Dataforeningen lanserer Nytt nettverk for IT og jus

Dataforeningen setter fart på arbeidet med IT og jus. Hvorfor er det et behov for et eget nettverk for IT- jus, og hvem er målgruppen som bør bli med i nettverket?Vi tok en prat med partner og advokat Øyvind Eidissen, i advokatkontoret Schjødt. 

Hvorfor er det et behov for et eget nettverk for IT- jus, og hvem er målgruppen som bør bli med i nettverket?

– Kombinasjonen av en rivende teknologisk utvikling og en stadig større rettsliggjøring på ulike områder i samfunnet gjør at det etter vårt syn er et behov for et eget nettverk med fokus på IT-jus i praksis. Nettverket retter seg derfor nettopp mot dem som jobber med IT-jus i det daglige, kanskje i første rekke CTO-er, utviklere, sikkerhetseksperter, samt HR-ansatte og andre i lignende funksjoner, sier Eidissen.

Hvilke fordeler får man ved å bli med i et slikt nettverk?

– Ved å delta i nettverket får man mulighet til å møte andre som jobber i grensesnittet mellom IT og jus, og man får en arena hvor man både kan høre om andres erfaringer og dele av sine egne. I tillegg tar vi sikte på at nettverket skal være en levende læringsarena hvor vi vil ha fokus på å ta opp dagsaktuelle temaer og spre praktisk relevant kunnskap til deltakerne. Vi vil også innhente eksterne foredragsholdere til å snakke om aktuelle temaer innenfor deres ekspertise, sier Eidissen.

Er norske bedrifter gode nok på IT-jus i praksis? Hvis ikke, hva kan de bli bedre på? 

-Erfaringen er at dette varierer stort fra bedrift til bedrift, men at kunnskapen generelt er på et bra nivå i norske bedrifter. Samtidig ser vi et generelt forbedringspotensial på en del områder, ifølge advokaten.

Og har du noen konkrete eksempler? 

– Et konkret eksempel kan være forhold å tenke på ved en ERP-anskaffelse, hvor vi ser at mange virksomheter har utfordringer med å forankre beslutninger om valg av funksjonalitet og kravoppfyllelse i kontrakten, noe som ofte får konsekvenser for kompleksitet og tidslinjer i prosjektet. Andre eksempler kan være å ha et mer bevisst forhold til IT-kontrakters regulering av temaer som beregning av lisensavgifter, utnyttelse av fleksibilitet eller opsjoner, eller mer generelt forvaltning av rettigheter og plikter i et løpende kontraktsforhold, sier Eidissen.

Hvilken lovgivning forholder norske virksomheter seg til når det gjelder bruken av KI i dag og kommer det her nye EU-bestemmelser som påvirker norske bedrifter? Hvis ja, kan du komme med noen konkrete tips til hva CTOer og ledere skal gjøre for å holde seg compliant med det regelverket?

– Et konkret eksempel kan være forhold å tenke på ved en ERP-anskaffelse, hvor vi ser at mange virksomheter har utfordringer med å forankre beslutninger om valg av funksjonalitet og kravoppfyllelse i kontrakten, noe som ofte får konsekvenser for kompleksitet og tidslinjer i prosjektet. Andre eksempler kan være å ha et mer bevisst forhold til IT-kontrakters regulering av temaer som beregning av lisensavgifter, utnyttelse av fleksibilitet eller opsjoner, eller mer generelt forvaltning av rettigheter og plikter i et løpende kontraktsforhold, sier Eidissen.

– Bruk av KI (kunstig intelligens), eller AI (artificial intelligence) som mange kjenner det best som, er i dag i liten grad direkte regulert i norsk og europeisk rett. Nettopp derfor er innføringen av en ny AI Act på trappene i EU. Dette er en forordning som, etter at den er vedtatt i EU og deretter inntatt i EØS-avtalen, vil ha direkte virkning som lov i hele EU/EØS, herunder i Norge. Status p.t. er at et utkast til AI-forordningen gjennomgår siste forhandlingsrunder internt mellom EU-organene. Forordningen er forventet vedtatt i EU i løpet av 2024. Den planlagte AI-forordningen og hvordan norske virksomheter bør innrette seg for å være best mulig forberedt på det kommende regelverket, er definitivt noe vi vil ha fokus på i nettverket fremover. Allerede i første samling i desember vil vi gi en presentasjon av det siste foreliggende utkastet til AI-forordningen, avslutter Eidissen.

Meld deg på vårt første nettverksmøte her.