Hindrer utviklingen

– Vi har fortsatt en del av de samme problemene, konstaterer Laukholm.
– Arkivering av dokumenter som ikke er lineære har vi jo fortsatt store problemer med. Samfunnet mister mye verdifull kunnskap fordi vi ikke klarer å  bevare informasjon som ikke har en lineær representasjon. Våre nasjonale arkiver, mao vår nasjonale hukommelse, er ikke komplette. Gapet mellom hva som er arkivverdig og hva som blir arkivert vokser for hvert år.

Hvor mye skal de få vite om dine vaner?
Vi ser at mange digitale tjenester har blitt mer personorienterte, fordi vi lar de få lov til å lagre informasjon om oss og derfor kan fortelle oss ting som vi er interessert i. Det kan være bokanbefalinger fra Amazon, musikktilbud fra iTunes eller tilbud om filmer som vi ikke ante at vi kom til å like fra Netflix. Vi ser alle hvordan mulighetene er utnyttet i underholdningsindustrien, men andre områder er nok viktigere.
Informasjonsteknologi i moderne krigføring er et eksempel, og bruk i helserådgivning et annet. Laukholm er imidlertid mest opptatt av potensialet til å modernisere lære-
prosessene.

Det ligger store muligheter i persontilpasset informasjon innenfor alle disse områdene, men det er samtidig etiske utfordringer. Teknologien setter ikke begrensningene, men vi må gjøre det ved å velge hvor mye informasjon om våre personlige vaner vi er villig til å gi fra oss, for å kunne få utnyttet mulighetene.

Fri flyt
Det er for mange tilfeller der et foreldet lovverk og rigide tolkninger av dette skaper problemer. Et eksempel på dette er deling av pasientdata mellom sykehusene. Laukholm tror mange av oss vil være villig til å tillate nokså fri flyt av vår egen pasientinformasjon dersom dette kan føre til et bedre beslutningsgrunnlag for legen som står i akuttmottaket og skal ta beslutninger som kan være forskjellen på liv og død. Den enkelte får imidlertid ikke anledning til å ta dette valget. Noen velger for oss, og resultatet av feil valg er antikverte løsninger.
 
Et eksempel som viser hva som er mulig er Fishwrap-konseptet fra MIT. Dette er teknologi fra forrige århundre, der den opprinnelige ideen var å lage en bedre avis for nye studenter. Virkemidlet var å tilpasse visningen av innholdet til lesevanene til den enkelte studenten. Slik laget man en avis som fenget oppmerksomheten til en svært uensartet lesergruppe.  Teknologien er senere blitt videreutviklet og tatt i bruk i kommersielle aviser, men den tok aldri helt av.

Årsakene til dette er nok sammensatt, men trolig var det avgjørende at avisene ikke klarte å lage nye  forretningsmodeller som utnyttet mulighetene. Først nå, snart tjue år senere, ser vi at ukonvensjonelle forretningsmodeller blir prøvd også på dette området. Da dukker det opp et annet problem. Hvordan skal vi arkivere slike dokumenter, der hver leser har sin individuelle kopi?

Fra datid til fremtid
Det har ikke skjedd mye som ikke var mulig å forutse allerede da, men det som skuffer er kanskje at vi ikke har tatt i bruk de enorme mulighetene som ligger der. Teknologien er der, men mangel på forretningsmessig fantasi,  et utdatert regelverk og perspektivløs håndtering av personvernproblematikken har forsinket utviklingen.
– Ta for eksempel undervisning; norske forlag er livredde for å miste gullkalven sin, og ønsker seg ikke bort fra papirutgaven av bøker. Hvorfor ikke? Fordi de tjener pengene sine på papirbøker. Her ligger det enorme muligheter digitalt for å lage en helt ny opplevelse av undervisning, basert på hva eleven har skjønt og oppfattet, og hvor kjapt man derfor kan gå videre i pensum. Basert på digitale tester underveis, vil man enten få det man ikke helt skjønte repetert, eller man kan få nye og andre deler av pensum når dette vil falle naturlig. Bolker av digitale undervisningsbiter kan settes sammen til materiale som er tilpasset forutsetningene til den enkelte elev. Lærebokforlagene i USA er godt i gang, men her hjemme på berget virker få interessert. Her har vi knapt nok kommet til digitale bøker. Dette belyser litt av det jeg sa i ´97; Det er ikke alltid den beste teknologien som vinner.

Kunnskap er makt
Disse ordene var også noe Laukholm poengterte i ´97 og som har blitt ytterligere forsterket. Se bare på listen over de rikeste, så finner du store kunnskapsbedrifter som har gitt sine opphavsmenn enorme formuer. Microsoft, Oracle, Google, Amazon, Dell, Facebook og flere (Kilde; Forbes ”The Worlds Billionaires ” – March 2012). Kunnskap er makt, og makt er ofte penger.

Laukholm mener at den største utfordringen vi står overfor i Norge fremover er helsevesenet vårt.
– Mulighetene for behandling vokser og det gjør også kostnadene. Samtidig vokser antallet som trenger så vel komplisert behandling som pleie. Resultatet kan lett bli kostnader som kommer ut av kontroll. Her blir det nødvendig å utnytte potensialet i informasjonsteknologien for å holde tritt med etterspørselen, og det strategiske planverket for hvordan dette skal gjøres bør komme på plass snart, mener Laukholm.

Vi snakker selvsagt om digitale pasientjournaler som er tilgjengelig øyeblikkelig for den behandlende lege, og om GPS og RFID som verktøy for å forbedre livskvalitetene til demente pasienter og mange andre muligheter. Hva med en chip under huden som forteller deg om du er i ferd med å utvikle diabetes 2 eller andre helseforstyrrelser? Kanskje med en ferdig planlagt kost- og treningsplan tilsendt for å unngå diagnosen?

Arne Laukholm påpeker at vi allerede har fått ”smartere papir” i form av lesebrett, og vi ser alle at utviklingen raser videre. Kanskje derfor vi anbefaler en tur på EDOK i år også? Mer kunnskap og faglig påfyll. Kjente foredragsholdere skal spå om de neste 15 årene.
Vi sees!