Tre alternativer til påskekrim?
med faglig vinkling.
IT i praksis '06 er den ferske undersøkelsen og analysen av IT-bruk i norske virksomheter og etater, gjort av Rambøll Management og Dataforeningen.
Her dokumenteres mye, blant annet kommunenes ønske om sentralt initiativ og styring av IT-satsingen - i kontrast til fornyingsministerens
ønske om kommunalt selvstyre på dette området, da hun først kom på banen med noe IT-politisk.
Rapporten viser blant annet at hele 69 prosent av lederne i de fem hundre største virksomhetene i Norge i liten grad kan tenke seg å foreta noen endringer. 35 prosent av norske IT-sjefer i privat sektor mener at IT ikke er strategisk for virksomheten. Offentlig sektor lykkes bedre i å skaffe seg den nødvendige oversikten over IT-ressursene. I løpet av de neste tre år vil de investere i økonomisystemer og styringsverktøy. En av fire private virksomheter opplyser at de vil starte opp et ERP-prosjekt i løpet av 2006. Produktutvikling og innovasjon er derimot ikke viktig.
I Innocent code - a security wake-up call for web programmers gir Sverre H. Huseby viktige råd om IT-sikkerhet. Huseby bidrar med både tutorial og Hackers' workshop på ROOTS-konferansen i Bergen 27. og 28. april. Han påpeker at det går ut på det samme som i fjor - og det lover godt for nye deltagere.
Den franske sivilisasjonskritikeren Michel Houellebecqs debutroman Utvidelse av kampsonen, fra 1994, handler om en ensom dataingeniør med et nærmest hysterisk svart syn på tilværelsen.
Kanskje en og annen norsk programmerer og konsulent vil finne trøst i at ens egen hverdag ikke er like miserabel som hovedpersonens.
Et utdrag fra boken (Cappelens Utvalgte):
Det mest fascinerende med det å jobbe som dataingeniør er utvilsomt kundekontakten. ... Straks jeg møter Catherine Lechardoy, viser det seg at frykten min var velbegrunnet. Hun er 25 år, har høyskoleeksamen i informatikk og stygge fortenner. Jeg blir litt overrumplet av aggressiviteten hennes: "Vi får håpe det programmet ditt virker, da! Hvis det er sånn som det forrige vi kjøpte…det var noe skikkelig jævelskap. Men det er jo selvfølgelig ikke jeg som bestemmer hva vi kjøper. Jeg går bare rundt her som en mor som må ordne opp når noen andre har driti seg ut …" osv. Jeg forklarer at det heller ikke er jeg som bestemmer hva vi selger. Ikke hva vi lager heller, for den saks skyld. Jeg bestemmer faktisk ingenting. Ingen av oss bestemmer noe som helst. Jeg har bare kommet for å hjelpe henne, gi henne noen kopier av brukerveiledningen og prøve å sette opp en kursplan sammen med henne…Men hun blir overhodet ikke beroliget. Raseriet hennes er intenst, raseriet hennes er dypt. Nå snakker hun om metode. Hun mener alle burde rette seg etter en streng metode basert på strukturert programmering. I stedet er det fullt anarki. Programmererne finner på hva som helst, alle gjør akkurat som de vil uten å bry seg om andre, det er ikke noe samarbeid, ingen helhetstenkning, ingen harmoni.
