Skiftende skydekke, stort sett pent: Gjør opp status for dataskyen i Norden

Hva skjer i den offentlige skyen? Vi spør analytiker Freddie Rinderud. Hans svar kan kort oppsummeres som «Skiftende skydekke, stort sett pent vær, men fare for stormkast».

Datasentralvirksomhet synes å ha fått en ny vår i skyen. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at dette segmentet vokser og bidrar til stadig mer verdiskapning. Men mye tyder på at veksten først og fremst skjer på grunn av de internasjonale skygigantenes inntog i det norske markedet. 

Datasentral på hvert nes

Norge kjennetegnes av «en datasentral på hvert nes». Går du markedet etter i sømmene oppdager du en hel flora av mindre tjenesteleverandører som betjener små og mellomstore bedrifter, først og fremst lokalt og regionalt. 

For disse virksomhetene er skyene mørke. 

Freddie Rinderud

—  Det finnes mange små og mellomstore virksomheter som lever av å selge datatjenester til lokale kunder, og det har vært en bra business i mer enn 20 år, sier Freddie Rinderud

Freddie er analytiker og seniorrådgiver hos Radar, en svensk leverandør av faktabasert innsikt om det nordiske og internasjonale økosystemet for IT.

I september skal han dele sin «State of the union» for den nordiske skyen med deltakerne på IT-kontraktsdagen.

— De lokale og regionale aktørene må utvikle seg gjennom å ivareta innovasjonskraften og skallfordelene hos de globale skytjenesteleverandørene, samtidig som de skal levere merverdi til kundene. Uten det kommer det ikke til å gå bra så mye lenger, mener analytikeren.

— På middels og lang sikt kan ikke lokale eller regionale datasentraler i Norden konkurrere mot de standardiserte globale tjenestene fra de fem store. 

Tilpasse seg eller bli slått ut

Freddie beskriver en situasjon hvor noen få globale leverandører tar det meste av markedet for skytjenester. Vi vil se en stadig sterkere standardisering av skytjenester. 

— Det er viktig for kundene og leverandørene at tjenestene blir standardiserte, og virksomheter som leverer høyt prisede kundetilpassede løsninger vil derfor presses hardt i tiden fremover, sier han. 

Det gjelder ikke bare den bittelille lokale datasentralen, men kanskje i enda større grad de store, i norsk og nordisk sammenheng. 

— Enten må de som er it-leverandører i dag anvende de globales skytjenestefabrikkenes tjenester og skape merverdi, eller så blir de slått ut, sier analytikeren. 

Evry og Tieto

Det foregår da også en omfattende konsolidering i markedet. 

— Jeg har sett på de 100 største nordiske IT-leverandørene, og funnet at 78 av dem har gjort kjøp eller fusjoner med andre virksomheter, sier han.

—  Og dette er bare toppen av isfjellet. Blant de små og mellomstore leverandørene skjer det mange oppkjøp og fusjoner. 

«78 av de 100 største IT-leverandørene har gjort kjøp eller fusjoner — og det er bare toppen av isfjellet. »

Den største og kanskje mest overraskende er sammenslåingen av Evry og Tieto. Selv radaroperatør Freddie hos Radar så ikke det komme. 

—  Nei, ikke så fort, sier han.

— Evry har gjort mye rett ved å bevege seg fra en driftssentral til en prosesspesialist med endrings- og IT-kompetanse, og det er klare synergier mellom Evry og Tieto, men at de fusjonerer nå var likevel overraskende. Jeg hadde trodd det ville gå ytterlige 12-18 måneder før dette skjedde, sier han. 

Industrilogikk

Han peker på at det er en åpenbar industrilogikk bak fusjonen. 

—  De tenker rett. Begge har gjort mange oppkjøp selv. Det ene selskapet er størst i Norge, det andre størst i Finland, og i Sverige er de like store. De har en del likheter, men også noen forskjeller. Tieto har vært enda mer driftsorientert og opptatt av å bygge egne, skalerbare løsninger. Evry har også egne løsninger men har hatt flere konsulenter i forhold til driftsfolk enn Tieto.

