Tidligere styremedlem og ildsjel Ragnvald Sannes: Endelig skjer det noe i Dataforeningen! Eller kanskje ikke?

«Benkeforslaget på årsmøtet hadde et formål», skriver Ragnvald Sannes. «Er problemet fullmakten, eller at den ble benyttet til et 'opprør' mot det sittende styret?», spør han i dette innlegget.

For full oversikt over artikler og innlegg vedrørende denne saken, klikk her.

Endelig skjer det noe i Dataforeningen. Eller kanskje ikke? I alle fall ble det et livlig årsmøte i Sør-Øst i stedet for en traust proforma-gjennomføring der saker bankes gjennom raskere enn du kan blunke. Det er herlig med litt engasjement og liv i en medlemsbasert forening, er det ikke?

Er benkeforslag en demokratisk rett?

Det er åpenbart noen som mener at det ikke er det! Valgkomiteleder Geir Horn sammenligner benkeforslaget med Pinochets kupp i Chile i et forsøk på å drive folkeopplysning om demokrati! Det er helt tydelig at dagens styre i Sør-Øst mener at de er best kvalifisert til på snu Dataforeningen. Ellers ville de ikke tatt de grepene de når gjør.

Dette er et styre som ikke overholder sine egne vedtekter for utsendelse årsmøtepapirer, og nå bruker en «noe usikker» (EY som hadde oppdraget bruker selv betegnelsen) juridisk betenkning til å hindre medlemmer til gjøre sin vilje hørt gjennom fullmakter. Er problemet fullmakten, eller at den ble benytte til et «opprør» mot det sittende styret? Jeg mistenker at en slik mobilisering hadde vært i orden om den støttet dagens styre. Det er mulig at det juridiske er uklart, men etikken er tvilsom gitt at man samtidig påberoper seg at det å stille benkeforslag i en medlemsforening er udemokratisk. Forstå den som vil, jeg orker ikke å forsøke en gang.

«Er problemet fullmakten, eller at den ble benytte til et ‘opprør’ mot det sittende styret? Jeg mistenker at en slik mobilisering hadde vært i orden om den støttet dagens styre.»

Ragnvald Sannes

Foreningen forvitrer

Dataforeningen lekker som en sil i begge ender. Medlemsmassen blir eldre, og det er ikke påfyll i bånn. Trenden er slik at foreningen kan risikere å dø ut med medlemmene. Men ønsker vi at det skal gå slik? Nei, og det er alle enige om! Så da er det på tide å stille et par grunnleggende spørsmål:

Er det noe vi kan gjøre? Eller er foreningens skjebne forseglet og det eneste du kan gjøre er å lene oss tilbake og se at solen langsomt går ned over horisonten?

Hvis det er noe som kan gjøres, hvem tror du kan lykkes med det?

Jeg er optimist, og jeg tror og håper at det er mulig å gjøre noe, men det blir vanskeligere for hver dag som går. Og dagene går fort, og slik har det holdt på lenge.

I 2012 var jeg i styret i Øst (før det ble Sør-Øst) og vi gjorde en analyse av situasjonen den gangen. Da var utviklingen akkurat som vi ser nå, den hadde vært slik en stund, men situasjonen var bedre enn den er nå med ytterligere åtte års forvitring.

Den gangen drøftet vi hva det vil si å være en medlemsforening, og tankene var ikke en gang nye da. I påfølgende strategiprosess formulerte foreningen en visjon om å være «Norges største nettverk for IT-profesjonelle». Da hadde jeg, og mange med meg, en forventning om at vi skulle begynne å tenke nettverk og communities som det jo nå heter på «godt norsk». Det klaffet dårlig med at man utviklet måltall knyttet til vekst i antall arrangementer og null tilrettelegging eller måltall for kunnskapsdeling mellom medlemmer.

«Jeg tror og håper at det er mulig å gjøre noe, men det blir vanskeligere for hver dag som går.»

Ragnvald Sannes

Prøve litt hardere

Når en strategi ikke fungerer, er det sjelden lurt å fortsette med den.

En typisk reaksjon fra bedrifter som blir utfordret, er å prøve litt hardere på det de allerede har gjort. Vel, åtte år er passert, og jeg har fortsatt ikke noe verktøy for å kommunisere med andre kompetente medlemmer i foreningen. Det vil si, jeg treffer jo stadig vekk flinke folk som er medlem i Dataforeningen, og som jeg lærer noe av. Jeg håper de også lærer noe av meg.

