Gunnar Wille har laget TV-serier, skrevet og illustrert barnebøker, satt opp teaterstykker, skrevet og dramatisert radioteater, laget multimediahappeninger, og mere til. Han har bygget opp og leder utdannelsen av danske dataspillutviklere og -regissører. På ROOTS-konferansen i Bergen i april kan han lære deg å få de gode ideene.

Dundrende fiaskoer

Som kunstner arbeider altmuligmannen Wille gjerne med en blanding av alt sammen. Hans karriere inneholder i følge ham selv "store suksesser og dundrende fiaskoer". Hans to bidrag på ROOTS vil ligge i førstnevnte kategori.

Wille begynte å eksperimentere med datamaskiner allerede tidlig på 80-tallet.

- Noe av det første jeg gjorde da jeg etablerte utdannelsen på Filmskolen i 1992, var å innføre bruk av datamaskiner. Fra 1997 ble datakyndighet et krav, og da fikk vi en helt annen type studerende, med lyst til å eksperimentere med datamaskiner på alle måter.

- Etterhvert har jeg elever som også har brukt datamaskin til å utvikle motoren bak animasjonen. Utdanningen er blitt omdreiningspunkt for hele den teknologiske utvikling omkring animasjon.

- Er programvareutviklere og spillutviklere forskjellige mennesketyper?

- Helt klart. I utgangspunktet er det liten forskjell på å utvikle programvare for forretningsprogrammer og spill - begge er kreative prosesser. Men å utvikle dataspill og fortellinger som bruker datamaskinen til fortelling, krever jobb med innhold og kunstnerisk gemytt. Det spennende ved vår utdannelse er at vi smelter disse to feltene sammen, så kunstnerisk kreative folk arbeider sammen med teknologene. Det krever mennesker som kan samarbeide på tvers av deres kultur og kompetanse

Film henger igjen i det gamle

- Dermed får vi en ny og spennende medieutvikling, mens filmen egentlig henger igjen i det gamle: digitalisert, men med de samme prosesser.

- I Danmark utdanner vi regissører, spilldesignere, grafiske designere, spillprogrammerere - alle er spesialister innen sitt fag, og så skal de lære å arbeide sammen, og få dette til å smelte sammen til gode dataspill som er interessante og sjove å spille.

- Vi ligger fortsatt bak skjema når det gjelder levering av studenter til spilleindustrien, sier Gunnar Wille. Han mener at Norden er i ferd med å utvikle seg til spilleindustriens Hollywood.

- Pengene kommer ofte ikke fra Norden. Men veletablerte dataspillfirmaer i Danmark, Norge, Sverige og Finland leverer verdensmarkedet like kostbare spill USA. Man snakker om spill med investeringer på en halv milliard, forteller Wille.

- Potensialet er fortsatt stort. Spillutdannelsesstedene i Norden har en forpliktelse til å levere nye folk med nye ideer, ellers ville disse firmaene neppe overleve. Vi har muligheten, men man sitter ikke veldig trygt i salen. Derfor må vi gjøre dette enda bedre og enda større for å lykkes.

Kvinner og dataspill

Det danske utdannelsessystemet leverer 70 nyutdannede til spillbransjen hvert år. Av 140 studenter er det bare 10-15 jenter, noe Wille synes er "riktig ergerligt".

- Men inntil videre er dataspill ikke noe som tiltrekker kvinner, sier han. Det finnes kvinner blant grafikere, animatører og regissører. Men siden jeg startet denne utdannelsen, har antallet piker falt. Det er mange fordommer her; kvinner har fordommer om at spill bare er noe for menn som bare løper rundt og skyter og dreper. Det er helt feil. Vi må få kvinnelige kunstnere og idéutviklere til å forstå at dette er et medium som er minst like interessant som filmmediet.

- Men jeg tror det vil ta tid. Spillbransjen er svært interessert i ideer til spill som henvender seg til den andre halvpart av menneskeheten. Men hvis vi ikke kan få kvinnene selv til å gjøre det, blir det menn som gjør det, og det blir kanskje ikke så godt.

