Kanskje vil CEO spørre CIO «Hvordan vil prosjekt X påvirke vår virksomhetsarkitektur?» Vår påstand er at dersom CIOen ikke har fundert over dette spørsmålet, er vedkommende en del av problemet og ikke enn del av løsningen.

Hvorfor mener vi så at det er viktig å reflektere over dette? Arkitekturpraksis bedrives oftest i individuelle prosjekter og dette betyr at arkitektene er nødt til å fokusere på IT-arkitektur og de tekniske løsningene som blir anskaffet og implementert. Virksomhetene har i dag store krav til return-on-investment (ROI) eller krav fra eiere og myndigheter, og igangsetter prosjekter for å rette på de mest kritiske mangler og behov til enhver tid. Dette fører til kort planleggingstid og veldig ofte fokus på å finne en teknisk løsning fra en leverandør som har lykkes med tilsvarende prosjekter.

En arkitekturpraksis som benyttes i de enkelte prosjektene blir i stor grad fokusert på hvordan man løser prosjektoppgaven, og i liten grad hva man ønsker å oppnå med prosjektet. Slik ensidig operativ prioritering gir liten eller ingen mulighet til å vurdere verken helhet eller effektmål for virksomheten. Fokus for IT-arkitekten blir derfor å skadebegrense leveransene i prosjektet. Grunnen til at vi bruker begrepet skadebegrensende er at det ofte legges føringer i prosjektets mandat som gjør at arkitektene må prioritere å få til en teknisk implementering som passer inn i eksisterende miljø.

Dersom virksomheten har etablert en prosess for porteføljestyring og arkitekturspraksis inngår i denne, løftes fokuset til å vurdere hva som skal prioriteres av investeringer og prosjekter for å utvikle tjenester, innføre applikasjoner og IT-løsninger for virksomheten. Verdien av god arkitekturpraksis på dette nivået hentes ut ved at vi får et mer helhetlig og systematisk beslutningsunderlag før prosjekter igangsettes. Gjenbrukbare IT-byggeklosser på tvers av prosjektene kan kartlegges, og samlet resultat blir mer i tråd med virksomhetens forretningsmål. Om en virksomhet velger å innrette sin arkitekturpraksis på et operativ eller taktisk nivå,er knyttet til modenhet, kultur og hvor konkurranseutsatt selskapet er.

Alle virksomheter har en virksomhetsarkitektur, og i mange tilfeller er denne bygget opp gjennom 15-20 år preget av individuelle prosjekter, lite helhetstenkning og stor utålmodighet etter raske resultater. Dette er en årsak til at mange bruker begrepet «IT-siloer» eller «IT-gjeld» for å beskrive situasjonen virksomheten er i. Det kreves mot for å endre et slikt mønster og en slik kultur, kultur spiser som kjent strategi til frokost, og derfor er det viktig å være svært tydelig på hvorfor vi trenger å endre måten vi jobber på.
Fremtidens suksessfulle virksomheter blir de som best kan styre, tilpasse og optimalisere komplekse prosesser og IT, og dermed rask og effektiv dreie virksomheten mot et skiftende markedsbehov **. Selskaper som får strategisk verdi ut av IT har toppledere som setter krav til virksomhetsarkitektur og som sikrer resultater av arkitektur initiativer. Disse ser på arkitekturpraksis som et strategisk virkemiddel eller som en strategi i seg selv - Arkitekturpraksis som en strategi. *)  Virksomheter får dermed den arkitekturen de fortjener.

Kilder:
*) Enterprise Architecture as Strategy: Creating a Foundation for Business Execution, Jeanne W. Ross, Peter Weill, David C. Robertson.
**) IT I praksis 2011 fra DND