Nettverksmøte 18. februar i Tromsø Den digitale helserevolusjonen: Gjennomgripende endringer i helsevesenet

Vi ser i dag at stadig flere konsepter fra ulike forretningsområder og offentlig og privat virksomhet tas i bruk innen helsesektoren.

Tromsø-miljøets fagprofil er svært relevant med hensyn til utviklingen internasjonalt hvor IKT, medisinsk-teknisk utstyr, medisinske sensorsystemer og nye telemedisinske tjenester bidrar til gjennomgripende endringer av helsevesenet.

Forelesningen starter med en historisk gjennomgang av utviklingen innen IKT og digitalisering av helsetilbudet i Nord-Norge og viser hvordan fagmiljøene i nord deltok i fremste rekke i utvikling av nye digitale tjenester. Videre gis et innblikk og bakgrunnen til at IKT, medisinsk-teknisk utstyr, medisinske sensorsystemer og nye telemedisinske tjenester bidrar til gjennomgripende endringer av helsevesenet. Det avsluttes med å vise eksempler på hvordan digitale tjenester og konsepter fra ulike bransjer tas i bruk innen helsevesenet.

Gunnar Hartvigsen, ph.d., har siden 1989 vært ansatt ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT), Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Institutt for informatikk (Ifi), først som amanuensis (1989–91), deretter som førsteamanuensis (1991–94) og fra 1994 som professor i informatikk. Hartvigsen er leder for forskningsgruppen for medisinsk informatikk og telemedisin (MI&T) ved instituttet. Han var i perioden 2000–2015 professor II ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN). I perioden 2016–2017 var han professor II ved Nasjonalt senter for e-helseforskning ved UNN. I 2018 ble Hartvigsen ansatt som professor II ved Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Universitetet i Agder (UiA), campus Grimstad. Hartvigsen var fra 2007 til 2015 senter- og forskningsleder ved Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL), ett av Norges 14 første sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Hans forskningsinteresser inkluderer ulike aspekter av telemedisin og medisinsk informatikk, spesielt elektronisk helseovervåkning, selvhjelpssystemer for personer med diabetes, medisinske sensorsystemer, menneske-maskin interaksjon (“HCI”) for mobile systemer, sosiale media og seriøse spill for personer med diabetes, elektroniske pasientjournaler, telemedisinske systemer for private hjem, motivasjons-mekanismer innen e-helse, redusert kansellering av elektiv kirurgi gjennom pre-operativ pasientkommunikasjon, og kontekst-sensitiv kommunikasjon.