Intervju med Karianne O. Tung: Digitaliseringsminister svarer på spørsmål fra Dataforeningen

Vi i Dataforeningen benyttet sjansen til å stille den nye digitaliseringsministeren flere spørsmål før departementet offisielt er i drift fra nyåret.

I oktober besluttet regjeringen å opprette et nytt departement, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, med Karianne O. Tung som den første statsråden. Det er første gang Norge får sitt eget digitaliseringsdepartement.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne O. Tung (foto: Arbeiderpartiet)

– Vi gjør denne endringen fordi det er noen politikkområder som vi må ha enda større oppmerksomhet om i tida framover. Økt bruk av teknologi og digitalisering påvirker hverdagen til hver og en av oss, men også samfunnet som helhet. Det gir enorme muligheter, men krever også kunnskap, styring og regulering. Nå får vi en egen statsråd som skal jobbe tett sammen med mange andre i regjeringen på dette sentrale feltet, sa statsminister Jonas Gahr Støre i en pressmelding da nyheten ble kjent.

Det er Arbeiderpartiets Karianne O. Tung (Ap), som i flere måneder allerede har fungert som digitaliserings- og forvaltningsminister i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD). Hun kommer fra en lederstilling i interesseorganisasjonen for teknologibedrifter i Trondheim, Trondheim Tech Port og har signalisert at hun ønsker å være tett på prosessene i EU. Det blir en rekke europeiske direktiver som kommer til å påvirke norsk næringsliv og offentlig virksomhet sterkt fremover.

Disse regulatoriske endringene er også Dataforeningen opptatt av, og de kommer til uttrykk i innspillene våre til regjeringen i forbindelse med nasjonal digitaliseringsstrategi.

Digitaliseringsdepartementet i gang fra 2024
Fra nyttår er det nye digitaliseringsdepartementet offisielt igang. Tung får med seg tre avdelinger og rundt 130 personer fra KDD. Departementet skal være pådriver for å utvikle nye teknologiske løsninger som skal utvikles nært brukerne.

Ett av de mest spennende områdene den nye statsråden får ansvar for, er kunstig intelligens (KI). Det knytter seg blant annet stor spenning til hvordan regjeringen vil budsjettere den bebudede KI-milliarden, som skal fordeles med 200 millioner kroner i fem år fremover.

Tung får imidlertid ikke kun ansvar for digitalisering, men også offentlig forvaltning. Digitaliserings- og forvaltningsministeren vil behandle statlig personal- og arbeidsgiverpolitikk, drift og utvikling av statsforvalterne, og byggingen av det nye regjeringskvartalet. Hun vil i tillegg få ansvar for regjeringens tillitsreform.

Ti spørsmål til den nye ministeren
Vi fikk nylig tak i Karianne O. Tung og stilt henne ti spørsmål på e-post. Her er spørsmålene våre og svarene hennes:

Hva er din overordnede visjon som digitaliseringsminister?
– Digitalisering og ny teknologi er først og fremst en mulighet til å gjøre livene våre enklere og bedre, til å løse store utfordringer og skape jobber. Jeg skal bidra til at utviklingen vi nå ser, bidrar til nettopp det. Samtidig vil det være viktig å ta kontroll på den, nettopp for å sikre at teknologien tjener oss og ikke omvendt. For selv om det fører med seg mange muligheter, dukker det også opp en del utfordringer som vi må anerkjenne og ta stilling til.

Hva er dine ambisjoner for dette nye embedet, for eksempel i en toårshorisont? (frem til neste stortingsvalg)?
– At digitaliseringsstrategien har fått betydning for retningen Norge tar når det kommer til digitalisering, og at vi er tryggere på bruken av kunstig intelligens. Gjennom det nye departementet skal vi nå sørge for mer samordning, kraft og politisk styring av digitaliseringspolitikken. Ambisjonen er jo å utgjøre en reell forskjell, hvor vi som samfunn får merke gevinstene av digitaliseringen gjennom en fornyet og forbedret offentlig sektor, gjennom bedre helsetilbud og et mer digitalisert næringsliv.

Du blir leder for et nyopprettet Digitaliserings- og forvaltningsdepartement. Det er mange overordnede temaer å ta tak i, hva blir hovedoppgavene til departementet?
– Først og fremst er det arbeidet med regjeringens digitaliseringsstrategi og tillitsreformen som vil være viktig. I starten skal jeg bruke mye tid på å møte aktører, innbyggere, næringsliv, forskningsmiljø som kan gi meg gode innspill til veien videre.