— Den største forskjellen ligger dog i kultur og «personlighet». Tieto har et hardere, mer innovervendt perspektiv. Evry er veldig desentralisert og med tett nærhet til kundene. 

—  I en typisk kommune i Nord-Norge vet «alle»  hvem Evry er, mens de nok ville blitt blanke i blikket om du spurte dem om Tieto. 

«I en typisk kommune i Nord-Norge vet «alle» hvem Evry er, mens de nok ville blitt blanke i blikket om du spurte dem om Tieto. »

Freddie Rinderud

De globale kjempene

— Du sier at det vil være noen få dominerende globale leverandører. Hvem er disse?

— De mest åpenbare er Azure, IBM Cloud, Google og Amazon. I tillegg har Salesforce etablert seg som en global utfordrer i dette segmentet. Det er også de kinesiske aktørene, som Alibaba, som ikke har satt noe fotavtrykk av betydning i Norden ennå. I tillegg er det en indisk spiller jeg har tro på, men jeg kan ikke si navnet på denne aktøren, sier han hemmelighetsfullt. 

—  Det er et selskap som kom inn på outsourcing, og kanskje ikke er så forretningsnære i dag, men som i fremtiden kan bli en giga cloud factory.

Den offentlige skyen

—  Du skal snakke om status for public cloud i Norden 2019 på IT-kontraktsdagen. Hva er status?

Mann på fjelltopp mot blå himmel
Foto: George Thomas (Flickr CC BY 2.0)

— Status er at vi bruker mer og mer public cloud, men vi får ennå ikke ut verdi av våre investeringer. Det er fordi vi investerer sporadisk og ikke har fungerende prosesser eller oversikt over hvilke data vi har og den strategiske tenkningen bak det. 

— Vi ser også at skymodenheten øker. Når vi spør beslutningstakere om hva de tror om fremtidige investeringer, svarer de at halve IT-budsjettet kommer til å gå i skyen. Det betyr at 70-80 prosent av volumet i IT kommer til å være i skyen. 

—  Hvordan er tidshorisonten for dette?

—  Respondentene i IT mener at de må være der om 24 måneder. Som analytiker må jeg si at det vil de ikke lykkes med. Kundene trenger innovasjon fra Watson, Azure og andre, og de vil trenge selskap som Evry og Webstep til å omsette det til praktisk hverdag. For på dette området ligger leverandørene langt foran kundene. 

«Kundene mener de må være der om 24 måneder — det vil de ikke lykkes med.»

—  Er det forskjell på skymodenheten i offentlig og privat sektor?

—  Offentlig sektor står sjelden først i køen. Sektoren har en innebygd treghet. Det kan ha sine fordeler. Ofte bremses det av regulatoriske hindringer. De siste to årene har det i tillegg vært en del mediefokuserte uheldige hendelser i offentlig sektor som også bremser utviklingen. Mye av det vi ser handler om usikkerhet, ikke reelle hindre. 

—  I privat sektor har de også sterkere økonomiske incentiver som gjør at ting går raskere. 

Utfordringen er kompetanse

—  Uansett, avslutter Freddie Rinderud: — Vi har bare to måter å forholde oss til utviklingen på. Vi kan ikke stoppe den. Så det er det bare en måte igjen: vi må omfavne den. Vi må bygge kompetanse og finne måter å utnytte de globale innovasjonskreftene. De hindringene som fins er ikke av teknisk karakter. Utfordringene er først og fremst vår egen manglende kompetanse. 

Freddie Rinderud

Freddie har bakgrunn som CIO og er i dag strategisk rådgiver for noen av Nordens største IT-leverandører og IT-kunder. Han er også forfatter av flere høyprofilerte rapporter, blant annet «Den perfekta stormen: Industrialiseringen av IT» (2017) och «The business value of Cloud maturity» (2017). Freddie Rinderud er basert i Sverige.

IT kontraktsdagen skal Freddie snakke om drivkreftene bak den omfattende migreringen opp i skyene. Han ser også på størrelsene på disse markedene, både i offentlig og privat sektor, og deler fakta om utbredelse av skyløsninger i norske virksomheter. 

Oppslagsfoto: George Thomas (Flickr CC BY 2.0)

Publisert 6. august 2019, og sist oppdatert 15. august 2019.