Program - eHelse 2013


Tirsdag 23. april

08.00 Registrering
09.00
Åpning og velkommen
Jon Tysdahl, Evry og leder for Programkomiteen
09.10 Lytt, del, delta og tenk nytt! Det gir gode og effektive løsninger
Maria Gjerpe, lege, helseblogger, forfatter og grunnlegger av HelseTanken
De er eksperter. De vil samarbeide. De er utålmodige. De er pasienter. De kan være med på å utvikle gode, helhetlige helsetjenester. Hvordan skal vi få tilgang til deres kunnskap? Vi snakker mye om det nye buzz-begrepet Helse 2.0 der pasientkunder, partnerskap og teknologi er grunnsteiner.
09.30 Kaffepause
  MENNESKER LØSNINGER

Ditt skreddersydde helsevesen En journal - løser alt
09.45 Legekontor på innerlomma
Tore Tennøe, Direktør, Teknologirådet
Vi kan i dag enkelt og rimelig kjøpe godkjent tilleggsutstyr til mobiltelefonen, som kan gjøre medisinske målinger. For pasienter med diabetes, hjerteproblemer eller en mistenkelig føflekk er dette gode nyheter. Men hvem skal motta våre helsedata - fastlegen, pasientnettverk, private klinikker eller supermaskiner som IBMs Watson?
09.45 Én innbygger – én journal, veien videre
Tor Eid, Prosjektleder, Helse- og omsorgsdepartementet
Stortingsmelding nr. 9 ”Én innbygger  - én journal” er den første storingsmelding om IT i helse- og omsorgssektoren. Meldingen klargjør målene og viser retningen for IT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren. Hvordan vil myndighetene følge opp stortingsmeldingen?
10.05 Blir pasientene sin egen e-lege - og har myndighetene en rolle?
Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør, Statens Legemiddelverk
En pasient som skal være sin egen e-lege må kunne stole på at den informasjonen han søker er riktig. I vrimmelen av alle tilbud og muligheter er det nesten umulig å vite hva som er bra og hva som ikke er bra. Kan myndighetene bidra til kvalitetssikring?
Myndighetene leverer verdifull informasjon om legemidler og de utarbeider retningslinjer. I fremtiden bør dette utnyttes enda bedre enn i dag.  
10.05 En journal - en reise med mange teknologiske muligheter
André Barkhald, Virksomhetsarkitekt, Sykehuspartner
Når store og komplekse oppgaver skal løses, er det ofte mest hensiktsmessig og effektivt å samle innsatsen om felles hovedmål. Hovedmålet må derfor ha en beskrivelse som er overordnet slik at den samler til felles innsats, fleksibel slik at nye muligheter fanges opp, men også konkret nok til å synliggjøre delmål underveis.
Hvordan kan utfordringen med en slik Kinderegg tilnærming løses?
10.25 Mitt eget hjemmesykehus
Marit Halvorsen, Professor, Institutt for offentlig rett, UiO
Dialysebehandling er et eksempel på hva slags behandling som under gitte omstendigheter kan være godt egnet til å flyttes fra sykehus og hjem. Bedre livskvalitet, bedre behandling og bedre overlevelse for pasienten og stor økonomisk gevinst er godt dokumentert. Ny datateknologi kan brukes til å kvalitetssikre og trygge hjemmebehandlingen. Hvorfor i all verden skjer det ikke noe?
10.25 Pasientopplevelser i en fragmentert helsetjeneste
Else Støring, Seksjonssjef Kreftlinjen, Kreftforeningen
Å være kreftpasient oppleves tøft i forhold til å ha en alvorlig sykdom. I tillegg er ikke «veiene» de skal gå like enkle. Henvisninger sendes, men hvor er de egentlig? Hvem har egentlig ansvar for meg? Hvem kjenner meg?
 
