Intervju med Nicolai Tangen og Age Bakker i Oljefondet Hvordan bruker Oljefondet data og AI for å sikre fremtidige gevinster

Nicolai Tangen skal holde åpningstalen på Make Data Smart 2021. Der skal han snakke om hvordan Oljefondet bruker teknologi. DND-ildsjel Kim Næss møtte Nicolai og hans teknologidirektør Age Bakker til et videointervju.

I en bransje hvor 1 prosent skiller mellom middelhavsfarere og genier, mellom millioner og milliarder, er teknologiforståelse i toppledelsen et must. Vi har stilt Nicolai Tangen, toppsjefen i Oljefondet, til dels intrikate spørsmål om digitalisering, robotisering, algoritmer, kunst og sosialpsykologi. Døm selv og se om svarene gjør deg (enda litt) tryggere for vår felles formue.

CEO Nicolai Tangen og CTO Age Bakker skal sammen holde åpningstalen på Make Data Smart 2021. Der skal de snakke om hvordan Oljefondet bruker teknologi. DND-ildsjel Kim Næss møtte dem begge til et videointervju.

Se intervjuet her ⬇️

Klikk på bildet for å se intervjuet.


Kim Næss (KN): Nicolai Tangen og Age Bakker fra Oljefondet — kan dere si kort hvem dere er?

Nicolai Tangen (NT): Jeg leder Oljefondet, og har sittet i denne stolen i syv måneder. Noe av det mest overraskende da jeg begynte her, var å se hvor utrolig langt frem Oljefondet er på data og hvilke muligheter vi har, nå som vi er i skyen. Målet er at vi skal bli enda viktigere medspillere i det norske IT-miljøet — og i Dataforeningen.

Age Bakker (BK): Jeg er Chief Technical Officer i Oljefondet. Jeg har de siste årene brukt tiden min på å reise til clouden, og det har vært en enormt interessant og fantastisk reise.

Ingen legacy
KN: Hvordan har investeringsstrategien deres endret seg i et historisk perspektiv? Når begynte data og teknologi spesielt å spille en stadig større rolle?

NT: Data har alltid vært viktig for Oljefondet, men to ting spiller inn her. Først: Vi startet fra scratch for 25 år siden, så det var ingen legacy-systemer. Det andre er at vi bare har en kunde. Dermed slipper vi å ha kompliserte systemer som tar seg av alle kundene, men kan fokusere på å løse problemene for den ene. Fondet har gått fra å være nesten ingenting til nå over 11.000 milliarder. Antallet transaksjoner er helt enormt. Vi har rundt 30 millioner transaksjoner i året. Det gjør også at kompleksiteten har gått veldig opp.

AB: Veldig mye av det vi gjør gjøres automatisk. Vi må sørge for at vi til enhver tid har oversikt over hvordan vi er posisjonert og ha stålkontroll på beholdningen. Alt dette er veldig datadrevet.

KN: Var det noe sted i historien hvor det skjedde noe spesielt med teknologien, eller har det vært en jevn evolusjon hele veien?

AB: Utviklingen har akselerert, spesielt de siste fem-seks årene. De siste par årene har vi migrert ut av datasentrene og inn i skyen. Det har gitt oss helt andre muligheter. Det skjer hos våre samarbeidspartnere også, så hele økosystemet er i veldig sterk endring hva gjelder data.

NT: Vi har jo også helt nye datasett som vi jobber med. Det er ikke så lenge siden vi begynte å kjøre ulike ESG-faktorer og forventningsdokumentene knyttet til denne tematikken inn i tallfestede størrelser, slik at vi kan se på hvordan selskapene gjør det i forhold til bærekraft og sosiale forhold. Dette er en helt ny utvikling.

Data i en verden i endring
KN: Oljefondet er jo i praksis indeksforvaltet. Samtidig skjer det signifikante endringer i finansverdenen, med høy amerikansk statsgjeld, høy prising i finansmarkedene, og en dreining ved at en økende andel av omsetningen i finansmarkedet kommer fra småsparere. Hvordan anvender Oljefondet data for å håndtere disse endringene og risikoen?

