Bekymringsmelding til databransjen

Silvija Seres er bekymret. Og kanskje litt forbannet. Superteknologen fra det tidligere Jugoslavia med en lang karriere i Silicon Valley er blitt en innbitt forkjemper for «norske» verdier. Og nå står de for fall.

Truet av cyber-totalitarister fra Silicon Valley.

– Jeg forstår ikke at Facebooks algoritmer overrasker. Vi har jo snakket om dette i årevis. Nå står kommunikasjonseksperter, datafolk og andre frem og sier at vi burde være veldig bekymret. Hvilken kjeller har de bodd i de siste årene?

Hun er opptatt av at vi skal eie våre liv. Og våre data.

– Cambridge Analytica-saken viser hva som skjer, sier hun indignert. – De store selskapene driver cyber-totalitarisme. De sier at de skal redde verden med AI, at vi kan optimalisere mat, energi, produksjon, helse, vann, krig og fred. Så snur de seg mot investorene og forteller dem hvordan de skal kapitalisere på det de gjør med våre data.

Denne våren finner du Silvija Seres på scenen på Dataforeningens konferansen «Make Data Smart Again». Hun vil snakke om eksponentiell vekst, 12 samtidige «Gutenberg-øyeblikk» og hvilke dramatiske endringer som ligger foran oss.

Og hun har et spesielt budskap til entusiastene fra analyse-, business intelligence og AI-miljøet som samler seg på den årvisse konferansen.

– Vi som skjønner hva teknologien kan gjøre må samle oss og hegne om menneskeligheten i en digital tid.

I sin reneste form handler det om hvem digitaliseringen er til for: menneskene eller maskinene?

– Data er politikk. Jeg vil gjerne at vi som skjønner dette samler oss og tenker gjennom konsekvensene av utviklingen og hvilket ansvar vi selv har. Teknologien skal gi oss bedre liv, ikke stjele livene våre. Vi er i ferd med å skape et samfunn som åpner for hyper-effektivisering av menneskelige ressurser, hvor vi gir fra oss kontrollen til kunstig intelligens og ugjennomtrengelige algoritmer. Men hvis jeg ikke har kontroll over meg selv, min fremtid, mine valg, må jeg innrømme at livet blir ganske flatt.

Silvija Seres vokste opp i det som i dag er Serbia. Hun forlot det den gang kommunistiske landet for å forfølge sine drømmer og idealer. Drømmen om mulighetenes land.

– Jeg elsket «The American Way», innrømmer hun. – Men med årene kommer også refleksjon og ettertanke. I Norge har jeg fått noen grunnleggende verdier som handler om at et godt samfunn er et samfunn hvor alle er inkludert. I digitaliseringsbegeistringen er det viktig å ta vare på disse verdiene. Der har organisasjoner, teknologer, politikere og bransjer et stort samfunnsansvar.

– Hvordan håndterer vi dette samfunnsansvaret?

– Det kan vi gjøre i en trekant hvor teknologer samarbeider tett med politikere og samfunnsvitere på den ene siden og næringslivsfolk og entreprenører på den andre. Vi kan lage vinnende økosystemer, men vi kan ikke politisere det i 20 år først. Vi må starte nå, praktisere, øve, lage sandkasser hvor vi tillater at folk jobber på nye måter. Kanskje vi kan la noen villige prøvekaniner blande sine private helsedata med offentlige data og trekke inn noen spennende norske startups?

– Sier du ikke nå at det offentlige må gjøre som Cambridge Analytica?

– Jeg tror hvis det er de mest effektive verktøyene så må vi bruke dem, men dersom ansvarlige, samfunnsbevisste organer går i spissen har vi i det minste noen garantier for at de bruker dem på en måte som passer med vår samfunnsstruktur. De har uansett et ansvar for å forstå hva disse verktøyene er og bruke dem for å hindre uthuling av vårt velferdssamfunn.

– Det offentlige skal utvikle disruptive tjenester som konkurrerer med velferdsstaten?

– De skal utvikle tjenester som er gode nok til å møte private, kommersielle aktører. I USA har Amazon, Berkshire Hathaway og Morgan Chase etablert en hybridtjeneste for sparing, pensjon og helse, og de mener at de kan levere det effektivt nok til at svake, syke og arbeidsledige kan henge med.

— Når de kan forutse helsa di, vite til enhver tid om du har rett insulinnivå, overvåke at du følger treningsprogrammet, sjekke pulsen din, og overlater alle disse data til maskinlæringssystemer og kunstig intelligens, snakker vi om tjenester som er ekstremt kostnadseffektive – og ekstremt mektige.

— Når og hvis de leverer dette i Norge vil de underminere velferdsstaten.