ehelse 2023 Muliggjør digital selv-screening for atrieflimmer

– Vi satt med et klinisk problem, der vi oppdaget atrieflimmer for sent. Uoppdaget og ubehandlet kan atrieflimmer medføre høy risiko for komplikasjoner som hjerneslag, hjertesvikt og tidlig død. Det er derfor viktig å stille diagnosen og starte forebyggende behandling før alvorlige komplikasjoner oppstår. Løsningen ble å lage et nytt utstyr for digital selv-screening og gjennomføre en klinisk studie for å identifisere uoppdaget atrieflimmer hos deltakerne, sier Jarle Jortveit kardiolog, overlege PhD og forsker ved Sørlandet sykehus Arendal.

Under konferansen ehelse 2023 vil Jortveit fortelle om den digitale studien, digital selv-screening – og resultatene som åpner muligheter for å forebygge alvorlige komplikasjoner gjennom digital screening av personer i risikogruppen.

Betydelig risiko for komplikasjoner

Atrieflimmer er en svært vanlig hjerterytmeforstyrrelse som ikke alltid gir symptomer, og mange har tilstanden uten å vite om det. Uoppdaget og ubehandlet atrieflimmer kan medføre alvorlige komplikasjoner.

– En av tre personer med atrieflimmer er symptomfrie, og har det uten å vite det. Samtidig er atrieflimmer en av de hyppigste årsakene til hjerneslag, der opptil så mange som ett av tre tilfeller skyldes nettopp atrieflimmer. I snitt er nesten åtte hjerneslag per dag i Norge forårsaket av flimmer. Vi antar at minst 50-70 000 nordmenn går rundt med ikke-erkjent flimmer, med betydelig risiko for komplikasjoner. Ved å påvise atrieflimmer vil vi kunne igangsette forebyggende behandling, noe vi vet gir stor gevinst, sier Jortveit.

Heldigital studie og utredning

I samarbeid med Universitetet i Oslo gjennomførte Sørlandet sykehus en heldigital studie med over 2000 deltakere fra hele landet.

– Screening for atrieflimmer er anbefalt for alle med økt risiko, men gjennomføres i liten grad blant annet grunnet lite egnet verktøy. Det vanligste utstyret som benyttes ved sykehus ble laget på 60-tallet og krever at pasienten møter opp på sykehuset. Hjertesensoren ECG247, som er utviklet med utgangspunkt i Sørlandet sykehus og Universitetet i Agder, baserer seg på at pasienten gjennomfører undersøkelsen selv.

Studien viste at selv-screening for atrieflimmer er mulig. Forekomsten av ikke-erkjent atrieflimmer var også høyere enn forventet.

– Via Facebook inviterte vi nordmenn over 65 år til å delta i studien. De som fylte kriteriene fikk tilsendt den digitale hjertesensoren hjem i posten, og gjennomførte i snitt screeningen over seks dager. Siden flimmer kommer og går, gir lengre testperiode bedre resultater. På sykehus foregår testen normalt over en til to dager. Hele 87 % gjennomførte testen, noe som er en svært høy gjennomføringsgrad. Alle deltakerne fikk tilbakemelding av lege direkte i appen. I tillegg ble alle med betydelige rytmeforstyrrelser oppringt, slik at vi sikret at de fulgte det opp via fastlegen, sier Jortveit.

Studien krevde lite ressurser og deltakerne gjorde alt selv, mens kliniske studier normalt er enormt ressurskrevende. – Måten vi gjennomførte studien på er ny, og kan forandre hvordan kliniske studier kan gjennomføres. Fremtiden innen helse ligger i utnyttelse av digitale løsninger, slår Jortveit fast.

Sparer tid og ressurser

– Kan man gjøre vanlige utredninger i førstelinjetjenesten istedenfor å løfte det opp til andrelinjetjenesten spares tid og ressurser. For pasientene er det viktig å få svar og utredning raskt, istedenfor å vente i måneder for en time på sykehuset. Det vil være mulig å utføre undersøkelsen på samme måte i ordinær klinisk utredning som vi gjorde i studien. Store avstander mange steder gjør det lettere å sende utstyret i posten og la pasienten gjennomføre undersøkelsen selv, sier Jortveit.

Den digitale hjertesensoren har hatt en veldig rask utbredelse, der mange private kardiologer, over 300 fastlegekontor og flere sykehus har tatt utstyret i bruk allerede. Utstyret er også i salg i apotek, slik at det er mulig å initiativ til egenundersøkelse. Den norske hjertesensoren distribueres også til Tyskland, Italia, Hellas og flere andre land i Europa.

– Fastlegene har ikke hatt tradisjon for å utføre hjerterytmeundersøkelser selv, men lave kostnader og enkel gjennomføring gir en lav terskel for å prøve det ut. Sensoren gjenbrukes, og elektrodeplastrene betaler pasienten selv. Det er også takst for langtidstolkning av EKG i takstsystemet, så insitamentet er der, sier Jortveit.

Fører til større studie

I et samarbeid mellom de store universitetssykehusene, Karolinska Institutet i Stockholm, Nasjonalforeningen for hjerte- og lungesyke og Sørlandet sykehus vil en ny studie, Norscreen-studien starte i løpet av våren. RHFene har tildelt 19,6 millioner til studien, der et randomisert utvalg av befolkningen vil få invitasjon til å delta via Helsenorge. 20 000 personer over 65 år skal inkluderes i studien. I tillegg til den digitale hjertesensoren, vil studien benytte digital oppfølging via nasjonale helseregistre.