Kule uniformer og flygende biler!
Atle Skjekkeland, er norsk og nestleder (Vice President) i Association of Image and Information Management, AIIM, - en interesseforening for brukere og leverandører av informasjonsløsninger. AIIM som ble startet i 1943 har 50 000 medlemmer og et kursprogram som Atle har vært arkitekten bak. Atle leder også AIIMs nye ’Market Intelligence Division’, og er for tiden bosatt i Washington DC.
”Informasjon er våpen”
Informasjon kan brukes som et våpen for å øke en bedrifts eller persons konkurransefortrinn eller for å svekke motstandere.
En bedrift kan tilby bedre produkter med økt kunnskap om kundenes holdninger, erfaringer, og familie situasjon. Se på valget
av den amerikanske presidenten, påpeker Skjekkeland, det er et godt eksempel på at informasjon brukes for å svekke sjansene
til en kandidat. Det var tidligere i høst mye snakk om Sarah Palins hemmelig epostkonto, og Obama har ofte referert til informasjon
om hvordan McCains har støttet Bush de siste årene selv om McCain prøver å distansere seg fra Bush.
Kan informasjon forandre virkeligheten?
Vi vet om mange eksempler på at informasjon kan forandre virkeligheten; Vi trodde jorden var flat og det var bra å miste blod
hvis du var syk... Kunnskap og informasjon har nå forandret vårt syn på dette. Og internett har forandret verden, igjen, med
global tilgang til personer og informasjon, så nå har verden blitt flat igjen!
Skjekkeland tilføyer at organisasjoner bruker informasjon for økt verdiskaping og innovasjon. Se på butikk-kjeden BestBuy
i USA, som har en IT-support som heter Geek Squad. Her kan de ansatte selv oppdatere informasjonen i servicemanualer basert
på erfaring og kunnskap som gjør at alle lærer av hverandre. Ikke bare gir dette bedre kundesupport for BestBuy, men de ”fanger”
og aggregerer kunnskapen hos de ansatte.
Og fallgruvene er…
En flat verden med tilgang til internett fra jobb, hjem, telefon, bil, fly, og butikker gjør det vanskelig for mange mennesker
å skille mellom jobb og privatliv. Du er ”koblet” til jobben store deler av døgnet, og du bruker ofte de samme kommunikasjonskanalene
for å koble deg til familien. Eksemplene kjenner vi jo til; epost, FaceBook, og Flickr. Skjekkeland innrømmer at han selv
ofte bruker mobilen til å sjekke epost, avtalebok, selv til og fra sengekanten...
En annen fallgruve er at vi i stadig større grad bruker informasjon vi finner på nettet uten å kontrollere kvaliteten. Ta et eksempel; stadig flere organisasjoner bruker nå Wiki løsninger (på samme måte som med Wikipedia) for bedre samhandling og oppdatering av informasjon, men dette betyr også at virkeligheten blir det som folk flest er enige om! En 10-åring kan i prinsippet korrigere informasjon skrevet av en professor, som gjør at vi som informasjonsmedarbeidere i stadig økende grad må kontrollere kvaliteten og relevansen av informasjonen vi finner.
Kostnader og risiko – bedre bruk av datafangst og informasjon
Tradisjonelt har informasjonsteknologi blitt implementert for å øke effektiviteten eller redusere kostnader. Men vi ser i
økende grad at informasjon brukes til å redusere risiko. Etter 9/11 her i USA startet Homeland Security et stort prosjekt
for å samle all relevant informasjon for bedre tilgang fra ulike byråer. Se på CIA’s Intellipedia løsning som nå er tilnærmet
lik Wiki, men for bedre samarbeid og informasjonsflyt innen etterretningstjenestene. Målet er at det skal bli enklere å få
tilgang til korrekt informasjon på tvers av alle avdelinger, men også lære av hverandre.
