En app har som kjent store fordeler framfor mobilt internett. Men hva skjedde med apps for Java Micro Edition (ME)? Er Java ME noe vi bør begrave fortest mulig?

For noen år siden støttet alle telefoner med respekt for seg selv Java ME. Det gjør de faktisk fortsatt. Bortsett fra iPhone. Og Windows 7-telefoner, selv om C# er nesten identisk med Java. Men både Android-telefoner, Blackberry og majoriteten av de andre telefonene støtter Java ME. Og ikke minst, Java ME er kanskje den eneste muligheten for å kjøre apps for såkalte «funksjonstelefoner» (eng: «feature phones»), altså telefoner som ikke er smarttelefoner.

I 2009 stod funksjonstelefonene for 83 % av nysalget i USA (kilde: Wikipedia). I 2011 er rundt 70 % av alle telefonene i Norge funksjonstelefoner. Men er funksjonstelefonene en døende rase? Kommer alle i framtiden heller til å bruke smarttelefoner?
Personlig har jeg smarttelefon. En Sony Ericsson Xperia Arc med en fantastisk fargeskjerm, WLAN, 4G og en mengde apper som jeg har lastet ned fra Android markets. Jeg brukte den flittig til å følge med på nyheter om den siste tids tragiske hendelser.

Men, som telefon var min gamle Sony Ericsson C901 langt bedre! Den hadde taster og jeg kunne slå opp en kontakt med to tastetrykk uten å måtte lete gjennom menyer og treffe søkefelt på en trykkfølsom skjerm. Og den fungerte fint selv om skjermen var full av regndråper fra det norske sommerværet. Og jeg slapp å lade den hver dag.

Derfor tror jeg at telefoner som Motorolas i886 kommer til å være populære i lang tid framover. Den har ikke trykkfølsom skjerm, og den kan heller ikke laste ned apper fra Android markets. Men den kan kjøre Java ME apps.

Vi i Systek utvikler tjenester for store kunder som skal treffe hele sitt marked.  Jeg tror at slike som oss må løfte blikket utover Android og iPhone og utvikle tjenester og apps som kan kjøre både på gårsdagens og morgendagens funksjons- og smarttelefoner.