Steens Strategi: Hvordan TIM, DUF og VVK skal digitalmodne Oslo

Når finansbyråd Robert Steen går på scenen på Dataforeningens Software 2018 i februar møter han IT-folket med noe de er vant med: trebokstaversforkortelser (forkortet TBF). Hvis du ikke vet hva som ligger bak TIM, DUF og VVK bør du oppdatere deg nå.

Når finansbyråd Robert Steen går på scenen på Dataforeningens Software 2018 i februar møter han IT-folket med noe de er vant med: trebokstaversforkortelser (forkortet TBF). Hvis du ikke vet hva som ligger bak TIM, DUF og VVK bør du oppdatere deg nå.
Robert Steen

Hva er det med offentlig sektor? Det skulle liksom være et sted for grå, regelstyrte byråkrater av den typen som er mer opptatt av at ting blir gjort rett enn at de rette tingene blir gjort. Men noe har skjedd. Plutselig popper den ene visjonære og handlingsorienterte lederen etter den andre opp.

En av de mest beundrede IT-lederne i Norge i dag er Torbjørn Larsen i NAV, som i likhet med Steen skal på scenen på Software 2018. Les intervjuet med ham her.

Finansbyråd Robert Steen i Oslo er enda et eksempel på offentlige ledere som gjør oss optimistiske på sektorens – og Norges – vegne.

Byråd Steen fremstår som – og beskrives av sine medarbeidere – som en visjonær og fremoverlent leder med kraft til å drive gjennom endringer. Det er to år siden han tiltrådte. Frem til da var politikken ukjent mark for ham, om du ser bort fra at faren var den legendariske Ap-politikeren Reiulf Steen.

For nært

Steen har en fortid fra Schibsted, og spesielt Finn.no. Finn ble etablert som en lettbeint utfordrer til Aftenposten, og har i dag overtatt dominansen tanta i Akersgata hadde på rubrikkannonser. Aftenposten så ikke hva som var i ferd med å skje.

Læringen fra Finn er nå verdifullt tankegods i den digitale modningen av ledere i Oslo kommune.

– Det var liten interesse for det Finn gjorde i den delen av virksomheten som «eide» rubrikkannonsemarkedet, sier Steen. – Det ble for nært. De så ikke at digital kom til å flytte markedsplassene ut av avisene. De hadde ikke forutsetninger for å se. Det er vanskelig å se noe som ikke eksisterer, og de som sitter i etablerte strukturer er ofte de som ser det sist.

«Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

Nå, som kommunalarbeider, ser han noe av den samme mentaliteten.

– Da jeg kom hit for to år siden og løftet denne type problematikk i offentlig sektor, var det mange som smilte. «Joda, jeg hører hva du sier, men det er jo litt annerledes her enn i privat sektor», fikk jeg høre. «Vi er jo ikke konkurranseutsatt. Hvem skal overta for Oslo kommune, liksom? Alta?»

– Og det er jo sånn, fortsetter han, – at radikal innovasjon er enklere når man starter fra scratch. Vi er så trent på å drive innenfor etablerte referanserammer at når vi får mer radikale skifter evner de som sitter midt i det i liten grad å se det. Intraprenørskap er vanskeligere enn entreprenørskap.

Men det er vel sant at det ikke finnes så mange reelle utfordrere til Oslo kommune?

– Å jo. Et eksempel: Hva skjer med grunnskolen i Norge dersom en stor internasjonal aktør bestemmer seg for å etablere en fantastisk grunnskole? Ja, vi har et lovverk som sier at foreldrene må sende ungene sine til skolen, men lovverket er i beste fall en utsettelse. Dersom de ser at ungene får et bedre tilbud andre steder vil de ikke akseptere det i det lange løp.

«Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag»

– Det er i dette perspektivet jeg sier at de største utfordringene handler om det som er oppe i hodene på menneskene. Det er et trusselbilde, og det er et mulighetsbilde. Det å få våre ledere til å se mulighetsutfordringene er den største lederutfordringen vi har i dag. For det er ikke teknologi det står på. Vi har kjelleren og garasjen og loftet full av teknologi. Det store potensialet ligger i organisasjon og mennesker.

– Hva konkret gjør dere med disse utfordringene i Oslo kommune?

– Vi har laget en visjon for hvor vi vil med teknologi og Oslo kommune. Visjonen har vi tegnet ut i en animasjonsfilm som forteller historien om Tim.

Historien om Tim

Tim er, for de som ikke kjenner ham, foreløpig bare et spedbarn. Han ble født i november. Men filmen om hans liv skisserer hvordan det offentlige kommer han i møte gjennom livet.

«Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt»

– Vi lever våre liv horisontalt, men offentlig sektor betjener oss vertikalt, sier Steen. – Det er der en av de store forandringene innen offentlig sektor vil skje. Innbyggerne vil ikke akseptere siloer, men forlange og forvente et sømløst system som betjener dem individuelt og som kommer til dem før de ber om dem, i den utstrekning de har rett til dem.

– Så reklamefilmen er laget. Men hva med indremedisinen i organisasjonen?

– Det er steg 2, og det starter med topplederne i kommunen. Det er en 70-80 stykker av dem, og vi starter der av samme grunn som man starter trappevasken øverst – for møkka renner jo nedover. Vi starter et program for å bygge digitale ledere – vi kaller det T-formede ledere. De tar vare på vertikalen samtidig som de tar et ansvar for helheten.

– I det ligger også å endre fra et kontrollregime til at beslutninger tas der behovet oppstår, ute i linjen. Vi går fra hierarkier til nettverk, fra produksjonsorientert tenkning til innbyggerorientert, fra langtidsplanlegging til kontinuerlig forbedring, og fra lukkede til åpne system. Alt dette tas inn i det digitale ledelsesprogrammet vårt.

Endringsagenter

Kommunen har også etablert et nettverk av endringsagenter.

– Vi har plukket folk som sitter på nivået under ledergruppene og med spesiell interesse for digital teknologi. De skal jobbe sammen for å finne løsninger på tvers for osloinnbyggerne, forteller han.

I tillegg, selve rosinen i pølsa, har kommunene etablert det mye omtalte DUF-VVK-programmet. Det er et omvendt mentorprogram.

I disse dager rekrutterer kommunen et stort antall unge mentorer, eller Digitale Unge Folk, som DUF er en forkortelse for.

De skal følge VVK-er – altså Vanlige Voksne Kommunale ledere – fra time til time og se og observere hva de gjør.

DUFene, endringsagentene og topplederne skal jobbe i trespann mellom ledersamlingene. Et mål er at det ut av programmet skal komme forslag til nye digitale kommunale tjenester.

– Jeg tror at vi gjennom dette programmet klarer å utvikle digital modenhet hos de kommunale lederne på en god måte, sier finansbyråden.

Kannibalisere eller transformere?

– Schibsted-modellen omtales gjerne som kannibalisering. Konsernet etablerer ny virksomhet som får som oppgave å disruptere eksisterende virksomhet. Er det din modell for kommunal utvikling også? Skal kommunen begynne å konkurrere med seg selv?

– Det handler om ordvalg: Kannibalisering eller transformering? Den positive tilnærmingen er at dette er en av de få mulige farbare veiene fremover.

– Men fra et innbyggerperspektiv er det kanskje ikke så viktig hvem som leverer tjenestene, så lenge de er gode?

– Da snakker vi politikk. Det som er vår politiske bekymring er et klassedelt samfunn hvor det er din evne til å betale som avgjør om du får de beste tjenestene. Hvis vi overlater det til internasjonale aktører beveger vi oss inn i en markedstenkning som ikke er i tråd med de verdiene vi vil ta vare på.