Banker bruker informasjon om deg og dine vaner for å stoppe misbruk av kort. Noen av de kontrollerer all bruk av ditt kort mot din profil, og tidligere kjøp. Som eksempel kan jeg nevne at banken min ringte meg for noen måneder siden mens jeg var England. Hvorfor? Fordi de registrerte at mitt Amerikanske kredittkort ble brukt på Internet, til å kjøpe ting som jeg vanligvis ikke kjøper…
Skrekkeksempler
Myndighetene og mange bedrifter kan i dag nesten samle for mye informasjon om deg. De vet hva du tjener, hvor du bor, hva
du liker å kjøpe, hvor du befinner deg via mobiltelefonen, osv. Mange av oss har små problemer med dette så fremt myndighetene
og bedrifter ikke misbruker denne informasjonen. I USA etter 9/11 er vi ofte villige til å godta mer overvåking hvis dette
bedrer sikkerheten. Skjekkeland sier Georg Apenes i Datatilsynet har et bra skrekk-eksempel; Hvis Norge var okkupert igjen
av en fremmed statsmakt, - ville vi klare å gjøre noe motstand med all eksisterende overvåking og informasjon ...?
Bra og positivt!
Informasjonsteknologi bedrer vår evne til å ta beslutninger på bakgrunn av bedre tilgang til informasjon. Du kan bruke mobiltelefonen
til å finne butikker og tjenester når du er på reisefot, en student kan bruke internett for research, leger kan bruke avanserte
CAT skannere til å få bedre informasjon om din helse, en bank kan hindre misbruk av kredittkort ved hjelp av din brukerprofil,
en leverandør kan skreddersy produkter og tjenester ved bedre informasjon om kundene, flyplasser kan bruke skannere som via
kameraer og sensorer analyser en persons reaksjonsmønster og fremtoning i sikkerhetskontrollen for å finne mulige terrorister,
osv. Skjekkeland mener at noe av dette sikkert kan virke skremmende, men god informasjon er økt kunnskap så lenge dette ikke
misbrukes.
Eksempler på nye arbeidsmodeller og teknologiske løsninger
Introduksjonen av datamaskiner i organisasjoner på 80-tallet fokuserte på økt individuell produktivitet, og vi i AIIM kaller
denne fasen for ”Islands of Me”. Neste fase er ”One Way Me” der informasjonen fremdeles finnes i siloer, men ansatte er nå
mer på oppdagelsesreise for økt informasjon. På 90-tallet begynte mange bedrifter å se verdien av Knowledge Management (KM)
eller “Team Me” der fokus var min rolle i en større sammenheng. Viktige IT verktøy er epost, forum, Instant Messenger, osv.
Neste fase er “Proactive Me” som er starten på å alltid være tilgjengelig. Mange kaller dette ”Enterprise 1.5” med IT verktøy som portaler, Social Networking, og agenter som gjør oss oppmerksomme på relevant informasjon. Vi ønsker bred tilgang til informasjon, og ansatte er motivert til å gå ut i en online-verden for å finne nye nettverk og kunnskap. I fasen ”Two-way Me” dannes online-samfunn og grupper hele tiden for økt samhandling og kunnskap, og KM ses på som et strategisk mål. Vi ser i denne fasen økt fokus på kollektiv intelligens, og neste fase ”Islands of We” bygger videre på dette med identifisering og aggregering av verdifull informasjon og kunnskap.
“Extended Me” eller Enterprise 2.0 (her kom Star Trek inn i bildet! Red.anm.)er nå siste fase. Målet er økt samarbeid på tvers av organisasjoner og viktige IT verktøy er Wikis, Blogs, RSS, Social Bookmarking og Social Voting/Ranking. Vi skal lære av hverandre og vi skal bli oppmerksomme på verdifull informasjon i stedet for å måtte gå ut å lete etter dette. BestBuy’s Geek Squad er et eksempel på en ”Extended Me” arbeidsmodell og forfatteren Don Tapscott av boken ”Wikinomics” kaller dette ”The Wiki Workplace”.
