Digitaletiker Leonora Bergsjø: Håper AI og etikk blir sexy

— Trenger vi digital etikk i Norge?, spør Leonora Bergsjø Onarheim. Det er utvilsomt et retorisk spørsmål. Som en av Norges fremste tenkere og forskere på digital etikk er det nokså åpenbart at hennes svar er et rungende ja. Men hvorfor? Og hvordan?

Leonora Onarheim Bergsjø, PhD, er forfatter og forsker på digital etikk. Hun jobber på Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo, og leder også Dataforeningens nettverk NORDE – Norsk råd for digital etikk.

I februar skal hun dele sine tanker om dette hyperaktuelle området med deltakerne på Software 2020.

Starter med den enkelte

Etikk starter med den enkelte, ifølge henne.

— Etikk er ikke noe som skal være forbeholdt en yrkesgruppe av etikere, det er noe alle skal drive med, sier hun. — Det starter med den enkelte fagperson, akademiker, forsker, bruker, folk flest. Ikke minst som fagperson i IT. IT-folkene må tørre å stille de etiske spørsmålene og hvilke konsekvenser valgene deres har.

Med den nylig fremlagte KI-strategien til Nikolai Astrup som et ferskt og velkomment bakteppe vil Leonora Onarheim gjerne se en bred offentlig debatt om AI og etikk.

— Strategien for kunstig intelligens var en gavepakke. Den fokuserer på mulighetsrommet, ikke bare frykten for misbruk av kunstig intelligens.

«Etikk er ikke noe som skal være forbeholdt en yrkesgruppe av etikere, det er noe alle skal drive med»

Offentlig debatt

—  Strategien er også et godt utgangspunkt for en offentlig debatt om digital etikk i Norge. De fleste av oss snakker mest med likesinnede og trenger innspill fra flere hold, som vi kan få i en offentlig samtale.

Også på Software i 2019 var digital etikk på agendaen. Filosofen Einar Duenger Bøhn, som i et intervju erklærte at «Å la AI ta avgjørelser er å overlate kontrollen til en intelligent psykopat» representerer en motvekt til den mer optimistiske og eksperimenteringsvillige Leonora Bergsjø.

— AI er per definisjon verktøy som kan løse problemer vi ikke helt har definert på måter vi ikke helt forstår. Jeg er, som KI-strategien, opptatt av mulighetsrommet. Vi må være forsiktige, men også prøve ut mulighetene, sier hun.

Kulturavhengig moral

Einar Duenger Bøhns prosjekt er å utvikle en kunstig moral på toppen av den kunstige intelligensen.

—  Å lage en kunstig moral er kjempelurt, selv om jeg ikke er helt sikker på at det lar seg gjøre, sier Leonora.

Leonora Bergsjø Onarheim

— Moral er kulturavhengig. Det klassiske eksempelet med selvkjørende biler og hvem som skal ofres om de står overfor valget om å drepe et barn eller en bestemor er illustrerende. Spør du tusen mennesker i Norge er svaret sannsynligvis barnet. Spør du i Kina er svaret antagelig bestemoren, fordi de har en helt annen respekt for eldre. Skal bilene da bytte moralsk verdigrunnlag basert på hvor den er? Alt dette er en side av de mange store og komplekse etiske dilemmaene vi må få på bordet.

«Moral er kulturavhengig. Spør du i Norge vil de redde barnet. Spør du i Kina vil de redde bestemoren. »

Etikk blir sexy

—  Hva er essensen i dette?

— Mitt hovedpoeng er at vi må finne løsninger sammen. Jeg som etiker kan ikke bestemme dette alene. Juristen, AI-eksperten, sykepleierne, må på banen.

—  Hvordan få det til?

—  NORDE, som offisielt ble stiftet den 7. januar, er en god start. Gjennom dette nettverket ønsker vi å skape debattene, så må regjeringen ta innover seg de resultatene som kommer av dem.

Hun gjentar at hun er glad for «gavepakken» Nikolai Astrups KI-strategi er for alle som er opptatt av en slik debatt.

—  Hvis dette fører til at AI og etikk blir sexy er det bra!

Du kan høre mer fra Leonora Onarheim Bergsjø og bli med i den sexy debatten på Software 2020.

Les også: Samvittighet og digitalisering

Publisert 21. januar 2020, og sist oppdatert 21. januar 2020.