Skal Digitaliseringsdepartementet fungere som et støttedepartement til digitalisering i de andre departementene, eller ha beslutningsmyndighet i sektorer som overlapper med søsterdepartementene? Hvilket hovedmandat har du fått som ny digitaliseringsminister, og hvilke rammer vil det nyopprettede departementet få?
– Vi trenger mer samordning, kraft og politisk styring av digitaliseringspolitikken på tvers av alle departementene. Jeg er trygg på at vi har landet på gode rammer for å løse de målene vi har satt oss. Ikke minst har vi i det siste kjent mer på hvor viktig digitalisering og teknologi er, for å avdekke og lukke sårbarhetene våre i et sikkerhetspolitisk perspektiv

Det virker det å være mindre digitalisering og mer drift/forvaltning i den nye stillingen. Blir du en slags statlig IT-sjef?
– Digitalisering og forvaltning henger tett sammen. Skal vi lykkes med en fornyelse av offentlig sektor, og samtidig få tillit til ny teknologi, må vi ha kontroll på utviklingen. I møte med dette trenger vi både bevissthet, åpenhet og tillit. Vi må være bevisst på problemstillingene og åpenhet om input og output. Slik tror jeg også vi bygger nødvendig tillit til ny teknologi, som vi er helt avhengig av hvis vi skal lykkes med omstillingen i årene fremover.

Du kommer fra Trondheim Tech Port, hvor hav, helse og energi har stått i fokus. Vil disse områdene inngå i departementets portefølje?
– Dette er gode eksempler på hvor ny teknologi og digitalisering kan utgjøre en stor forskjell for oss som samfunn, og hvor vi ser eksempler på prosjekter som allerede har lykkes med digitalisering. Det blir viktig å se på alle samfunnsområder og på tvers mellom næringer finne ut hvor vi kan realisere enda mer potensiale hvor vi må ramme inn bruken enda bedre

På regjeringen.no omtales IKT-politikk sånn: «Målet med IKT-politikken er å påvirke utviklingen innen IKT for å oppnå forenkling og effektivisering i offentlig sektor, fremme innovasjon og verdiskaping i næringslivet og sikre en bærekraftig og inkluderende samfunnsutvikling. IKT-politikken griper på tvers av samfunnssektorene og KDD har ansvar for å samordne politikken.»
Er du enige i disse føringene, eller bør de fornyes?

– Overordna synes jeg dette er gode føringer.

Det refereres til manglende tillit blant innbyggerne i en fersk rapport. Dette anses som en alvorlig trussel for å utløse potensialet i ny teknologi. Hva vil du/dere gjøre for bygge tillit?
– Jeg tror vi er helt avhengig av at befolkningen har tillit til ny teknologi hvis vi skal lykkes med omstillingen i årene fremover. Og her henger digitalisering og forvaltning tett sammen. Skal vi lykkes med en fornyelse av offentlig sektor, og samtidig få tillit til ny teknologi, må vi ha kontroll på utviklingen og sikre at alle blir med. I møte med dette trenger vi både bevissthet, åpenhet og tillit. Vi må være bevisst på problemstillingene og åpenhet om hva teknologiene inneholder

Nå er det en ny, nasjonal digitaliseringsstrategi på gang, som blant annet skal stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, med mål om sterkere samordning og utvikling av en helhetlig politikk, på tvers av offentlig og privat sektor. Hvor viktig er dette samarbeidet?

– Samarbeidet er helt essensielt for at vi skal lykkes med omstillingen. En pluss en blir mer enn to. Det gjelder så absolutt i dette tilfellet.

To-tredeler av FNs bærekraftmål kan bare løses gjennom digitalisering. Det skal skje innen 2030. Klarer vi i Norge å løfte blikket nok til å bidra med vår andel inn i de globale målene? Spiller det noen rolle hva vårt lille land gjør?
– Absolutt. Til tross for en rekke fremskritt det siste tiåret, har vi sett at utviklingen på flere områder går i feil retning, både ute i verden og her hjemme. For å få opp trykket, må vi sikre at innsatsen vi legger ned er tydelig målrettet. Derfor setter vi i gang arbeidet med en ny melding som vektlegger de bærekraftsmålene hvor vi har mest å gå på, som høyt materiell forbruk, store klimagassutslipp og tap av natur. Heldigvis opplever jeg at engasjementet for å nå bærekraftsmålene står høyt hos mange, både i offentlig og privat sektor.