Podcast med AI-nestor Morten Irgens: «Superintelligens? Bare vås!»

Er du redd for singulariteten? Ingen grunn til panikk. «Det er bare vås», sier Morten Irgens. AI-eksperten med mer enn tre tiår i kunstig intelligens bak seg fnyser av idéer om superintelligens, singularitet og maskiner som overtar styringen.

AIcast er en serie podcaster om kunstig intelligens. I denne episoden snakker Frank Vevle og Paal Leveraas med Morten Irgens, spesialrådgiver ved OsloMet og utleid derfra til Høyskolen Kristiania, som han jobber med å omdanne til universitet. 

Klikk for å spille av

Flere AI-vintre

Morten har drevet med kunstig intelligens siden 80-tallet, og har overlevd opp til flere «AI-vintre». 

— Egentlig har det vel bare vært en eneste lang AI-vinter siden jeg begynte med dette på 80-tallet, sier han i podcasten. — Ting ble bedre med dotcom, så sprakk boblen, og det gikk ned igjen. 

Når det nå endelig synes å våres for kunstig intelligens, mener Morten at det ikke har å gjøre med at noe stort har skjedd med AI i seg selv. 

— De bakenforliggende er på mange måter det samme som da vi begynte med dette, men teknologien har endelig blitt kraftig nok. I tillegg har vi masse data å jobbe med. 

Mer: Du møter også Morten Irgens på AI-konferansen. Der får du overraskende nye perspektiver på kunstig intelligens.

I grøfta

Debatten om kunstig intelligens er preget av mange ulike typer scenarier, og mange av de er av typen skrekkscenarier. 

Morten Irgens har lite til overs for dem. 

Mange venter for eksempel nå på at det som i praksis er svært spesialisert og spisset kunstig intelligens i våre telefoner, hjemmehøyttalere, biler og mere skal utvikle seg til en generell kunstig intelligens.

Men «AGI»  — Artificial General Intelligence — er bare en ønskedrøm i naturlige intelligensers hoder, skal vi tro Morten. 

— Artificial General Intelligence? Det er  bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år, om noen sinne. Diskusjonen om AGI og singulariteten bidrar bare til å kjøre all diskusjon og samtaler om kunstig intelligens i grøfta. 

«Artificial General Intelligence? Det er bare å glemme det. Vi er ikke i nærheten av det, og kommer ikke til å være i nærheten av det på flere hundre år.»

Morten Irgens

Singulariteten

Singulariteten er, for de uinnvidde, et hypotetisk punkt i tid hvor kunstig intelligens krysser naturlig intelligens på sin vei mot superintelligens.

Teorien fremholder at siden menneskelig intelligens har frembrakt kunstig intelligens, vil en kunstig intelligens like smart som menneskets kunne lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt smartere kunstig intelligens, som kan lage en litt …. du skjønner tegninga. 

—  Jeg skulle ønske vi klarte å bli kvitt singularietsbegrepet og gjennom det fjerne misforståtte innfallsvinkler til dette, sukker Morten. 

—  Så du er ikke redd for at vi skal bli slaver av teknologien?

—  Vi er jo allerede slaver av teknologien, ler han. —  Men en singulær intelligens som styrer over oss hører hjemme i science fiction. Det er ikke relevant. 

—  Dette betyr ikke at vi skal glemme etikk og moral, men ikke ut fra en forestilling om at vi får tenkende maskiner som er mer intelligente enn oss. Det er bare vås. La oss glemme det. 

Demokrati og AI

Han er bekymret for Norge og Europas rolle i forskning og utvikling innen kunstig intelligens, og mener at måten vi finansierer og driver forskning på i vår del av verden er feilslått. 

Hvordan det egentlig bør være sier han mer om i podcasten. 

—  Det handler om fremtiden, sier han. —  Og hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv. I Europa er vi veldig gode på å sette mennesket i sentrum. Men vi ligger langt bak de to andre regionene som er i ferd med å dominere AI-utviklingen, Kina og USA. 

«Hvis du vil vite hvordan fremtiden ser ut, må du skape den selv»

Optimist

Tankefull Morten Irgens
Morten Irgens (foto: Paal Leveraas)

Vi tolker Morten Irgens som en betinget optimist med tanke på fremtiden. Men det er store utfordringer som må overvinnes. 

—  De som begynte på universiteter og høyskoler nå i høst ble født i Y2K, år 2000. De pensjoneres i 2070. Det er like lenge til som det er siden 1968.

—  Rundt 2050 slipper Norge opp for olje. Det er bare en av en lang liste med utfordringer vi som land —  og planet — står ovenfor. 

—  Når politikere blir spurt om hvordan de skal løse disse utfordringene, snur de seg og ser på forskningen. «Der ligger løsningen!» Og, ja, veldig mange av utfordringene vi står ovenfor vil kunne løses av teknologi. Men utviklingen må styres. 

Regulering av AI?

—  Trenger vi mer regulering av AI?

—  Det er alltid noen som regulerer. Hvis Norge som samfunn ikke regulerer, så er det de facto store bedrifter som regulerer. Så det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det. Jeg foretrekker at det reguleres av demokratiet.

«Det handler ikke om å regulere eller ikke, det handler om hvem som skal gjøre det»

Morten Irgens

Se og hør