Smidig kontrakt for smidige prosjekter

Dataforeningens FG for IT-kontrakter har lansert «Fleksibel utviklingsavtale"

Av: Paal Leveraas
kontrakt-pixnio-cc0-900x598

De store prosjekters tid er forbi. Men de store, kompliserte kontraktsformularene finnes fremdeles. Etter flere års arbeid har nå Dataforeningens faggruppe IT-kontrakter lansert en smidig kontrakt for smidige prosjekter.

Jørgen_Petersen_Promis.jpg

 


Jørgen Petersen leder faggruppen IT-kontrakter, og er en av landets fremste kapasiteter på området. Gruppen har tidligere utarbeidet en rekke standardkontrakter, hvor kanskje den mest kjente er PS2000. Han beskriver den nye «Fleksibel utviklingsavtale» som en standard bedre tilpasset dagens virkelighet i IT-utvikling og -forvaltning.


– Vi er på vei bort fra store, kompliserte prosjekter hvor kunden bestiller en løsning og venter et år eller to på å få den levert, sier Petersen. – I dag består stadig flere prosjekter av integrerte team hvor kunden selv styrer utviklingen, men ønsker fleksibel tilgang til leverandørens kompetanse.


Den nye kontraktsstandarden har vært under utvikling i flere år, og den ble lansert stille og rolig tidligere i vår. Avtalen er ment som et alternativ til bistandsavtaler eller rammeavtaler, og der kunden tar resultatansvaret selv. Gjennom avtalen reguleres blant annet leverandørens forpliktelse til å levere avtalt kapasitet og ressurser med avtalt kompetanse til kundens utviklingsteam, mens kunden forpliktes til å betale for den avtalte kapasiteten.


– Modellen er basert på smidige prinsipper og tett kobling mellom utvikling og forvaltning – såkalt DevOps, sier Petersen.


– Hvorfor er denne kontraktsstandarden viktig? 


– Hele hensikten er at den skal ivareta kundens mulighet til å sikre seg kompetanse, og at leverandøren har forpliktelser selv om kunden tar ansvar for utviklingen, svarer Petersen.


– Tidligere har man gjerne satt ut ansvaret til leverandøren, men nå er det mer og mer integrerte team hvor kunden har kompetanse selv og vil være med å styre utviklingen. Den type kontrakter fantes ikke før vi lanserte denne.

 
Han mener at den som ligner mest er statens bistandsavtale SSA B, men den ivaretar ikke like godt kundens interesser, da den er mer tilrettelagt for innleie av enkeltressurser.


En tidlig versjon av den nye kontrakten er allerede testet ut i en pilot av NAV.


– Mange tenker på NAV som store og tunge, sier Petersen. – Men hva gjelder IT-utvikling kjører de forbløffende lettbeint og smidig og bruker blandete prosjektteam på en måte som gjør at de ikke bare får jobben gjort, men også bygger opp egen kompetanse.


Han understreker at kontraktsformen nok ikke egner seg for de aller minste prosjektene. Da kan man fortsatt benytte SSA-B.


– Det bør være en viss langsiktighet eller volum, sier han. – Vi snakker nok om behov for leverandørkompetanse i et omfang på et par millioner kroner i året og oppover. Vi tror at det er de mellomstore og store aktørene som vil ha bruk for denne kontraktsformen, og kanskje aller mest de mellomstore.


– Du er en av Dataforeningens ildsjeler og har holdt på med dette i 15 år. Hva er drivkraften din? 


– He-he, det er faktisk 19 år, og det nærmer seg 20-årsjubileum. Men drivkraften min? Jeg tror det er to sider ved det. Personlig har arbeidet i Dataforeningen gitt meg en faglig arena å utvikle meg på hvor jeg stadig lærer noe nytt. Profesjonelt har det at vi har drevet disse kontraktene gjennom blitt en plattform vi har bygget vår rådgivningsvirksomhet på og bidratt til at Promis har fått en profil hvor vi er blant de fremste når det gjelder å etablere kontrakter hos leverandører.


Han er stolt av alt det som ikke har gått galt som følge av at kunder og leverandører har brukt Dataforeningens kontraktsstandarder.


– Jeg tror nok at vi har bidratt til å spare det norske samfunnet for ganske mye penger, sier han, og nevner konkret et av pilotprosjektene for PS2000 hvor prosjektet til tross for utgifter i 100-millioners klassen i forkant, klarte å levere innenfor budsjett.


Men ikke alle avtaler skrevet i DND-blekk ender lykkelig. Om det ikke blir forlik først, skal skal IBM og Vegvesenet neste år møtes i retten for å finne ut hvem som har ansvaret for at bompengeprosjektet «Grindgut» gikk i grøfta. Grindgut-kontrakten er basert på PS2000-standarden.

 

Jeg tror nok at vi har bidratt til å spare det norske samfunnet for ganske mye penger  Jørgen_Petersen_Promis.jpg
Jørgen Petersen

Leder, Faggruppen IT-kontrakter, Dataforeningen

 

 


Relevante lenker