Døve Svetlana Kouznetsova har ingen stemme, men høres godt likevel Svetas 3 juleønsker om universell utforming

Svetlana Kousnetzova – Sveta blant kjente – har vært døv siden hun var to år gammel. Til tross for det – eller kanskje på grunn av det – er hun en anerkjent, internasjonal ekspert og rådgiver på universell utforming. Døvheten har ikke stanset henne fra å være en sterk og tydelig stemme i den viktige debatten om hvordan vi i vårt digitale samfunn skal sikre tilgjengelighet for alle.

Hun har en viktig beskjed til databransjen, og spesielt de i bransjen som designer produkter og tjenester.

— 1,3 milliarder mennesker på planeten har en eller annen funksjonshemming, «sa» hun i et chat-intervju jeg gjorde med henne. — Det er en nasjon på størrelse med Kina som i all hovedsak ignoreres av kommersielle aktører når de designer produkter og tjenester.

Tidlig i november kommer hun til Oslo for å holde et av sine mange foredrag. Det skjer på konferansen Mobile Era. I samme anledning stiller hun opp i et frokostmøte i Den norske dataforening, hvor hun skal ha en samtale med generalsekretær Christian Torp.

— Hva var det som gjorde at du ble så lidenskapelig opptatt av universell utforming, Svetlana? Hva er bakgrunnen, i to setninger?

— Ha-ha, det er en lang historie for to setninger.

— Prøv.

— Først og fremst fordi jeg er døv, og jeg har vært tvunget til å forsere mange barrierer i løpet av mitt liv. Jeg startet med å prøve og tilpasse meg verden, men til slutt gikk det opp for meg at verden må tilpasse seg til meg og andre mennesker med nedsatt funksjonsevne.

— Ambisiøst. Hvordan ligger du an med å skape disse endringene?

— Det går sakte. Det tar tid før folk forstår at dette er viktig, og hvordan det ikke bare påvirker folk med funksjonshemninger, men alle.

— Du har jo mange gode argumenter da, ikke minst de 1,3 milliarder menneskene.

— Ja, 1,3 milliarder, og jeg tror det er et tall som er lavere enn virkeligheten. Funksjonsnedsettelse er fremdeles stigmatiserende og mange er motvillige til å avsløre det. Dessuten er statistikkene først og fremst fra myndigheter og helseinstitusjoner. De blir fort utdatert.

— Jeg forstår. Hvem er de største synderne?

— Jeg tror det først og fremst handler om ignoranse og manglende utdanning. Jeg er sikker på at det er mange gode mennesker som ønsker at ting skal være tilgjengelig, de er bare ikke oppmerksomme på problemet. Dessuten er mange redde for å snakke om sine funksjonshemninger og egne behov. De som tør å snakke ut får gjerne merkelappen «sinte».

— Du er definitivt ikke selv redd for å si det som det er. Hva har det krevd av deg?

— Jeg snakker om det fordi jeg ikke har noe valg. Jeg må la folk forstå at jeg er døv for å kunne forklare dem hvordan de best kan kommunisere eller dele informasjon med meg. Sitter du i rullestol forstår folk med en gang situasjonen, men døvhet er en usynlig lidelse. Hvis jeg ikke gjør det klart at jeg er døv, kan jeg lett bli oppfattet som uhøflig eller arrogant.

— Noen tror det om meg selv om jeg ikke er døv …

— Jeg har opplevd at folk snakker til meg, og når jeg ikke svarer skriker de «er du døv, eller?!». «Ja», svarer jeg. «Jeg er døv.»

— Slike frustrasjoner står jeg overfor hele tiden. Folk med funksjonshemninger er etter min mening den minst forståtte gruppen av alle, først og fremst på grunn av manglende universell utforming. Jeg er kvinne, men er mer frustrert fordi jeg diskrimineres som døv enn som kvinne. Selv andre kvinner avviser ofte døve kvinner.

— Hvordan ville en ideell verden se ut for deg?

— I en ideell verden ville alle være åpne for å lære om behovene og forbedre tilgjengelighet og brukeropplevelse for sånne som meg — uten engang å bli minnet om at det er lovpålagt. Vi har mange lover som regulerer dette området her i USA, og har hatt det i årevis, men de blir stadig brutt av organisasjoner og enkeltpersoner.

Hun finner frem sitt favorittsitat, fra Platon:

«Gode mennesker trenger ikke lover for å handle ansvarlig. Dårlige mennesker finner ut hvordan de kan omgå loven.»

—  Godt sagt. Du skal på scenen på Mobile Era i Oslo den 1. november og i frokostmøte med Dataforeningen den 2. november. Hva er det viktigste tilhørerne tar med seg etter å ha «hørt» deg?

—  La meg tenke … Jo. Mangfold og inkludering er ikke komplett uten tilgjengelighet. Tilgjengelighet må hensyntas i alle prosjekter, alle industrier og på alle områder av livet i sin alminnelighet, og det skal være med fra starten av, ikke som en ettertanke. Det vil være bra, ikke bare for folk med funksjonsnedsettelser, men alle andre, inkludert virksomhetenes bunnlinje.

— Viktig er også å minne om at funksjonshemninger ikke diskriminerer. Det kan ramme alle, når som helst, uten forvarsel. Derfor håper jeg universell utforming og tilgjengelighet vil bli en ryggmargsrefleks som innføres automatisk, ikke bare som noe som gjøres for å følge loven.

— Dette er bra. Kan du også formulere noe som rettferdiggjør arbeidstittelen på dette intervjuet, som er «Svetlanas 3 juleønsker om universell utforming» 🙂

— Oi, den var tøff. Kan jeg få betenkningstid, og sende på mail?

— Selvsagt, ikke noe problem. Da håper jeg vi treffes når du kommer til Oslo.

— Takk det samme. Jeg hører alle snakker engelsk der. Og at dere har tre språk i Norge. Bookmark, norysk, og sami?

— Ja, nesten. Bokmål, nynorsk og samisk. Men de to første holder for de fleste formål.

— Aha. Ok. Takk. Vi ses snart. Bye-bye.

— Bye-bye