DND2023 IT for en verden i krise

 – Vi opplever at norske virksomheter blir stadig mer klar over trusselbildet, og at beredskapen øker. Krigen i Ukraina har også gitt en økt bevissthet om aktører utenfor vår grense, sier Nina Hoddø Bakås, en av lederne for programkomiteen for Dataforeningens årskonferanse DND2023.

Det forventes at virksomheter i stor grad selv er i stand til å håndtere og etterforske cyberangrep. Nødvendigheten av å ha kompetanse for å stå imot et angrep er blitt svært aktuelt.

– Robust cybersikkerhet blir ett av flere viktige temaer vi vil belyse under konferansen DND2023. Vi ønsker å adressere hva som skjer i en krise, og hvordan vi her i Norge kan løse og redusere omfanget av kriser som skjer i utlandet. For virksomheter vil forebygging og håndtering av cyberhendelser være essensielt, sier programkomiteens andre leder, Christian Fredrik Tollefsen.

Målet med konferansen er å gi et oppdatert bilde av hvordan krisene i verden påvirker oss, og hvordan virksomheter kan jobbe for å sikre at de har en god kriseberedskap.

Kompetanse for kriseberedskap

– Kriser i kjølvannet av krigen i Ukraina, strømkrisens innvirkning på markedet og hurtigdigitaliseringen som helsekrisen med korona førte med seg, har gjort IT sin rolle i kriser svært tidsaktuelt, utdyper Bakås. Det er derfor viktig at virksomheter holder seg oppdatert på trusselbildet og hvordan man har en mulighet til å påvirke dette.

Krisene har avdekket at behovene for IT-sikkerhetskompetanse er større enn tilgangen, i Norge og ellers i verden. Kompetansemangelen øker med det økende trykket. Derfor er det viktig at virksomheter sikrer at alle ansatte har noe kompetanse.

Vil KI gi oss en bedre verden?

Verden har gjennom alle tider – også i vår tid – hatt store utfordringer som må løses. I vår tid har vi imidlertid fått et nytt verktøy i verktøykassen, kunstig intelligens (KI). Samtidig bringer kunstig intelligens med seg sine egne utfordringer og usikkerheten er stor rundt hva KI vil kunne føre til.

Teknologien muliggjør profilering av mennesker i stor skala. Videoovervåking kan spore oss og forsøke å tolke alle våre handlinger i det åpne rom. Diskriminering og urettferdighet knyttet til automatisert saksbehandling, politietterforskning og helsebehandling kan være en mulighet. Samtidig vil «smarte» bomber og autonome drapsdroner kunne utgjøre en risiko.

– Det er viktig at alle er bevisste på at nye IT-tjenester kan gi nye utfordringer. IT er med på å løse mange utfordringer, både i krig og for å utjevne forskjeller, men kan også bidra til økende forskjeller. Det er viktig å påpeke og identifisere utfordringer som IT skaper i verden, slik at vi unngår å skape nye kriser i utviklingsarbeidet, sier Tollefsen.

Bærekraft og prosjekter i en krisetid

Bedrifter som har god kontroll på eget fotavtrykk og forstår hvilke muligheter og trusler globale trender har å si for bedriften, skaper robuste, bærekraftige forretningsmodeller og gode gjennomføringer av bedriftens prosjekter. Dette gir bedre forutsetninger for å håndterere kriser og levere IT-løsninger som bidrar til å møte dagens utfordringer.

– Vi vil favne bærekraftbegrepet bredt, og belyse hvordan IT er med på å skape utfordringer, men også kan være en del av løsningen når det gjelder bærekraft. I dette er det viktig å finne langvarige og bærekraftige IT-løsninger på de utfordringene som dagens politiske og sosioøkonomiske situasjon medfører. Og finne gode løsninger for å minimere vårt eget miljømessige og sosiale fotavtrykk, sier Bakås.

API-er for krisetider

I moderne datasentre foregår 80 % av kommunikasjonen mellom maskiner internt, og de må ha et grensesnitt for å snakke sammen. Utfordringen ligger i sikkerhet og tilgang, og at uvedkommende kan få tilgang som ikke er ønskelig.

– Gode og robuste API-er kan hjelpe oss til å bedre ressursstyring og –utnyttelse også i krisetider. Men API-er kan også gi sårbarheter og ulike muligheter for misbruk. Spørsmålet er om våre API-er forberedt og gode nok for krisetider? Vi ønsker å belyse hvordan vi kan skape robuste og sikre API-er som henter inn de dataene som trengs, og som kan skape merverdi, sier Tollefsen.

– Et spørsmål med økende aktualitet er om strømkrisen innebærer at datasentre i Norge er en kriseberedskap vi har behov for. Norge kan i en krisesituasjon bli satt litt alene, og med egne datasentre kan vi kanskje øke sannsynligheten for muligheten til å snakke med hverandre og ha tilgang til egne data. I tillegg bruker datasentre mye energi, og ikke nødvendigvis kun grønn energi. Noe data krever også mer energi enn annen data, så det kan være aktuelt å se på om vi kunne holdt oss til de energivennlige dataene, tilføyer Bakås.

Fra Software til DND2023

Dataforeningens store årskonferanse seiler fra 2023 under nytt navn. Navnebyttet fra Software til DND2023 avspeiler utviklingen innen IT og digitalisering.

– Vi snakker ikke bare om software lenger, og ønsker med navnebyttet å dekke omfanget, som har gitt data og plattformer en viktigere rolle. Dette er også Dataforeningen årskonferanse, som utformes i fellesskap med alle faggruppene og alle ildsjelene som foreningen består av. Det er ekstra stas at navnebyttet sammenfaller med Dataforeningens 70-års jubileum, forteller Tollefsen.

Programkomiteen ønsker å markere navnebyttet og jubileumsåret under konferansen. Alle deltakere er velkommen til et sosialt treff der fag og nettverk står i fokus.

Det store, årlige fellesløftet som konferansen utgjør, engasjerer bredt. Hovedtemaet for konferansen velges ut fra hva som er de viktigste temaene i tiden. For 2023 ses alle temaene i lys av krise.

– Vi merker et enormt engasjement fra ildsjelene. Dette er dyktige fagfolk som på frivillig basis bidrar med kompetanse og temaer fra sine ulike fagfelt. Temaer det er umulig å komme utenom, og som er relevante for situasjonen nå, og for alle virksomheter, sier Tollefsen.