Cybersikkerhet må tas alvorlig i 2023!
Bakteppet av krig i Europa og den stadige økningen av cyberangrep stiller nye krav til sikkerhetsberedskap for Norge og norske virksomheter.
– Vi er i en situasjon der det i tillegg til krigen i Ukraina pågår en energikrig mellom Russland og vesten, der norsk gassforsyning til Europa er helt avgjørende for å opprettholde energitilgangen til det øvrige Europa. Sikkerhetsberedskap står høyt på prioriteringslisten for 2023, sier Geir Hågen Karlsen, oberstløytnant og hovedlærer ved Stabsskolen i Forsvaret.
Karlsen har inngående kjennskap til situasjonen i Ukraina og følger krigføringen nøye. En krig der informasjonsteknologi spiller en viktig rolle, samtidig som krigen på mange måter utkjempes som for 100 år siden. Under konferansen DND2023 vil han belyse hvordan teknologi utnyttes i ledelse, etterretning og våpensystemer. Hvilken innflytelse vil teknologi ha for krigens utfall?
Se fullt konferanseprogram HER
Nyttårsrabatt
Ikke gå glipp av nyttårstilbudet som varer frem t.o.m. 15. januar! Benytt deg av koden «godtnyttår» og få 20% rabatt. Meld deg på HER.
Cyberangrep som ledd i krigføringen
– Ukraina har vært utsatt for en omfattende cyberkrig siden 2014, med en kraftig økning rundt den 24. februar. I media hører vi relativt lite om cyberkrigføringen og konsekvensene det gir, da dette blir mindre profilert når partene begynner å skyte på hverandre med missiler. Allikevel har vi sett omfattende angrep på kritisk infrastruktur. Mest kjent er angrepet på Viasat, som også rammet vestlige kunder, sier Karlsen.
Karlsen forteller at alle metoder tas i bruk, fra wiper malware til avanserte cyberangrep som blant annet har til hensikt å skade industri. Russland gjennomførte i 2015 omfattende cyberangrep mot Ukrainas kraftforsyning, men effekten var kortvarig. På samme måte ser det ut til at IT-infrastruktur som mobilnett, internett og kringkasting fortsatt virker på tross av målrettede angrep.
– Den kraftige opptrappingen av virkemidler vi har sett fra russisk side, som omfatter det Støre kaller terrorbombing, har som mål å gjøre det ulevelig for sivilbefolkningen. Her forsøker Russland blant annet å ødelegge strømnettet, varmesentraler og vannforsyning fysisk, ikke elektronisk, sier Karlsen.
Kan krigen vinnes med teknologi
– Teknologi er viktig på flere områder i denne krigen, og vi ser at vestens teknologi innenfor våpensystemer som langtrekkende presisjonsartilleri, langt overgår Russlands teknologi. Fra russisk side har vi sett en del gammel teknologi som krever mye transport og har lite presisjon, samt at russiske stridsvogner tar mye tap, noe som skyldes feil bruk, lite trening og designsvakheter. Når det gjelder ledelse og etterretning er teknologi også viktig, men det vil ikke være teknologi alene som avgjør denne krigen. Lederskap, logistikk og motivasjon derimot, vil være helt avgjørende. Ukrainerne slåss for neste generasjons frihet, mens russerne mangler denne motivasjonen, sier Karlsen.
Krigen gikk dårlig innledningsvis for Russland, noe Karlsen tillegger en kombinasjon av dårlig planlegging og ledelse, feil forutsetninger for planen og mangelfull logistikk. Tapene Russland tok gikk utover soldatenes motivasjon. En tredjedel av de russiske stridsvognene ble forlatt av russiske mannskaper når de ble beskutt.
– Trening er viktig, og uten det vil man ta store tap. Ukraina har høy treningsstandard og motivasjon til å holde det gående. De bruker kort tid på å trene opp ukrainske soldater på nytt utstyr. Russiske styrker som er satt inn nå er dårlig trent, dårlig utstyrt, og de har lav motivasjon. Samtidig kan kvantitet til en viss grad erstatte kvalitet i Russlands mobilisering. Flere hundre tusen russiske soldater er hentet inn fra de fattigste delene av Russland. De er vant til harde kår og vil nok kunne komme seg gjennom vinteren, men med store tap.
Dysfunksjonelt system
– Det som har vært mest overraskende siden invasjonen, er hvor dypt dysfunksjonelt det russiske politiske og militære systemet fremstår. Korrupsjon gjennomsyrer hele systemet, noe som fører til at materiell ikke fungerer på grunn av dårlig vedlikehold, eller at deler mangler, og vi ser en ansvarsfraskrivelse på militært nivå. Det å sende ansvaret oppover fungerer ikke i krig, sier Karlsen, som peker på at beslutningstaking på toppnivå militært og politisk i samfunnet avhenger av tillit internt i systemet og at riktig informasjon når frem til lederskapet.
– Når beslutninger baseres på informasjon som er gitt utfra et ønske om å levere det Putin ønsker å høre, fremfor riktig informasjon, er det en sikker vei til katastrofe.
Karlsen understreker imidlertid at vi ikke skal avskrive Russland, som kan komme sterkere tilbake.
– Russland er aldri så sterkt eller svakt som man tror. De lærer av sine feil. Som Fürst von Metternich, Østerrikes utenriksminister i årene 1809-1848, slo fast – Russland er aldri så sterkt eller så svakt som de fremstår.
Sikkerhetsprosedyrer essensielt
For Norge og vesten gir nærheten til krigen som pågår et økt behov for beredskap, og et sterkere fokus på sikkerhet.
– Gode sikkerhetsprosedyrer bidrar til at man unngår langvarige skader. Det er en lærdom vi har tatt med oss etter angrep mot Hydro, Nortura og Østre Toten kommune. Det varierer veldig hvor godt forberedt virksomheter er, og mange angrep blir heller ikke kjent. De fleste er lite interessert i å offentliggjøre hvor dårlig forberedt de har vært, sier Karlsen.
Karlsen påpeker hvor viktig det er for styret i virksomheter å ha en plan for de skal gjøre når sikkerhetssjefen ringer og sier at alle systemer må skrus av. Cyberangrep kan treffe uventet og tilfeldig, og uten en plan som tar høyde for de mange sårbarheter en virksomhet kan ha, vil det være vanskelig å møte og uskadeliggjøre angrepene.