10.45 Pause
11.00 eHelse gir tillit. Tillit gir god helse!
Kjersti Vardeberg, seksjonsleder, TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser, Sunnaas sykehus HF
TRS kompetansesenter ved Sunnaas har benyttet webbasert sikker kommunikasjonskanal med brukere i 7 år. Brukerne kan henvende seg og få svar via sikker e-post, få tilsendt rapporter og epikriser, og lese og kvalitetssikre egne journalopplysninger. Erfaringene er i hovedsak svært gode, sett både fra brukernes og fra fagpersonenes side.
11.00

Felles journal for sykehus og primærleger - en historie fra virkeligheten
Benny Eklund, Landstinget, Uppsala län
I Uppsala beslutade man att all sjukvård i länet skulle följa konceptet ”En journal – En patient”. Under 2007 gick primärvården över till samma system som sjukhusen hade. Det betydde att man lämnade ett journalsystem som var specialgjort för primärvård. Å andra sidan fick man ett gemensamt system. I dag är det en stor offentlig vårdgivare och ca 25 privata vårdgivare som har en gemensam journal.

11.20 Helse opp i skyene
Flemming Hegerstrøm, CEO, Hospital IT AS
Mangel på ressurser i kombinasjon med  ny brukervennlig teknologi endrer måten vi som borgere forholder oss til  helse og egenomsorg. Dette er et globalt fenomen som utfordrer og endrer profesjonenes og organisasjonenes rolle og  handlingsrom. Ny teknologi og anvendelse kjenner ingen landegrenser  og vi som forbrukere og borgere har en enorm mobilitet til å omstille oss raskt. Dette øker mulighetsrommet og endrer innflytelse og utøvelsen av et av våre viktigste samfunnsgoder.
11.40 Debatt.
Deltakere: Tore Tennøe, Steinar Madsen, Kjersti Vardeberg, Flemming Hegerstrøm
11.40 Debatt
Deltakere: Tor Eid, André Barkhald, Else Støring, Benny Eklund
12.10 Lunsj
  Pasientens krevende roller Struktur eller fritekst

