Skytjenester enkelt forklart: Software as a burger?

Faggruppen Cloud Computing med 9 spørsmål om skyen dine kolleger kanskje ikke tør å stille, men gjerne leser seg til, - om du bare deler linken med dem.

Det «å være i skyen» er blitt et «must» i dag. Og som skyene på himmelen er de teknologiske mulighetene preget av evig bevegelse. Men skyen som fenomen er kommet for å bli, og det er vanskelig, om ikke umulig, for en moderne bedrift å ikke forholde seg til den nye teknologien.

Her er svarene på ni spørsmål om skyen mange kanskje lurer på, men ikke har turt å spørre IT-avdelingen om.

1. Hva er skytjenester?

Skytjenester, eller cloud computing, er datalagring, programvare og behandling av data på servere tilknyttet internett. Mye av dette bruker du allerede uten å tenke over det. Når du sender en e-post, deler et dokument, ser på film, hører musikk eller spiller dataspill er du høyst sannsynlig en bruker av skytjenester.

2. Hvorfor skytjenester?

Tradisjonelt har virksomheter hatt egne datasystemer internt. Det koster, både i investeringer og vedlikehold. Å gå i skyen er litt beslektet med å melde seg inn i et bilkollektiv: mange deler den samme ressursen, og du betaler for det du bruker, eventuelt i form av et abonnement.

3. Software as a burger?

Burger med "impossible"-flagg
Foto: Tony Webster (Wikimedia CCA2.0G)

Når du begynner å stikke nesa di opp i skyen vil du oppdage at det finnes tre konseptuelle nivåer som har hver sin 4-bokstaversforkortelse:

  • SaaS: Software as a Service. Du leier programvare etter behov og vanligvis som abonnent. Skyleverandørern drifter den underliggende infrastrukturen og sørger for vedlikehold og oppgraderinger. Bruker du Googles Gmail eller Office365 bruker du SaaS. Hvis dette handlet om å nyte en god burger blir det som å gå på en fin restaurant og få den servert.
  • PaaS: Platform as a Service. Tjenester med et komplett miljø for utvikling, testing og levering på forespørsel, og som administrerer programvare. PaaS er lagd for å gjøre det enklere for utviklere å raskt bygge webprogrammer eller mobilapper uten å måtte bekymre seg om konfigurasjon eller administrasjon av den underliggende infrastrukturen av servere, lagring, nettverk og databaser som er nødvendige for utviklingen. Hvis dette var en burger, ringer du nærmeste burgersjappe og bestiller take-away. Du må altså gjøre noe av jobben selv, men produktet er ferdig og klart til å nytes.
  • IaaS: Infrastructure as a Service. Dette er den mest grunnleggende kategorien av. Her leier du IT-infrastruktur i form av servere og virtuelle maskiner, lagring, nettverk og operativsystemer. Hvis dette var en burger måtte du kjøpt alle ingrediensene og lagd den selv. Om det blir et godt måltid eller en katastrofe avhenger av dine talenter.

4. Hva er de ulike leveransemodellene?

Skytjenester deles også inn i leveransemodeller:

  • Public Cloud, hvor leverandøren gjør tjenestene tilgjengelig for alle kunder.
  • Private Cloud, hvor tjenestene er tilgjengelig kun for virksomheter som tjenestene skal gjelde for. Her vil sky-miljøet typisk dedikeres den enkelte kunde eller en definert kundegruppe. Dette åpner for spesifikke kundetilpasninger.
  • Hybrid Cloud er en blanding av modellene over.

5. Hvorfor ikke skytjenester?

En av de viktigste grunnene til at ikke «alle» allerede er i skyen er at IT-avdelingen er redd for jobbene sine. Og det er en rasjonell og reell bekymring. En viktig motivator for å gå i skyen er å øke mobilitet og fleksibilitet og kutte kostnader. For IT betyr det at de mister makt og går fra å være utviklere til å være innkjøpere.

«IT […] mister makt og går fra å være utviklere til å være innkjøpere.»

Samtidig er det ikke alltid kostnadsmotivet slår til. Kjører man eksisterende løsninger som de er i skyen er det lite å spare. Skal det lønne seg må det jobbes frem en helhetlig strategi for overgangen til skyen.

Og det bringer oss til neste spørsmål:

6. Hvordan lage en skystrategi?

Her er en fin spørsmålsliste du kan starte med:

  • Hva er våre KPI’er?
  • Hvordan kan vi styrke de ved å gå skyen?
  • Hva er ulempene om vi går i skyen?
  • Hvordan kan vi minimalisere effekten av ulempene?
  • Hvilke organisatoriske og kulturelle endringer vil vi måtte forberede oss på?
  • Hvilken forskjell blir det når systemer oppdateres en gang i kvartalet og ikke hvert tredje år?
  • Hvilke eksterne hjelpere finnes som kan hjelpe oss med overgangen?
  • Er vi forberedt på å tenke på leverandøren som en samarbeidspartner?
  • Hvordan forholder vi oss til sikkerhet?

