Hvordan bruker statsministeren sosiale medier?

Det har gått veldig raskt.  I valgkampen 2005 var det ingen som snakket noe særlig om sosiale medier, i dag snakker alle om det. Sosiale medier har også gjort at partier og organisasjoner kan kommunisere bedre og involvere flere, og det er en stor fordel for demokratiet. Alle organisasjoner må forholde seg til sosiale medier. Det betyr ganske mye for samfunnet at ett enkelt menneske kan drive massekommunikasjon uten at det koster noe.

Hvilke fordeler og ulemper har det ført til?
Jeg ser ingen store ulemper med kanalen.  Men det er selvfølgelig en utfordring for de fleste organisasjoner og bedrifter og tilpasse seg sosiale medier i sin strategi, det er ikke bare en ny kanal, men også en annen måte å tenke involvering på.

Rundt 32 400 mennesker følger Jens Stoltenberg på Twitter. Twitrer han hver dag, morgen og kveld, eller tar han en turn i ny og ne?
Og over 70 000 følger han på Facebook. Som regel er han aktiv noen ganger i uken. Noen ganger bare leser han, andre ganger svarer han på spørsmål og deltar i debatt. Som andre avhenger aktiviteten av hva statsministeren gjør ellers. Han har jo ganske et tettpakket travelt program.

Merket dere flere interessenter etter askeskyen og Jens sitt Ipad –stunt i New York?
Det var jo en del oppmerksomhet rundt det, særlig i internasjonale medier. Saken viser egentlig hvor sterke de nye mediene er ved at et bilde på Flickr havner på CNN i løpet av noen få timer.

Hva med strategi og kjøreregler og hvordan blir det fremover ved neste valg?
Ja vi har det, men jeg er ikke så veldig stor tilhenger av å ha egne store planer og strategier for sosiale medier. Det må være en integrert tankegang i forhold til alt annet man driver med.  Det kan sikkert være lurt med egne kjøreregler, men det er jo ikke så stor forskjell på hvordan man skal oppføre seg på sosiale medier enn ellers i livet.