13.00

Pasientvurderinger på nett: nyttige eller verdiløse?
Lars Haakon Søraas, grunnlegger, Legelisten.no AS
Legelisten.no ble lansert i mai 2012 og har blitt gjenstand for mye debatt. Siden lansering har tjenesten hatt over 750 000 besøk og ca. 20 000 nordmenn har vurdert sin fastlege. Mens pasienter stort sett har omfavnet tjenesten, har mange leger og Legeforeningen vært kritiske. Vi forsøker å besvare spørsmålet mange har stilt seg: Har anonyme pasientvurderinger på nett noen verdi?
13.00 Fra blokk til byte. E-resept –  mer enn strøm på papiret?
Ole Andreas Bjordal, Ganddal Legesenter
E-reseptløsningen er nå utbredt i hele Norge og de fleste av landets leger utenfor helseforetak har tatt i bruk løsningen.
13.20 Brukerbasert utvikling av mobile selvhjelpsverktøy innen diabetes
Eirik Årsand og Astrid Grøttland, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin
Vårt forsknings- og utviklingsteam har de siste 10 årene jobbet med å skaffe kunnskap omkring hvordan man kan bruke mobile teknologier til å forberede mennesker med diabetes sin hverdag og helse. Vi har utviklet Diabetesdagboka både for type 2 og type 1 diabetes, og brukt denne til forskning på brukerbehov, foretrukket design, brukeropplevelse og medisinske resultater ved bruk av mobile systemer for selvhjelp.
13.20 En evig FEST?
Tor-Arne Eeg Vilnes, seksjonssjef, Statens Legemiddelverk
I forbindelse med e-resept har Legemiddelverket utarbeidet FEST; Forskrivnings- og ekspedisjonsstøtte. FEST brukes i dag av alle fastleger som grunnlag for forskrivning, og skal tas i bruk i sykehus. Opprettelse og vedlikehold av et slikt sentralt grunndataregister og felles struktur byr på store utfordringer og muligheter.
13.40 Kritisk informasjon i nasjonal kjernejournal
Eirik Nikolai Arnesen, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet
Nasjonal kjernejournal skal øke pasientsikkerheten gjennom å gjøre informasjon om bl.a. utleverte legemidler, kontakt med spesialisthelsetjeneste og kritisk informasjon tilgjengelig på en trygg måte. Kritisk informasjon omfatter allergier, kritiske tilstander, anestesiproblem m.m. Innlegget presenterer arbeidet med å etablere en dokumentasjonsstandard for strukturert dokumentasjon av kritisk informasjon.
13.50 Pause 14.00 Pause
14.05 Bedre behandling og arbeidsflyt med ny teknologi
Wasim Zahid, Lege og forsker, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet
Leger og sykepleiere i helsevesenet føler at IT-løsningene er en sinke i arbeidshverdagen. De ulike systemene i de ulike institusjonene er ikke kompatible med hverandre og selv innenfor samme sykehus snakker ikke de kliniske programmene sammen. Mye må føres for hånd, skrives inn på PC, skrives ut på ark, og igjen for hånd på et annet dokument. Dette krever tid og øker risikoen for menneskelig feil. Bedre systemer kan gjøre arbeidet mer effektivt og øke tryggheten for pasientene.
14.15 Standardisering, utfordrende men nødvendig
Vigdis Heimly, Helsedirektoratet
Standardiseringsarbeidet innenfor Helseinformatikk har en mer enn 20 år lang historie i Norge. På mange områder har Norge vært et foregangsland innenfor standardiseringsarbeidet, men det har også vært mange utfordringer og utbredelsen av standarder er tid- og ressurskrevende. Hvilket fokus bør standardiseringsarbeidet ha videre fremover og hvordan skal det forankres i sektoren? Helsedirektoratet har nylig utarbeidet en ny standardiseringsstrategi som vil bli presentert.
14.25 Hvordan bruker pasientene personvernombudet?
Heidi Thorstensen, Personvernombud, Oslo Universitetssykehus
For å kunne utøve sine rettigheter, må den enkelte være informert om at slike finnes. Nye gode formål og registre har i begrenset grad fokusert på hvordan informasjon om rettigheter skal formidles til befolkningen. Dette samt stor tillit til det norske helsevesen medvirker til at volumet av henvendelser er begrenset.
14.35 Anpassningar av Autonomy IDOL för medicin, hälsa og vård
Robin Melin, Sales Executive, HP Autonomy
Ett av de mest intressanta användningsområdena av IDOL är analys av ostrukturerad data. I dagens sjukvårdssystem så har vi mängder av journalanteckningar. I den här presentationen visar vi exemepl ifrån verkligenhen på hur dessa anteckningar effektivt kan användas för predektiv analys och hur de kan få ett ännu större värde med hjälp av SNOMED. Har även tänkt att exemplifiera med någon kort demo.
14.55 Hvordan håndtere strukturert informasjon i neste generasjon EPJ?
Sigurd From, Utviklingsdirektør, DIPS ASA
Arketyper er et relativt nytt konsept som muliggjør håndtering av strukturerte informasjon i EPJ-systemer på en standardisert måte. Dette foredraget belyser hva arketyper er og hvordan arketyper kan benyttes ved implementering av strukturert informasjon i EPJ. Eksempler er hentet fra DIPS Arena - neste generasjon DIPS EPJ/PAS. Til slutt diskuteres hvilke muligheter bruken av arketyper vil kunne få for enklere utveksling av strukturert informasjon mellom enhetene i helsevesenet.
14.55 Debatt
Deltakere: Wasim Zahid, Eirik Årsand, Heidi Thorstensen
15.15 Debatt
Deltakere: Tor-Arne Eeg Vilnes, Vigdis Heimly, Sigurd From
15.45 Slutt 16.00 Slutt

 

Onsdag 24. april

  

