Slik vil vi bruke Kunstig intelligens-milliarden

Regjeringen øker forskningsinnsatsen innenfor kunstig intelligens med minst én milliard kroner de neste fem årene. Forskningsmilliarden vil bidra til større innsikt om hvilke
konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den vil også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

Temaet engasjerer våre medlemmer og innboksen til Dataforeningen kokte etter at vi spurte hvordan våre medlemmer ville brukt midlene best mulig. Her er tre engasjerte respondenter som ikke trenger å spørre ChatGPT om argumenter.

Optimalisering av energisektoren

Den ene heter Trygve Harvei og er teknologileder innen energi og automatisering i ABB. Han ser på KI som
et kraftfullt verktøy for å håndtere utfordringer i energisektoren.

– KI kan brukes til å forutse tilgjengeligheten av fornybar energi og til å styre energinettverket vårt mer effektivt. KI kan også brukes til overvåkning og identifisering av feil eller skader i
energiinfrastruktur og prosesser og til å optimalisere energiforbruket og balansere tilbudet og etterspørselen i markedet, ifølge Harvei.

Harvei mener at KI kan bidra til bedre energisikkerhet og nettverksbeskyttelse slik at vi blir bedre rustet til å beskytte oss mot cyberangrep og håndtere forstyrrelser effektivt i fremtiden.

Forslaget hans er å fordele 1 milliard kr på disse områdene, med fokus på dem som gir mest verdi og styrker Norges posisjon i energisektoren.

Automatisering som hjelper barn
Den erfarne dataingeniøren, Hildegunn Holba, er opptatt av hvordan KI kan brukes til å forhindre overgrep mot barn. I en årrekke har den samfunnsengasjerte AI -traineren i Vestland fylkeskommune engasjert seg i temaet. Hun foreslår å utvikle et automatisert IT-system som ved bruk av ansiktsgjenkjenning og dataanalyse, bidrar til å identifisere og hjelpe barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep, uten belastende avhør.

– Systemet skal kunne samarbeide internasjonalt og dele informasjon på tvers av grenser gjennom integrasjon med ulike enheter, som norsk politi, Kripos, Interpol og Europol. Fordelene med et slikt automatiseringssystem er å unngå potensielt traumatiserende avhør
for barn, raskere og mer effektiv sakshåndtering. I tillegg kan systemet beskytte politiet mot psykologiske belastninger fordi man minimerer direkte eksponering. I siste instans kan et felles automatisert IT-system forbedre internasjonalt samarbeid, sier Holba.

Forbedre kvinnehelse
– Dersom jeg skulle bestemt hva AI-milliarden skulle blitt benyttet til ville jeg brukt den til kvinnehelse, nærmere bestemt hormonelle plager, sier Kine Næss, virksomhetsarkitekt i Sopra Steria.

-I dag estimeres det at samfunnet årlig har et tap på 30-50 milliarder fordi kvinner er sykemeldte, blir uføretrygdet og presterer mindre på jobb grunnet hormonelle endringer gjennom syklusen. Dette gjelder 1/3 kvinner i fruktbar alder, og er et område som har vært og er svært lite prioritert blant forskerne. Enkelte fastleger har satt i gang tiltak, men disse er ikke nasjonalt rapportert slik at effekten rapporteres og det kan tas læring av, ifølge Næss.

Næss mener at med AI-milliarden kunne man utviklet en enkel løsning for innrapportering av symptomer underveis i syklus.

– Videre kunne testpersonene rapportert inn hvilke tiltak de forsøker (endringer i kosthold, treningsmetoder, søvntiltak, vitaminer ) og hvilken effekt de oppnår av tiltakene. KI kan settes på resultatene for å koble symptomer – tiltak og effekter som igjen kan foreslå behandlingsplaner og tips for rammede kvinner, ifølge Næss.

Dette vil gi flere potensielle effekter:
● Potensielt bedre livsvilkår for 1/3 av norske kvinner, som resulterer i
samfunnsmessige besparelser på 30-50 milliarder årlig.
● Forskningsdata som gjør det mulig å komme i gang med forskning på kvinnehelse.
● En kickstart for velferdsteknologi. Kvinnene dette gjelder er teknologisk oppegående, de velger å dele informasjonen i utrygge fora fordi de er desperate etter hjelp og det gjelder et stort antall kvinner. Parametrene som er på plass legger til rette for at det raskt kan fremkomme resultater som kan gi gode input på mange arenaer som velferdssamfunnet vårt vil trenge i årene som kommer.