NT: Det er et veldig komplekst bilde, og vi bruker data til å analysere forskjellige scenarier. Vi har jo 9.000 selskaper, så for å forstå for eksempel hvordan Brexit virker inn, eller hvordan inflasjonen påvirker, så er vi avhengig av veldig kompliserte systemer og kompliserte risikoanalyser.

KN: Du nevner Brexit som faktor. Ser dere gjennom data nye funn og mønstre?

Alle prøver å lure deg
NT: Vi er en stor investor og har et økosystem av meglere og andre rundt oss, samt en rekke motparter. Så forsøker jo alle å lure deg hele tiden, ikke sant? Sånn er det jo bare, dessverre. Derfor må vi ha kjempekontroll på hvor handlene våre finner sted, hvor de rutes, hvilke markedsplasser vi holder på med. Det krever en omfattende monitorering og påse at dette går rett for seg.

KN: Hvilken nytte har Oljefondet hatt av å gjøre slike predikasjoner om markedet? Har dere en ROI som reflekterer teknologiskiftet Age snakket om, og ser dere om bruken av predikasjoner og algoritmer har gitt en høyere avkastning?.

AB: Bildet er veldig sammensatt. Vi har ingen konkret kvantifisering, men det kommer av at vi har mange elementer som er vanskelige å måle. Men vi ser jo også at vi kan gjøre flere analyser. Noen av analysene er fornuftige, andre bringer oss ingen vei.

KN: Har dere trading-roboter som går inn og kjøper og selger uten at det er mennesker involvert? Eller er teknologien først og fremst en augmentering for menneskelige beslutningstakere?

NT: Cirka halvparten av all trading skjer med algoritmer, men det er da eksterne motparter som har disse algoritmene, og som vi bruker. Men, vi må overvåke for å se at dette skjer på en måte som er forenlig med det vi ønsker. Så partnerne driver algoritmene, mens vi kontrollerer resultatene.

Investeringssimulator
KN: Nicolai, du kom fra AKO Capital, et privat selskap, til Oljefondet, Norges statseide pengebinge. Med tanke på datateknologi, driver man et selskap som AKO veldig annerledes enn Oljefondet?

NT: Oljefondet har jo litt andre type ressurser enn jeg hadde i min tidligere jobb. Jeg har jobbet mye med sosialpsykologi for å se hvordan menneskelige faktorer kommer inn i beslutningsprosessene. Slik kunnskap bygger vi nå inn i en såkalt investeringssimulator som ser på feil og svakheter som porteføljeforvalterene gjør, og data om dette feedes tilbake til beslutningstakerne. Dette er ting jeg har jobbet med tidligere, men som vi nå kan løfte opp på et annet nivå, gitt all ekspertisen i Oljefondet og den datakraften vi har her.

1 % = geni
KN: Dere bruker sosialpsykologi og, som jeg har fått med meg, en mental trener for å trene investeringssimulatoren?

NT: Ja, det er riktig.

KN: Kan du si mer om det?

NT: Vi har data om alle handler den enkelte trader har gjort tidligere. Med de dataene bygger vi nye datasett, for eksempel for å svare på spørsmål som «Hva er grunnen til at du tar forskjellige beslutninger?» Det er gode grunner til å gjøre ting, og det er dårlige grunner.

Dette kan du da få kartlagt i analysene. Du kan også se hvor stresset folk er. Hvis du har tapt masse penger de siste 12 månedene tar du stort sett dårligere beslutninger. Du kan se hvor lenge du holder på posisjonene dine. Du kan se i hvilken grad du går motstrøms, altså om du er contrarian eller ikke contrarian. Du ser hva som er dine sterke og svake sider og om du da gjør noe du historisk sett egentlig har vært veldig dårlig på skal simulatoren fortelle deg at «vet du hva Kim, stopp en halv!»

Det skal ikke mye til. Det som er helt ufattelig i porteføljeforvaltning, er at hvis du klarer å få din hitrate fra 51 til 52 prosent er du et geni. Det er så små marginer. Det å lære av feil er folk generelt dårlige til. Det er her vi mener at teknologien kan spille en viktig, viktig rolle.

IT-arkitektur
KN: Age, kan du dele noen tanker om IT-arkitektur, nåværende og fremtidig?