  MENNESKER LØSNININGER
08.00 Registrering

Mer teknologi - dårligere
pasientsikkerhet?
Teknologiske drivere
09.00 Alt du ville vite om feil i helsetjenesten, men ikke turde å spørre om
Anders Baalsrud, leder stab Pasientsikkerhet, Oslo Universitetssykehus
Helsetjenestene er risikovirksomheter. Ikke fordi de er dårligere organisert enn annen virksomhet, men fordi helsetjenestene utfører undersøkelse og behandling som medfører risiko og som utføres av feilbarlige mennesker. Oslo universitetssykehus har metodikk for å fange opp vesentlige deler av denne risiko.
IKT er helt åpenbart en avgjørende forutsetning for bedre sikkerhet i helsetjenestene. Samtidig introduserer IKT i seg selv flere nye typer risiki som vi bare i noen grad har kontroll på. IKT er en forholdsvis ung helseteknologi i motsetning til andre typer teknologier og er blant annet av den grunn mindre lovregulert enn øvrige teknologier. Likevel er – og må være – teknologien underlagt de samme typer forsvarlighetskrav og meldeplikter som gjelder for helsetjenestene generelt.
09.00

A comparative look at the state of EMR Adoption in Europe
Uwe Buddrus, Managing Director, HIMSS Analytics Europe
An introduction to key healthcare IT concepts for complex healthcare processes management together with an indication of the current state of use in Europe.
Concepts under review are:
•    CLMA – Closed Loop Medication Administration
•    CDSS – Clinical Decision Support Systems
•    mHealth – use of mobile technology in healthcare and the acute hospital setting
•   CDMS – Chronic Disease Management Systems

09.20 Posisjonering og sporing som verktøy for å bidra til ”styrt produksjon av helsetjenester”
Øivind Riis, IKT Utviklingssjef, Sykehuset i Østfold
Posisjonering og sporing av objekter (personer og utstyr) gir grunnlag for å sammenestille data for å kvalitetssikre pasientforløp m.h.p. logistikk, medisinsk kvalitet og økonomi.
Funksjonaliteten kan realsieres ved å komplettere  helseteknologi med eksisisterende teknolgi, evt. med mindre tilapsninger, som anvendes i andre samfunsssektorer enn helsevesenet.
09.40 Risikabel kommunikasjon i helsetjenesten?
Kari Jussie Lønning, Fagsjef/lege, Legeforeningen
Kvaliteten på henvisninger og epikriser som sendes mellom første- og annenlinjetjenesten er viktig for den prioritering og oppfølging pasientene får. Hvordan arbeides det for kvalitetssikring og videreutvikling av disse kommunikasjonsveiene? Er det andre kommunikasjonskanaler som i tillegg eller i stedet kan bidra til å styrke kvaliteten og sikkerheten i samarbeidet mellom behandlingsaktørene i helsetjenesten?
09.40 Kan superdatamaskinen Watson brukes til noe nyttig innenfor helse?
Martin Ringel, Sr. Teknolog, IBM
I 2011 laget IBM superdatamaskinen "Watson" som vant over menneske i en anerkjent spørrekonkurranse. For
å få til dette måtte systemet kombinere språkforståelse, statistikk, finne og omdanne strukturert/ustrukturert data
til nyttig informasjon. Det antas at akkumulert medisinsk kunnskap dobles hvert femte år, og innen for noen
medisinsk felt oftere. Det er en stor utfordring for medisinsk personell og holde seg oppdatert på dette. Vil
videreutviklingen av Watson teknologien kunne være en assistent og verktøy for leger for å hjelpe til med å stille
diagnoser?
10.00 Kaffepause
10.15 Glemt av sykehuset?
Toril Karin Orrestad, spesialrådgiver/prosjektleder, Helse Sør-Øst RHF
I en rekke medieoppslag i 2011 ble pasientskjebner omtalt under overskriften ”Glemt av sykehuset”. Det ble fortalt historier om pasienter som ”ble borte” i systemene og som ikke fikk behandling i tide. Bakgrunnen for oppslagene var åpenhet om de interne revisjoner i Helse Sør-Øst som avdekket en rekke feil og mangler i det pasientadministrative arbeidet. Hva er årsakene til slik svikt i systemene og arbeidsprosessene, hva gjør vi med det? Innlegget handler om arbeidet i det regionale prosjektet Økt pasientsikkerhet gjennom forbedret pasientadministrativt arbeid. Prosjektet er bedre kjent under tittelen Glemt av sykehuset, som er hentet fra medieoppslagene.
10.15 Mobilbruk og eHelse-løsninger
Helge T. Blindheim, Helsedirektoratet
Befolkningens bruk av smarte mobiltelefoner og nettbrett øker kontinuerlig. Hvilke utfordringer og muligheter innebærer dette for eHelse-tjenester levert av offentlig og privat sektor? Hvordan kan dynamikken i både den teknologiske utviklingen på området og brukertrendene utnyttes bedre av den offentlige forvaltningen? Vi gir eksempler på hvordan privat og offentlig sektor kan samhandle bedre for å utvikle og levere gode løsninger for befolkning og helsepersonell.
10.35 E-resept - de overraskende gevinstene
Kari Jørgensen, Prosessleder, Helsedirektoratet
Foredraget gir en kort innføring i konseptet for gevinstrealisering i e-resept, hvilke gevinster/effekter som er identifisert og hvordan disse kan realiseres.
10.35 Mobilteknologi for selvdiagnose og intervensjon
Ilangko Sellappah Balasingham, Dr.Ing, Head of Sensor Network Research Group Professor of Medical Signal Processing Intervention Center, Oslo Universitetssykehus
Det skjer stadig nye innovasjoner med smarttelefoner som får flere nye funksjonaliteter og anvendelsesområder. De blir utstyrt med tilleggsmoduler som kan utføre avansert medisinske målinger. De gir brukeren tilbakemelding om mulige tiltak. Foredraget vil vise eksempler på ny teknologi og vil drøfte fordeler og ulemper for brukeren og samfunnet.
10.55 Debatt
Deltakere: Toril Karin Orrestad, Kari Jørgensen, Kari Jussie Lønning, Anders Baalsrud
10.55 Debatt
Deltakere: Arve-Olav Solumsmo, Martin Ringel, Øivind Riis, Ilangko Sellappah Balasingham
11.45 Lunsj