Idé- og konseptskaping med publikum

På ROOTS-konferansen kjører Wille en lengre tutorial i foredragsform, og en interaktiv master class senere på dagen.

- Forelesningen beskriver min personlige, kunstneriske erfaring fra idéutvikling. Jeg gjennomgår verktøy og strukturer og konsepter som vi bruker til å generere ideer på Filmskolen og i Spillakademiet. Dogmefilmkonseptet er ett eksempel på en idémaskin som genererer ideer meget effektivt.

- Master class med tilskuere er noe nytt jeg vil forsøke. Her prøver vi å omsette mine teorier i praksis. Jeg har god erfaring med idé- og konseptutvikling i mitt arbeid på Filmskolen og Spillakademiet. Master Class er en vanlig utfordring innen mange kunstneriske uttrykk, hvor skuespillere og musikere øver seg foran et publikum, og prøver forskjellige aspekter. Vi gjør kreativ idéutvikling tilgjengelig for tilskuere, og kan skape en diskusjon om å utvikle ideer.

- Og dette gjelder alt - også softwareutvikling. Hvilke metoder får frem ideer? Menneskeheten har utviklet ogforfinet denne kunsten i årtusener og forfinet.

- Kan man lære å få ideer?

- Det kan man...nok ikke. Noen får ideer, andre ikke. Forutsetningen er at du er en person som får ideer. Da kan du lære deg metoder for å få mange ideer på bordet, bearbeide dem, utvikle dem til nye ideer. Det noen av disse metodene jeg vil demonstrere.

Den fragmenterte fortelling

Den franske filmregissøren Jean-Luc Godard sa i sin tid at han likte at en film hadde en begynnelse, en midte og en slutt, men ikke nødvendigvis i den rekkefølgen. Wille har som kunstner lenge arbeidet med å overføre dette til multimedia, hvor mottageren mottar tilfeldige bruddstykker av fortellingen på film, TV, PC, PDA og andre medier.

- En fragmentert fortelling er lineær i sine fragmenter, men rekkefølgen som man mottar delene i bør være likegyldig. Det er denne form for fortelling som skal inn i dataspill. For å frigjøre seg fra filmen og bli noe nytt, må de finne en annen måte å lage fortellingene på.

- Sitcom-serier på TV er et godt eksempel på slike fortellinger, hvor du kan se hver enkelt lineære episode uavhengig av de andre. Men samlet oppstår en stor fortelling, i gode sitcoms.

- Hvis dataspillene kunne lære av det, ville vi få noen veldig interessante fortellinger inne i dataspillet, samtidig som det er et spill.

Kunst og politikk blir propaganda

På et av Gunnar Willes nettsteder, ink-a.dk, forteller han at "Kunsten skal settes fri, og i det øyeblikk man gjør det, risikerer man forferdelige ting. For kunstnere er det farlig med de budskap man usensurert kan komme til å sende avsted."

- Jyllandsposten viste hvor rett du hadde?

- Jo, vi har et glimrende eksempel på kunstnere som mer eller mindre bevisst har villet provosere, og så har satt en lavine i gang, som jeg ikke tror noen av dem hadde tenkt seg. Jeg syns ikke det er kunst. Og den aktuelle avisen var ute i et... uheldig ærend.

Frigjør ideene fra styrende filtere!

- Når jeg sier at kunsten skal frigjøre seg, så skal den også frigjøre seg fra politikk. Så snart du bruker din kunst i politisk ærend, blir det propaganda, og da er den ikke fri mer. Jeg mener ikke at en kunstner ikke skal være moralsk, men politisk kunst er katastrofal.

- Dette gjelder også noen av prosessene jeg snakker om i forbindelse med idéutvikling: For å kunne skape ideer, må man frigjøre seg fra alle former for styring, for at ideene skal kunne blomstre så fritt som overhode mulig. Man kan heller redigere dem senere. Men i den kreative prosessen er man nødt til å fjerne alle styrende filtre.