AB: Som sagt kjører vi alle våre løsninger i skyen, og det gjør at løsningene våre er veldig skalerbare og stabile. Men det gjør også at vi kan utvikle løsninger på en mye enklere måte enn før, uten de store monolitt løsningene, til fordel for modulbasert utvikling. I simulatoren bruker vi dette. Den er lagd som en webapplikasjon som vi sakte, men sikkert, kan utvide med nye moduler og nye analyser.

Det vi også gjør nå er dessuten å implementere et cloud native datavarehus. Der kan du skalere opp kapasitet når du trenger mer regnekapasitet.

Vi ser også at våre leverandører gjør dataene sine tilgjengelig direkte i sine skyløsninger, så vi får et endepunkt til dataleverandøren direkte i skyen. Det betyr at dataene blir enklere tilgjengelig.

Datasikkerhet
KN: Cyber security er jo veldig viktig for dere. Hvordan påvirker valg av IT-arkitektur dette?

AB: Ja, cyber security er enormt viktig, på Internett, men også i skyen, er man veldig eksponert. Den gamle tryggheten du hadde i et datasenter som ikke var på nett finnes ikke lenger. Du er eksponert, og du må anta at det vi kaller threat actors kommer inn i dine løsninger. Så IT-sikkerhet går inn i absolutt alt vi gjør, alt vi utvikler, og det er ikke lenger en oppgave bare for et sikkerhetsteam, men for alle i organisasjonen. Alle må vite hvordan de er eksponert og hvordan de kan beskytte sine løsninger og data.

KN: Du sitter jo med det øverste ansvaret, Nicolai. Det å ha cyber security høyt på prioriteringslisten, men ikke nødvendigvis som en bekymring, er vel noe du ser på som viktig?

NT: Jeg vil faktisk si at det er en bekymring. Det er en av de største farene for fondet.
Temaet er ekstremt viktig og naturligvis løftet opp på styrenivå. Styret gir oss full støtte. Og vi trenger flere flinke folk, så, det er bare å søke.

Kunst, sosialpsykologi, handelsfolk og investeringer
KN: Nicolai, du har jo stor pasjon for kunst og matlaging. Hva tar du med deg fra disse pasjonene inn i ditt lederskap, eller for den saks skyld inn i Oljefondet?

NT: Det som er deilig med kunst og mat er at det ikke har noe med investeringer å gjøre. Man må jo ha litt forskjellig interesser og bruke forskjellige deler av hodet.

Men den interessen jeg dyrker som har noe med investeringer å gjøre er sosialpsykologien. Hva er det som gjør at mennesker oppfører seg slik de gjør? Hvilket forhold har de til risiko? Hvordan tar de beslutninger? Hvor forutinntatt er de? Det går rett inn i kjernen på det vi holder på med her.

KN: Og du Age, du kommer jo fra Nederland, en historisk veldig vellykket handelsnasjon, ikke minst via sjøen. Ser du noe Nederland kan lære av Norge og kanskje omvendt, spesielt kanskje med tanke på din rolle i Oljefondet?

AB: Ja, Nederland og Norge er veldig like land og kulturer, det er to små, åpne økonomier. Det er mange likheter, men jeg tror Norge er lenger framme på digitalisering. Se for eksempel hva Skatteetaten har fått til her i Norge, det er et stykke foran. Nederland er jo gode i transport og logistikk og har mange veldig gode selskap som gjør stor suksess internasjonalt uten å ha et ekte hjemmemarked.

I tillegg er jo Nederland en gammel gassnasjon, som Norge. Men Norge etablerte Oljefondet. Jeg tror man i Nederland kanskje angrer på at de ikke lagde en lignende konstruksjon.

Make Data Smart
Tusen takk til dere begge to, så gleder vi oss til å se dere igjen på Make Data Smart 2021, 5. og 6. mai!

Nicolai Tangen fra Oljefondet holder åpningsforedraget på Make Data Smart 5. mai.
Nicolai Tangen fra Oljefondet holder åpningsforedraget på Make Data Smart 5. mai.

Takk til våre partnere!

Takk til våre partnere på Make Data Smart 2021
Partnere på Make Data Smart 2021
Subscribe
Notify of
guest
0 Comments
Inline Feedbacks
View all comments

Publisert 23. april 2021, og sist oppdatert 30. april 2021.

0
Would love your thoughts, please comment.x
()
x