Mulighetenes omsorg og velferd Nytt system - ingen jubel
12.30 eHelse en nødvendig del av en helhetlig forvaltnings-transformering
 Hans A. Kielland Aanesen, CEO EPR-forum
eHelse krever autonome løsninger med bruk av åpne internasjonale standarder fremfor særnorske løsninger. Bruk av borgersentrert selvbetjening og ny form for selvledelse i tjenesteproduksjonen blir avgjørende. Kompetansebygging i frontlinjetjenestene krever et tankeskifte hvor borgere blir ansvarlige eiere av fellesskapet i samarbeid med familie, venner, frivillige og det offentlige. Dagens passive tjenestemottak er ikke lenger bærekraftig.
12.30 Er det behov for mellomromskompetanse?
Dag Waaler, førsteamanuensis, Høgskolen i Gjøvik
Samfunnets utfordringer er i økende grad sammensatte og komplekse. Kompetansebehovet for å møte disse utfordringene løses dermed ikke bare med et økende antall spesialister, men like mye med mennesker som ser og evner å håndtere tverrfaglighet og flerfaglighet. Dette gjelder ikke minst innen helse- og omsorgsområdet, og typisk eksemplifisert med utvikling og innføring av stadig nye IKT-systemer.
12.50 Tankeskifte av vårt fellesskap
Geir Lahnstein, Høyskolelektor, BI
Geir vil utdype management delens nødvendige nytenkning når den globale automatiseringen nå domineres av selvledelse- og selvbetjeningsløsninger.
 
