Om Dataforeningen

Den Norske Dataforening (Dataforeningen) er Norges største IT-faglige forening - et åpent, frittstående forum av og for IT-profesjonelle og avanserte IT-brukere. Dataforeningen skal være et samlende fagmiljø for utøvere og brukere av IT-fagene. Foreningens mange fora og arrangementer skal være den foretrukne møteplass for styrking av egen kompetanse og for kompetanseoverføring og erfaringsutveksling med likesinnede.

Dataforeningen ser det som sine viktigste oppgaver å:

• skape kontakt og fremme utveksling av kunnskap, erfaringer og synspunkter mellom personer og virksomheter som gjennom sitt yrke eller personlige interesse er opptatt av de faglige sidene ved informasjonsteknologi og databehandling.
• belyse problemstillinger vedrørende informasjonsteknologi og databehandling overfor norske offentlige myndigheter, andre faglige sammensluttninger og allmenheten, bl.a. for å bidra til at det generelle kunnskapsnivået om IT heves.
• sette lys på de menneskelige, organisasjonsmessige og samfunnsmessige konsekvenser av informasjonsteknologien.

Hva Dataforeningen gjør
Dataforeningen er aktiv over hele Norge. Foreningen er delt opp i ni distriktsforeninger som har ansvar for aktiviteter i sitt distrikt. Hver distriktsforening har et styre av frivillige tillitsvalgte, og flere faggrupper. Faggruppene er interessegrupper for spesifikke tema hvor medlemmene som ønsker kan delta. Dataforeningen har et omfattende faglig tilbud til sine medlemmer. Hvert år arrangeres rundt 70 kurs, konferanser, utstillinger og seminarer, fra halvdagsseminarer til konferanser som strekker seg over flere dager. Samtidig arrangeres det mer enn 90 medlemsmøter i året, ofte i regi av faggruppene.

Dataforeningen er høringsinstans for myndighetene innen datafaglige spørsmål. Foreningen er også representert gjennom sine aktive medlemmer i offentlige utvalg, samt i samarbeid med andre organisasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

Dataforeningen representerer Norge i den internasjonale sammenslutningen av dataforeninger -"International Federation for Information Processing" (IFIP), i den europeiske sammenslutningen av dataforeninger - "Council of European Professional Informatics Societies" (CEPIS), og i den nordiske dataunion (NDU).

Hva Dataforeningen er
Dataforeningen har i dag ca. 9.500 medlemmer og er i utgangspunktet en forening for IT-profesjonelle, men foreningen er allikevel åpen for alle uten spesielle krav til kvalifisering. I de siste årene har utviklingen i bruken av informasjonsteknologi i samfunnet vært i en formidabel vekst, og Dataforeningen har i den perioden vokst betydelig i medlemsantall og i bredde til å omfatte IT-brukere innen en rekke bransjer og næringer i tillegg til de IT-profesjonelle. Denne utviklingen vil antageligvis bare forsterkes i de neste årene.

Dataforeningen har rustet seg for å møte denne utviklingen, og foreningen satser betydelige ressurser for å tilby disse nye medlemsgruppene et bredt og godt faglig tilbud, enten direkte eller gjennom samarbeid med andre foreninger og organisasjoner.

Ungdom er en ny målgruppe for Dataforeningen og det bygges opp aktiviteter og tilbud til ungdom over hele landet.

Dataforeningens mål:

• Å GI MEDLEMMER ET TILBUD OM FAGLIG OPPDATERING OG KOMPETANSEUTVIKLING
  Dette innbefatter kurs og konferanser, ulike faglige nettverksaktiviteter og utvikling av kompetansefremmende aktiviteter, også samarbeid med andre.
• Å BELYSE BRUKSNYTTE OG -VERDI AV IT
  Dette innbefatter framhenting og formidling av kunnskaper og synspunkter i forhold til hvordan IT kan forbedre lønnsomheten og/eller konkurransedyktigheten til norsk næringsliv og offentlig virksomhet.
  Aktivitetstyper er prosjekter, fagutredninger og debattopplegg på tvers av bransje- og yrkesgrenser.
• Å FORESTÅ FAGLIG INFORMASJONSVIRKSOMHET
  Ved siden av utstrakt kurs- og konferanseaktivitet innbefatter dette informasjonsformidling i fagpressen, utgivelse av eget medlemsblad, fagbøker og rapporter.
• Å VÆRE EN HØRINGSINSTANS
  Foreningen er høringsinstans for offentlige utredninger hvor IT og/eller konsekvensene ved bruk av IT blir vurdert.
• Å ARBEIDE FOR SAMFUNNSMESSIG ENGASJEMENT
  Generell informasjon om utviklingen innen IT og markering av synspunkter overfor offentlige myndigheter og allmennhet på samfunnsmessige konsekvenser av IT.

