Kunnskap er en god historie

Konferansen fant sted i Handelshøyskolen BIs nybygg i Nydalen. Et imponerende byggverk, både arkitektonisk og kunnskapskonseptuelt - når man først fant det. Ingen skilt fortalte hvilket bygg det var, ingen gateskilt viste vei, og den nye T-banestasjonen hadde både fargerik design og lydinstallasjon, men ingen angivelse til hvilken side av perrongen man burde stå på.

Kanskje var alt dette gjort bevisst – som en subtil praktisk illustrasjon av viktigheten av å vite hvor man finner kunnskapen. Eller kanskje bygget bare var for nytt. Da universitetet i Oregon bygget ut, ventet man med å lage gangveier i tilknytning til nybygget, inntil sporene i sneen viste hvor folk mente det var raskest å gå.

Kunnskap kan formidles på forskjellige måter, noe ikke minst Stephen Denning både forklarte og beviste i sitt foredrag. Kunnskapsoverføring ved historiefortelling har utviklet seg til en egen disiplin, og har vist seg mer effektiv enn selv optimistene turde å håpe på.

En av Dennings første erfaringer var da Pakistan i 1998 søkte Verdensbanken om hasteråd i forbindelse med problemer med veidekket. Han var da i startgropen som kunnskapsforvalter i Verdensbanken. Med tradisjonelle metoder ville det vært et omstendelig og tidkrevende prosjekt å skaffe til veie støtteinformasjon og råd i form av rapporter, tabeller og tunge PowerPoint-presentasjoner.

I stedet brukte Denning Verdensbankens nettverk – og Internett - til å få veidekkeeksperter verden rundt til å fortelle Pakistan om sine erfaringer og anbefalinger. Deretter ble all denne informasjonen samlet og strukturert i en kunnskapsbase, for å løse fremtidige utfordringer på veidekkefronten. I tillegg blir historien brukt til å inspirere andre organisasjoner til å bruke kunnskapsnettverket på samme måte.

- Teknologi er et nyttig hjelpemiddel, men kunnskapsdeling er avhengig av et nettverk – en community – påpekte Denning.

Han understreket også ikke enhver historie passer, og at historier ikke passer til enhver anledning. Historiefortelling som virkemiddel forutsetter at man forstår det underliggende mønster. Springbrett-historier, som eksemplet ovenfor, må for eksempel være sanne, positive og uten forstyrrende detaljer – for å kunne inspirere til et hopp inn i handling.

Mona Skaret og Anne Line Wold fra Utdannings- og forskningsdepartementet fortalte Kunnskapstinget om en ny kunnskapssatsing fra departementets side – om enn fra den avtroppende statsråds side. Strategien innbefatter tre hovedelementer: et mer inkluderende kunnskapssamfunn, bedre samarbeid mellom utdanning og næringslivet, og flere lærende virksomheter.

Faktorer som god organisering, høyt ambisjonsnivå og høyt læringstrykk bidrar til å lykkes, men suksessen kan hindres av tilsynelatende uskyldige faktorer som den ironiske distanse som en del medarbeidere inntar til initiativer.

- Hver måned slurver byggebransjen for en milliard, fortalte Lars Chr Christensen i Selvaag Gruppen. Kanskje ikke så rart de satser en god del på effektiv kunnskapsforvaltning. Christensen hevdet at dårlig informasjonsutveksling koster USA 2 milliarder dollar årlig – igjen et beløp som burde anspore til en viss forbedring.

- Drep meg, statsråd, men ikke med omorganiseringer! Slik lød NORAD-informasjonssjef Jon Bechs omskriving av Snegle-Halles klage på serveringen hos Harald Hårdråde. Etter forrige omorganisering har UD overtatt mye av NORADs midler, og Norad er blitt kunnskapsorganisasjon. I det minste på papiret.

Kunnskapstinget bød også på en rekke andre foredrag og omvisning i BIs nybygg, som også inspirer til alt annet enn å studere. Ikke minst bød Kunnskapstinget på en anledning til å pleie sitt kunnskapsnettverk – til tross for Internett og Google er det fortsatt nyttig å vite hvem som vet noe.