Spesielt dette med sikkerhet er det knyttet stor usikkerhet til, og mange «fake news» sirkulerer. Velger du en profesjonell leverandør får du antagelig også en leverandør som er langt mer oppdatert enn deg og dine kolleger på de siste sikkerhetsutfordringene. Sørg for å gå i dialog og få klarhet i hvilke policies de opererer med. Vit også at det som var en trussel i går antagelig er fikset i morgen.

7. Hvilke andre fordeler får jeg i skyen?

Vi har allerede nevnt kostnader. I skyen slipper du å kjøpe maskin- og programvare, og du slipper å tenke konfigurering, drift og vedlikehold. Skyen gir også bedre styring over kostnader.

De viktigste kostnadsdempende faktorene er:

  • forbruksbasert prising og fakturering;
  • enkelt å avslutte tjenester;
  • lavt nivå av forpliktelse til framtidig kjøp;
  • enkel opp- og nedskalering

En stadig viktigere fordel er dessuten hastighet og smidighet. De to mest tungveiende grunnene til at bedrifter går i skyen er ifølge Cloud Computing Survey 2018 fa IDG at det tillater dem å levere IT tjenester raskere (71%) og at det gir fleksibilitet (63%).

I skyen får du også «gratis» innovasjon, slik at du kan henge med på teknologiutviklingen, og du slipper å sitte med eierskap til dyre installasjoner som ble utdatert seks timer etter at de var kjøpt.

«Du slipper å sitte med eierskap til dyre installasjoner som ble utdatert seks timer etter at de var kjøpt»

En «bonus» ved skytjenester er at du blir litt grønnere og mer klimavennlig. Teknologi står for overraskende store deler av utslippene av CO2. Mer effektiv bruk av ressursene gir også et mindre karbonavtrykk for den enkelte.

8. Hva er baksiden av medaljen?

Den kanskje største utfordringen er at skyen ses kun som en ny måte å bruke IT på. Man tror at man kan ta egne skreddersydde i skyen og fortsette å jobbe som før. Fordi cloud er en teknisk plattform vil ikke gamle prosesser fungere.

Bruk av skytjenester setter også andre krav til mottakerapparatet. Der hvor man tidligere gjorde større oppgraderinger hvert 3-5 år, blir skyløsninger oppdatert forløpende – gjerne hvert kvartal. For å kunne ta ut gevinst kreves det organisatoriske tilpasninger. «Kontinuerlig forbedring» høres fint og moderne ut, men det kan være krevende også.

«‘Kontinuerlig forbedring’ høres fint og moderne ut, men det kan være krevende også.»

Det du også skal huske er at skytjenester som skal tilbys til mange kunder på en kostnadseffektiv måte nødvendigvis må være ganske standardiserte. Leverandøren pålegger kundene å følge deres prosesser og rutiner for å sikre at tjenesten leveres som beskrevet. Med skreddersydde kontrakter for ulike kunder er det ikke mulig å drive kostnadseffektivt.

Norsk lov kan også være en brems. De siste tiårene er lover og regler revidert slik at de skal være teknologinøytrale. Innenfor visse områder kan det likevel gjelde særlige regulatoriske krav som kan komme i veien for valg av leverandører av skytjenester, spesielt for virksomheter i offentlig sektor.

Du skal også vite at det å bruke en skytjeneste ikke fritar deg for ansvar knyttet til personvern. Det er ofte en misforståelse at leverandør ivaretar dette. Men du er eier av dataene, de behandler bare data på dine vegne. Det er viktig å vurdere behandlingens lovlighet i lys av regler om personvern, herunder sensitiviteten rundt data og hvordan leverandøren har implementert sin tjeneste.

9. Er vi «ferdige» hvis vi ikke går i skyen?

Svaret på det er et klart og tydelig «nei». Skyen er ikke et valg mellom liv eller død. De aller fleste er allerede delvis i skyen i dag og ser fordeler med det. Å flytte all IT ut i skyen er ikke realistisk for de aller fleste. Gode grunner til å bli på bakken kan være krav til ytelse, ulike lover og regelverk, samt egne interne policies.

Så er det faktisk slik at i visse tilfeller er det billigere å drifte selv enn å gå i skyen. Mange oppdager at en hybrid mellom cloud og intern drift er kritisk for å lykkes med digital transformasjon.

«I visse tilfeller er det billigere å drifte selv.»

Artikkelen er skrevet av Stine Fjell i faggruppen Cloud Computing, opprinnelig som et innlegg i en temaavis fra Mediaplanet. Her får du alle de ni spørsmålene, også de det ikke var plass til på papiret.

Publisert 15. november 2019, og sist oppdatert 11. november 2019.