Anne-Ruths pakkeløsning: Posten sporer pakker med IoT

Hvor er pakkeburet med alle julegavene og netthandelvarene? Dette eksistensielle spørsmålet virket uløselig. Men Anne-Ruth og Posten fant en løsning ved hjelp av IoT (Internet of Things).

Av Paal Leveraas

— Vi har funnet bur på de rareste steder, sier Anne-Ruth Gjerstad.

IoT-entusiasten i Posten driver et prosjekt hvor de tester ut sporing ved hjelp av narrowband-nettet og IoT-teknologi. Målet er å vite hvor de 22.000 pakkeburene befinner seg til enhver tid.

Når du sender en pakke i posten tilbringer den sannsynligvis en del av tiden sin i et av Postens 22.000 pakkebur. Det er svært solide, låsbare bur på hjul. De koster 4-5000 kroner pr stykk, og representerer totalt sett store verdier.

Ikke greit

Det er ikke greit at de er ute og ruller sine egne veier.

—  Stemmer det at dere fant igjen et bur utenfor en gamme i Karasjok?

—  Nei, det stemmer ikke, ikke som jeg vet i hvert fall. Men vi har funnet dem andre rare steder, blant annet til salgs på finn.no.

— Og det er egentlig litt rart at noen vil «låne» disse burene, for det er noen sabla solide greier, bortimot to meter høye, og ikke så lette å frakte med seg.

— Men problemet er nok ikke først og fremst at de stjeles eller lånes, men at de kommer på avveie, sier hun. —  Og dette pragmatiske, jordnære problemet har vi nå testet ut hypermoderne teknologi for å løse.

Pakkeburene til Posten har tidvis vært på ville veier. Narrowband IoT kan være løsningen.
Pakkeburene til Posten har tidvis vært på ville veier. Narrowband IoT kan være løsningen.

Hackathon

Posten er en av Telenors pilotkunder på IoT-nettet. Det samarbeidet startet med en stor hackathon på innovasjonslabben til Telenor for et år siden.

—  Da hadde vi med IT-folk fra konsernet og lekte oss med sensorsett. Vi satte sensorer på postkasser og stirret storøyd på skjermene: Kom det et brev der? Oi, nå ble postkassen tømt! La oss få et bilde av det som ligger oppi den.

— Det var ordentlig moro, og fungerte også som en døråpner for mange av de som var med. Forretningsbrukerne våre var skeptiske før vi startet og lurte på hva vi kan bruke dette til. Men da hackathonen var over hadde de sett lyset og var over seg av begeistring.

«Da hackathonen var over hadde de sett lyset og var over seg av begeistring»

Det førte til at de også kastet seg på som pilotbrukere av det kommende NarrowBand-nettet. Men dette skjedde i sommer, og nettet ble ikke åpnet før i oktober. Dermed fikk de både alfa og beta-utfordringer å forholde seg til, ikke minst hva gjelder det som skulle bli de ferdige protokollene i det nye nettet.

Løsning søker problem

Så nå hadde Anne-Ruth og Posten fått et verktøy. Nå var utfordringen å finne et problem det kunne fikse. De fant det altså i form av 22.000 rullebur.

—  Det første problemet var å feste sensoren til rulleburet på en måte som sikret at de ikke ble knust. Disse burene får en ganske hardhendt behandling. Det er bare å ta en tur innom en av terminalene våre så ser du det.

—  Vi testet ut ulike plasseringer ved hjelp av isopor. Vi festet isoporen og sendte buret avsted. På den måten kunne vi se hvilke biter som ble sittende og hvilke som ble revet bort. Til slutt fant vi en super plassering. Det var et hull inne i buret som var beskyttet fra ytre påvirkning. Så der satte vi sensorene.

Den neste utfordringen var å bygge enhetene som sensorene skulle bo i og sette dem i produksjon.

— Vi måtte skaffe sensorer med GPS og bevegelsessporing, vi kjente ikke de ferdige Telenor-protokollene, og vi hadde heller ikke noen ferdigprodusert innkapsling, forteller Anne-Ruth.

3D-printing

—  Vi fant to spennende bedrifter som hjalp oss. Den ene, IntSpo, lagde programvaren. Den andre, Dynamic Precision, lagde maskinvaren og satte sammen komponentene. I dag 3D-printer vi innpakningen til sensorene.

3D-printere
Innpakningen til sensorene 3D-printes.

—  Så nå vet dere hvor alle de 22.000 burene er og hvordan de beveger seg?

—  Nei, bare noen av dem. Dette er en pilot med 100 bur og mye handler om å teste ut batteritid og finne ut hvordan vi best kan presentere ting i et brukergrensesnitt

—  Når vil alle burene ha en sensor?

—  Vet ikke. Vi må erfare mer først, og det er slett ikke sikkert alle burene skal ha en sensor. Vi må se på hvilke typer behov vi har.

—  Hva er det viktigste dere har oppnådd gjennom dette prosjektet?

—  Vi har fått erfaring med en helt ny type teknologi og vi har lært mye gjennom samarbeidet med Telenor. Det har også fungert som en intern motivasjon i Posten og trigget interesse for hvilke andre muligheter IoT gir oss.

— I tillegg skal det ikke stikkes under en stol at vi koser oss med å bli sett på som et mer innovativt selskap.

«… det skal ikke stikkes under en stol at vi koser oss med å bli sett på som et mer innovativt selskap»

Anne-Ruth Gjerstad

Case: IoT i Posten

22 000 pakkebur skaper til tider hodebry for Posten og Bring. Det er i slike spesialdesignede bur at pakkene dine fraktes fra postterminalene og ut til Post i Butikk. Problemet er at Posten ikke har nok tomme bur tilgjengelig på enkelte terminaler til rett tid.

Kan sporing av disse burene med GPS og koblet til internett med det nye NarrowBand IoT nettet løse problemet? Bli med på Make Data Smart Again og hør hvordan det gikk da Posten satte sporing på 100 bur med denne helt nye teknologien.

Anne-Ruth Gjerstad

Anne-Ruth Gjerstad
Anne-Ruth Gjerstad

Anne-Ruth Gjerstad er leder for IT Solutions i Posten og Bring med ansvar for videreutvikling av IT løsningene til konsernet. Hun brenner for å innovere og modernisere, og er opptatt av kundeorienterte og fleksible løsninger i store konsern. Anne-Ruth er utdannet siviløkonom, men har jobbet med IT hele sin karriere. Hun har jobbet 15 år i Oracle som løsningsarkitekt.

De siste 10 årene har hun jobbet teknisk og strategisk med store IT-løsninger i Posten.

På fritiden kjører hun sportsbil.

—  En Tesla Roadster, sier hun begeistret. —  En rød Tesla. Det er jo ikke en bil, det er en datamaskin på hjul.

Du kan høre mer fra den entusiastiske vossingen på Make Data Smart Again.


Publisert 16. april 2019, og sist oppdatert 16. april 2019.