Historikk
Dataforeningen er i dataperspektiv en gammel forening med røtter helt tilbake til begynnelsen av 50-årene. Det begynte med «Hullkortklubben Team» i 1953, som senere ble Norsk Databehandlingsforening /DBF). I 1960 ble Norsk Selskap for Elektronisk Informasjonsbehandling (NSEI) grunnlagt. De to foreningene eksisterte lenge side om side og fylte hver sine behov.

NSEIs medlemmer kom fra typiske utviklingsmiljøer, som universiteter, forskningsinstitusjoner og større EDB-avdelinger.

DBF var en mer anvendelses- og systemorientert, og hadde sin forankring i bedrifter og virksomheter som primært brukte EDB til administrativ databehandling.

Disse to viktige impulsene for norsk industri og forskning løp lenge side om side, til felles interesser forente dem og de til slutt smeltet sammen til en forening i 1976 - Den Norske Dataforening.

Foreningen har fulgt samfunnets og edb-ens utvikling i disse årene, fra den gang EDB ble forbundet med store, mystiske maskiner, til dagens situasjon der man snakker om informasjonsteknologi og fokuserer på løsninger og anvendelser.

Distriktsforeninger og styrer i foreningen
Den Norske Dataforening er en landsomfattende organisasjon inndelt i 9 distriktsforeninger. Under enkelte av distriktsforeningene finnes det en eller flere lokalavdelinger. Distriktsforeningene tilpasser og iverksetter foreningens strategi og aktiviteter i sitt distrikt.

De ni distriktsforeningingene er:

• Dataforeningen Østlandet
• Dataforeningen Sørlandet
• Dataforeningen Rogaland
• Dataforeningen Bergen-Hordaland
• Dataforeningen Nordvestlandet
• Dataforeningen Trøndelag
• Dataforeningen Nordland
• Dataforeningen Troms
• Dataforeningen Finnmark

Styrer, Dataforeningens sentralstyre og Dataforeningens landsmøte
Hver distriktsforening har et eget styre av tillitsvalgte. Lederene i de ni distriktsforenings-styrene representerer sitt distrikt i Dataforeningens sentralstyre.

Det årlige landsmøtet er foreningens øverste organ. Her vektlegges den faglige og organisasjonsmessige debatten. På landsmøtet velges lederen for Den Norske Dataforening, som også er leder for Dataforeningens ledernettverk.

Faggrupper
I hver distriktsforening er det flere faggrupper som drives av ildsjeler blant medlemmene. Det er i faggruppene at det faglige arbeidet i Dataforeningen er forankret og hvor den faglige kompetansen som foreningen innehar blir forvaltet. Det finnes i dag rundt 60 faggrupper på landsbasis som hver tar opp fagtema av interesse for medlemmene.

Dataforeningens betydning for samfunnet
Dataforeningen legger vekt på å spille en betydelig rolle i utviklingen av samfunnets bruk og holdning til informasjonsteknologi. Foreningen utøver sin samfunnspåvirkning gjennom ulike aktiviteter, bl. a. ved å ta opp aktuelle problemstillinger til debatt og stille de riktige spørsmål i den pågående samfunnsdebatt gjennom media, på medlemsmøter, IT-politiske seminarer, ved å avgi høringsuttalelser, deltagelse i offentlig utvalg og kontakt mot offentlige myndigheter og politikere.

Utvalg og råd
Foreningen har IT-politiske utvalg som rådgivende og utførende organer for å sette fokus på prioriterte områder som f.eks. telepolitikk, utdanning og forskning. Disse utvalgene bidrar til å sikre at foreningen fremstår med faglig velfundert holdninger og meninger. Utvalgene sammensettes av medlemmer med fagkunnskap og erfaring innen sine områder og med en bredde som er representativ for foreningens medlemsmasse.

Støttespiller
Dataforeningen er også med på å påvirke og bidra i gjennomføring av tiltak for nasjonale handlingsplaner. Noen eksempler her er «regjeringens handlingsplan mot vold i bildemediene» - hvor Dataforeningen utarbeidet et veiledningshefte for foreldre og lærere «foreldre, barn og data».

Et annet eksempel er Datakortet som er med i KUFs handlingsplan for IT i norsk utdanning 96-99. Dataforeningen står bak innføring av Datakortet i Norge. Målet med kompetansebeviset Datakortet er å heve datakompetansen for den alminnelige databruker. Datakortet er en felles-europeisk kompetansenorm.