Men vi møtes ikke fordi vi er medlemmer i foreningen, vi møtes på andre arenaer og via andre nettverk.

Det er altså ikke på grunn av, men til tross for, foreningens manglende tilrettelegging for et nettverk av IT-profesjonelle.

Dataforeningen har en styringsmodell som er egnet for et hierarki, men har behov for andre mekanismer som man skal mobilisere medlemsmassen til deling, erfaringsutveksling og kompetansebygging. Jeg syntes følgende video med professor Morten T. Hansen på Berkeley oppsummerer utfordringen.

«The organization of the future is going to look vastly different from the organization of today»

Morten Hansen

Hva verdien av et nettverk?

Det som kjennetegner verdiskapning i nettverk er at man høster nettverkseffekter. En nettverkseffekt skapes når verdien av et produkt eller tjeneste øker med antall bruker. Dette er formulert som Metcalfes lov:

V = n × (n-1)

Metcalfes lov er kritisert fordi den setter samme verdi på alle teoretisk mulige forbindelser. Han formulerte denne i et forsøk på å kvantifisere verdien av noder i et teknologisk nettverk. I et nettverk av mennesker klarer vi ikke utnytte alle de mulige koblingene, og ulike koblinger (relasjoner) vil ha ulik verdi for oss.

Granovetter skiller mellom sterke og svake forbindelser i sosiale nettverk, og tar hensyn til begreper som sentralitet, tetthet og samhold. Men vi lar teorien ligge nå, poenget er at verdien av å være medlem i Dataforeningen øker med antall medlemmer.

«Verdien av å være medlem i Dataforeningen øker med antall medlemmer»

Størrelse har ingen verdi om man ikke bruker det til noe, og det er det som beskriver situasjonen akkurat nå. Det foregår ingen aktivitet der det faktum at man fortsatt har ca. 7.000 medlemmer betyr noe for min egen verdi av å være medlem. Jeg er en sporadisk bruker av LinkedIn og Twitter, og kan vel neppe sies å plage folk i tide og utide. Men når jeg kommer med noe andre finner interessant der når jeg flere mennesker enn hele medlemsmassen til Dataforeningen.

I foreningen er min rekkevidde i prinsippet avgrenset til de ca. 300 som har huket av for at de er interessert i det faggruppen for ledelse og strategi holder på med. Jeg tror til og med at de minst sette postene mine på LinkedIn når flere enn de 300. Så hvorfor er jeg medlem og ildsjel?

Det begynner jeg å lure på selv.

«Størrelse har ingen verdi om man ikke bruker det til noe, og det er det som beskriver situasjonen akkurat nå»

Det ser ut til at foreningen og dens ulike styrer hverken har vilje eller evne til å tak i disse utfordringene. Da hjelper det lite med gode intensjoner. De som nå ønsker å fortsette har holdt på noen år. Det er flinke og kompetente mennesker som jeg har stor respekt for.

Jeg har snakket om verdien av nettverk på et antall samlinger siden 2012. Responsen er positiv, men reaksjoner tyder på at de fleste ildsjeler og styremedlemmer ønsker å fortsette som før. Og resultatene viser at det er på tide å slippe til noen andre!

«Resultatene viser at det er på tide å slippe til noen andre!»

Hvor begynner vi?

Benkeforslaget på årsmøtet hadde et formål, å fjerne en struktur med flere juridiske enheter som bidrar til å sementere dagens situasjon. Det vil fjerne et hinder for endring, men er ingen garanti for at man lykkes. Men det kan være en god start på en endring.

  • Derfor støttet jeg benkeforslaget med en fullmakt
  • Derfor synes jeg det er umoralsk å hevde at det er udemokratisk at medlemmer formidler sin vilje gjennom en fullmakt.

Nå er benkeforslaget trukket, og eneste mulighet for endring er ut til at noen orker å mobilisere for et ekstraordinært årsmøte. Det krever at minimum 10% av medlemmene krever det.

Innlegget ble originalt publisert på LinkedIn. Republisert etter avtale med forfatteren.

Publisert 8. mars 2020, og sist oppdatert 9. mars 2020.