Ett år siden åpenhetsloven ble innført: Benytt muligheten til å integrere åpenhet i hele virksomheten!

30. august arrangerer Dataforeningen en halvdagskonferanse hvor vi diskuterer hvordan riktig bruk av gode datakilder og teknologi kan bidra med å systematisere og effektivisere arbeidet med åpenhetsloven spesifikt, og ansvarlig leverandørkjedestyring generelt.

Kort om åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft i juli 2022, og treffer omkring 9000 norske virksomheter. Loven har som formål å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på denne informasjonen. Loven pålegger virksomheter å gjennomføre aktsomhetsvurderinger av negativ påvirkning på arbeidstaker- og menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden. I tillegg må virksomhetene offentliggjøre aktsomhetsvurderingene senest 30. juni hvert år.

Tiril Raknes er leder for faggruppen Bærekraft i Dataforeningen og jobber til daglig i Sopra Steria som seniorrådgiver innen bærekraftig omstilling. Hun har et spesielt fokus på bærekraftig virksomhetsstyring, hvor særlig virksomheters risiko- og leverandørkjedestyring blir truffet av kravene i åpenhetsloven.

– Det er mye frustrasjon der ute, da mange virksomheter opplever åpenhetsloven som svært krevende å både tolke og etterleve. Det er mange som i dag driver leverandørkjedestyring basert på Excel-ark, e-post, gule lapper og notater. Det har kanskje funket til nå, men etter innføringen av åpenhetsloven stilles det større krav til ryddige prosesser for aktsomhetsvurderinger, gode rapporteringsrutiner og at man ikke minst skal besvare henvendelser raskt nok og godt nok. Her vil gode datakilder og systemstøtte spille en nøkkelrolle, mener Raknes.

Tusenvis av bedrifter må være på tærne

Virksomhetene må nemlig forløpende besvare henvendelser fra offentligheten; hvordan håndteres faktiske og potensielt negative konsekvenser som er vurdert i bedriftens aktsomhetsvurderinger? Slike henvendelser må som hovedregel besvares innen tre uker, for å oppfylle informasjonskravet i loven. Omkring 9000 norske bedrifter treffes av åpenhetsloven direkte, mens mange mindre selskaper blir indirekte påvirket av de skjerpede kravene til ansvarlig leverandørkjedestyring.

– Nå står vi ett år etter innføringen, og vi i Faggruppen Bærekraft følte det var på sin plass å invitere til en halvdagskonferanse hvor vi nettopp går dypere inn i «det teknologiske potensiale» relatert til åpenhetsloven. Vi ønsker å ta en mer pragmatisk tilnærming til loven med fokus på muligheter fremfor krav, og praktiske løsninger fremfor høytsvevende anbefalinger. Dette kan svare på en del av spørsmålene og vise frem mulighetene som ligger i å digitalisere og automatisere prosessene, forteller hun.

Gjennom data og teknologi gjøres kravene om til muligheter, først og fremst ved å få på plass en mer effektiv leverandørkjedestyring. 

– Med bedre kontroll og mer tid til dialog og forbedringsarbeid, kan man skape bedre relasjon til leverandørene, få mer fornøyde kunder og totalt sett en mer åpen og ansvarlig leverandørkjede, mener Raknes. REMA 1000 er en av virksomhetene som på halvdagskonferansen 30. august, vil fortelle om hvordan de benytter data og teknologi for å effektivisere sitt arbeid med leverandørkjedestyring.

Prioritér eksisterende systemer først

Det finnes mange softwareleverandører som har sett en forretningsmulighet i åpenhetsloven og som i dag tilbyr softwareløsninger som er skreddersydde for åpenhetsloven.

– Slike løsninger kan være nyttige for noen, men det er alltid et viktig poeng å se på systemene man allerede bruker. Både til virksomhetsstyring generelt, og leverandør- og risikostyring spesielt. mener lederen for faggruppen Bærekraft i Dataforeningen. 

En virksomhets bærekraftsarbeid – om enn det er relatert til utslippsreduksjon, HMS eller åpenhetsloven – bør ikke foregå i et perifert system på siden av all annen virksomhetsstyring. Bærekraftsarbeidet bør være integrert i virksomhetens kjerneaktiviteter. 

– Man bør utvikle de systemene man allerede har til å understøtte arbeidet med åpenhetsloven, heller enn å «dytte» dette over i en egen, spesialisert softwareløsning. Dessuten kan det ofte være kostbart å kjøpe nye løsninger, så det skader jo heller ikke å spare noen kroner ved å slippe å kjøpe «enda et system», legger hun til. 

Raknes opplyser at Stratsys, som driver med ERP-systemer, vil forklare hvordan virksomhetstyringsverktøy kan benyttes til ansvarlig leverandørkjedestyring og etterleving av åpenhetsloven. På seminaret 30. august vil de fremheve viktigheten av gode integrasjoner. 

Nye innstramninger på vei

Det er Forbrukertilsynet som har ansvaret for å håndheve åpenhetsloven. Etter sommeren starter de med kontroller. Tilsynet har allerede uttalt at de spesielt vil følge opp redegjørelsesplikten til virksomhetene.

– Selv om Forbrukertilsynet i hovedsak har vektlagt veiledning det første året fra loven trådte i kraft, er det likevel viktig å understreke at vi vil slå ned på omfattende og åpenbare brudd på lovens bestemmelser. Virksomheter som ikke er sitt ansvar bevist, og ikke innretter seg etter loven, risikerer sanksjoner, sier Trond Rønningen, direktør i Forbrukertilsynet, til eget nettsted.

Per august 2023 kan brudd på åpenhetsloven medføre gebyrer på opptil fire prosent av omsetningen, maks 25 millioner kroner for brudd på loven.

– Det er en ganske saftig sanksjon, medgir Raknes.

På seminaret den 30. august vil kravene virksomheter kan forvente fremover bli belyst. Det er varslet et ytterligere lovkrav fra EU, blant annet direktivet «Corporate Sustainability Due Diligence Directive» (CSDDD), som vil dekke både sosial og miljømessig bærekraft. Virksomheter, som allerede har tilpasset seg åpenhetslovens forpliktelser, vil ha en fordel når CSDDD blir introdusert. 

– Derfor er det så viktig at dette arbeidet gjøres allerede nå. Du kan få et forsprang i forhold til nye reguleringer som garantert vil komme. Tar du dine egne systemer på alvor, gjør du bærekraftsarbeidet i bedriften din bærekraftig, sier Tiril Raknes.

PROGRAM OG PÅMELDING ONSDAG 30. AUGUST (START KL. 12.30)

Det er plass til 50 stykker i salen til Sopra Steria, og seminaret er gratis for medlemmer av Dataforeningen. For ikke-medlemmer koster det 500 kroner å delta.

Meld deg på via lenken under!

https://www.dataforeningen.no/arrangement/apenhetsloven-ar-to-fra-krav-til-mulighet-med-datadrevne-losninger/