12.50 Innføring av IKT i helsesektoren - Den menneskelige faktoren
Kim Hoel Halvorsen, Helseinformatiker, Siemens Healthcare
Ved innføring av IKT i helsesektoren er det et fokus på prosjektplanlegging, prosjektledelse, organisasjonsutvikling, datasystemer og infrastruktur. Allikevel så ser det ut til at innføringsprosjektene ikke alltid er så vellykkede. Brukes systemene og funksjonene? Er det noe viktig som er glemt i disse prosjektene? Hva kan hjelpe?
13.10 Sikkerhet i hjemmet: arven etter trygghetsalarmen
Rune Fensli, Førsteamanuensis, Senter for eHelse og omsorgsteknologi, Universitetet i Agder
Det er stort fokus på bruk av velferdsteknologi og de mulighetene dette innebærer både for pasientene, pårørende og helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Vi vet at dagens systemer for trygghetsalarm vil endres, men hvordan bør fremtidens løsninger være? Hva vil være funksjonelle krav til løsninger og hvordan kan det planlegges for standardiserte systemer ved fremtidige alarmsentraler?
13.10 Er veien til dårlige systemer brolagt med gode standarder og strukturerte grensesnitt?
Øystein Nytrø, NTNU
Vi vil gjerne sikre at helseopplysninger er forståelige, varige og gjenbrukbare. Så vi håper at rike datamodeller og strukturert innhold er løsningen. Vi ønsker at systemene er enkle, umerkelige, å bruke. Så vi håper at brukermedvirkning gir god design. Men lar enkle brukergrensesnitt og rikt innhold seg kombinere?
I presentasjonen oppsummerer jeg resultater fra en serie egne forkningsprosjekter: Fra naivt datasentriske EPJ, til friskt prosessbevisste lommefjøler og etterhvert til mildt resignerte beslutnings-støttesystemer. Lærdomen er at struktur er fint, men tekst er finere. Dersto mer systemet vet, desto mindre behøver brukerne å legge merke til.
13.30  Pause
13.45 Trygg i eget liv og bolig så lenge som mulig
Eirin Beate Rørmark, Spesialrådgiver, Byrådsavd. for eldre og sosiale tjenester
Oslo kommunes prøveprosjekt for velferdsteknologi er Kampen Omsorg+. Grunntanken er at trygghet, sosial deltakelse og aktivitet skal bidra til økt livskvalitet og egenmestring. Alle leiligheter har fått installert lesebrett hvor beboer lett kan komme i kontakt med pårørende, husvert og andre service-tilbud. Teknologien som er installert er tilrettelagt for et fremtidig samarbeid med eksempelvis fastlege og andre private/offentlige tjenesteytere.
13.45 IT revolusjonerer helsesektoren i verden, men hvordan får vi dette til i Norge
Fredrik Syversen, direktør næringsutvikling, IKT-Norge
Lovendringer, Stortingsmeldinger, virkemiddelapparat og politikere ønsker at IT skal revolusjonere heselsevesenet til en pasientsentrisk organisasjon med fokus på kvalitet og åpne data. Men hvordan omdanner vi dette fokus i reelle verdier for både ansatte og brukere av norsk helsevesen?
14.05 Helhetlige tjeneste. Fra passiv klient til aktiv deltaker
Petter Planke, Nyskaper, Redcord AS
En bærekraftig utvikling med trygge og verdige tjenester er avhengig av en omstilling i vår måte å tenke på.
14.05

Nytt felles system for RIS/PACS og Kommunikasjon. Jubel med tvil og tro! Hva er det rette? Hva er fellesskapet?
Bjørn Hjelmstad, RIS/PACS koordinator SI, eHelse & teknologi - Stab Helse, Sykehuset Innlandet

Applikasjonenes beskaffenhet.Ønskes mye felles? Kommunikasjon eller tilgang? Flere HF med felles system med standardisering. Hva lar seg standardisere og kan standardisering bli en rigiditet som hemmer drift istedenfor fremmer effektivitet?
Kommunikasjon mellom HF i og utenfor samme RHF. Burde kommunikasjon i betydning overføring/duplisering erstattes med tilgjengelighet? Tolkning av hva som er legalt innen Norge er også en variabel.

14.30 Felles debatt, oppsummering av konferansen
Deltakere: Wasim Zahid,  André Barkhald, Tor Eid
15.15 Slutt