eHelse 2024 Samhandlingsstrukturene glipper – samhandlingsmilliard skal binde helsetjenestene sammen

Helse- og omsorgsdepartementet bevilger 1,25 milliarder de neste årene for få på plass digitale løsninger som skal binde helsetjenestene sammen.

– Mellom sykehus, kommuner, fastleger og avtalespesialister ser vi at det er samhandlingsstrukturene som glipper. Det er dette mellomrommet vi har identifisert, og her det skorter. Målet med milliardbevillingen er å oppnå samhandlingsløsninger som for alle praktiske formål oppfyller visjonen om «én pasient, én journal», sier Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

Under eHelse 2024 vil hun legge frem regjeringens visjoner og planer for det videre e-helsearbeidet, budsjettene innen e-helse for 2024 og fremover, og HOD sin rolle i den digitale utviklingen av helsetjenesten.

Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen. Foto: Esten Borgos, Borgos Foto AS

Bærekraftig helsetjeneste krever digitalisering

Utfordringen – og løsningen som skal bidra til effektivisering og bærekraft for helsetjenesten, er digital samhandling.

– Målet er å ha en bærekraftig helsetjeneste uavhengig av hvor i landet man bor. Helsepersonellkommisjonen har gitt oss mange tilbakemeldinger, der digitalisering fremheves som et av de viktige grepene vi kan ta for å løse problemene som blant annet kommunene trekker opp. For å få til dette, må helsetjenesten ha de riktige verktøyene, og tilgang til riktig informasjon uansett hvor i helsetjenesten man befinner seg, sier Rønning-Arnesen.

Rønning-Arnesen peker samtidig på viktigheten av gode rolle- og ansvarsbeskrivelser som et viktig virkemiddel for å avhjelpe usikkerheten i helsetjenesten når det gjelder hvem som tar ansvar for hva.

Norge ingen e-helsesinke

– Norge er på ingen måte en sinke innen e-helse – vi har fantastisk mange flinke fagfolk og godt utbygd digital infrastruktur,  fibernett og 5G. Samtidig binder Helsenettet ting sammen, sier Rønning-Arnesen, som også er opptatt av sikkerhetsaspektet.

– Digitaliseringen av helsedata krever at vi må være bevisste, og at vi må kunne trygge pasienter på at persondataene er sikret. Det handler om å forvalte tillit på god måte til det beste for pasienten.

Samtidig understreker Rønning-Arnesen at hver pasient må få flere muligheter til å  ta ansvar for egen helse og å mestre hverdagen, med støtte fra tjenesten.

– I vårt landstrakte land, med spredt bosetting, er det særlig viktig. Vi må nyttiggjøre oss av verktøyene. Det finnes i dag digitale løsninger som gir pasienten tilgang til selvhjelps- og mestringsprogrammer og oversikt over helsestatus. For pasienten gir det mulighet til å gjøre mer selv. Det gir mestring og kontroll i hverdagen. Spesielt er dette viktig på forebyggingssiden.

Helsenorge er i dag en kilde til informasjon om ulike helsetilstander, aktuelle pasientorganisasjoner, og hvilke tjenester pasienten kan få hjelp av. I tillegg kan pasienten avgi måledata, som igjen fanges opp og brukes av helsetjenesten, noe særlig fastleger har nytte av.

Skalpell og journal like viktig

– Det å ta digitale verktøy i bruk er en oppgave helsetjenesten må ta tak i. Løsningene er der, men foreløpig klarer ikke helsetjenesten å ta ut hele potensialet. Dette henger sammen med organisasjonsutvikling, og behovet for å se på digitale verktøy som en naturlig del av hvordan tjenestene ytes, sier Rønning-Arnesen.

«Skalpell og journal er likestilte verktøy, og like viktige for pasient og helsepersonell»

– Skalpell og journal er likestilte verktøy, og like viktige for pasient og helsepersonell. I arbeidshverdagen handler det om å binde tjenester sammen.

For å oppnå dette må infrastrukturen og løsningene være på plass. Og løsningene må være intuitive slik at de brukes riktig. Rønning-Arnesen ser et behov for bedre opplæring innen helsetjenesten på de løsningene som skal benyttes.

– I utvikling av løsningene må det ligge en respekt for de behovene helsepersonell har i arbeidshverdagen, for behovene befolkningen har, for brukervennlighet, og en forståelse for at helsetjenesten trenger tid og opplæring for å benytte dette på en god nok måte, sier Rønning-Arnesen.

Gevinstrealisering og nytte

– Vi må sammen bli flinkere til å realisere gevinster og å vise nytten.  Det innebærer at alle som sitter og skal ta de store beslutningene må kunne se at løsningen har den nytten den skal ha for pasienten og fagfolka. Samtidig er behovet for forutsigbarhet stort. Dette gjelder for både kommuner og sykehus, og helsetjenesten sett under ett.

Det vil, ifølge Rønning-Arnesen, ikke være særskilte bevillinger knyttet til utvikling av løsningene som brukes i helsetjenesten. Helsetjenesten må benytte de budsjettene de har. – Samtidig har vi opprettet en egen helseteknologiordning og satt av over en milliard til å realisere samhandlingsløsninger.

– Budsjettet helsetjenesten har tilgjengelig må også benyttes til investeringer som gir reell gevinstrealisering og nytte. Det er en tydelig forventning til prioritering også ute i tjenestene.  

Pasienter positive til digitalisering

Helsedirektoratets innbyggerundersøkelse om e-helse tar for seg hvor fornøyd nordmenn er med digitale helsetjenester og i hvor stor grad de blir brukt.   

– Undersøkelsen viser at jo mer erfaring pasientene har med digitale løsninger, jo mer positive er de, og jo mer vender de tilbake. Det viser at digitaliseringen av vår felles helsetjeneste er på rett vei, sier Rønning-Arnesen.

Undersøkelser av hvordan nordmenn opplever digitale helsetjenester har blitt gjennomført siden 2019. Antallet som har vært i kontakt med helsetjenestene digitalt skjøt for alvor fart under pandemien, og har fortsatt å øke. Tallet på nordmenn som har vært i kontakt med helsetjenestene digitalt det siste året har økt fra én av tre i 2019 til hele 57 prosent i fjor.

«For fremtiden må vi bestrebe oss på å velge så intuitivt gode løsninger som mulig, planlegge for en stegvis utvikling, og ha med oss en forståelse for helsepersonells arbeidsprosesser i valg av løsning»

Fra fax til digital samhandling  

– Det kan kanskje fra sykehushold fremstå som et stykke frem før fax er et tilbakelagt verktøy. Er gapet litt stort mellom sykehushverdagen og den digitale fremtiden som skisseres?

– Fax fungerer på sykehusene i dag som en evig backup, for å sikre at informasjon kommer frem. Med pasientens legemiddelliste og gode samhandlingsløsninger vil de digitale løsningene i stor grad erstattes, mener Rønning-Arnesen. Gjennom løsningen «dokumentdeling», er det nå gjort over 100 000 oppslag – og dette er en reell erstatning for dagens faksbruk.

– Utviklingen har vært preget av store programmer og prosjekter med lang tidshorisont, der det å gjøre endringer også krever store investeringer. Hvilke prosjekter man skal satse på kan innebære vanskelige valg, men omstillingen til noe nytt kan også være krevende. For fremtiden må vi bestrebe oss på å velge så intuitivt gode løsninger som mulig, planlegge for en stegvis utvikling, og ha med oss en forståelse for helsepersonells arbeidsprosesser i valg av løsning, avrunder Rønning-Arnesen.