Dataforeningen samler ledende tenkere innen det digitale skiftet SW2022: Få innsikt i megatrendene som former utviklingen av fremtidens IT-løsninger

Skyen, sikkerhet, kunstig intelligens, maskinlæring, VR, IoT, disruptiv innovasjon og det grønne skiftet. Begrepene som er blitt fundamentale for moderne utvikling i løpet av de siste årene har aldri vært mer aktuelle. Nå samler igjen DND den norske IT-bransjen for et dypdykk i megatrendene som vil forme hverdagen i årene som kommer.

Velkommen til SW2022 9. og 10. mai!

Meld deg på den tradisjonsrike programvare-konferansen SW2022.

Deltakere kan velge mellom 40 faglige innslag spredt over tre spor inkludert plenumssesjoner fordelt over to dager. Blant foredragsholderne finner vi Randi Skaug, en norsk eventyrer, forfatter, foredragsholder og inspirator. Hun ble første norske kvinne som besteg Mount Everest, 20. mai 2004. Det er sagt om Randi Skaug at den som ikke lar seg inspirere av henne, er det ikke håp for. Vi kan også glede oss til å høre Astrid Valen Utvik, en av landets mest brukte og anerkjente foredragsholdere innen sosiale medier og digital kommunikasjon.

I tillegg til disse finner vi Bente Hoff, leder for Nasjonalt cybersikkerhetssenter (NSM), Ingrid Schjølberg, dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk NTNU, Kjetil Robertsen og Marcus Samuelsen, innovasjonssjef og daglig leder i Lab Nord-Norge og IT-sjef i IRIS Salten, Aleksander Bai Head of Customer Analytics i Fremtind, Kristin Sverdrup Efjestad, seniorrådgiver i UDI, Pål Knudsen, forretningsutvikler i Computas, Gøran Hansen, Jakob Høgenes og Pedro Dias fra Dolittle og Phu Nguyen Research Scientist i SINTEF Digital, og mange andre.

Konferansen har tidligere vært avholdt på Radisson SAS, men skal i år avholdes på Rebel, den nye møteplassen for IT-bransjen.

Sjekk ut programmet her

En konferanse for flere

Komiteen bak årets konferanse består blant andre av Ida Furnes Breivik, styremedlem i DND og avdelingsleder i Webstep Solutions Oslo. Hun har flere års erfaring som gründer samt solid arbeidserfaring fra IBM, før hun startet opp i Webstep som leder for Solutions-avdelingen i Osloregionen. Breivik er utdannet siviløkonom fra Copenhagen Business School, med fordypning i innovasjon og forretningsutvikling.

– På denne konferansen har vi tre ulike spor og prøver å favne en større bredde av publikum. Vi gjøre dette gjennom sporene teknologi, prosess og virksomhetsutvikling. Teknologisporet er for de som jobber med utvikling av programvare og digitale løsninger. På dette sporet ønsker vi å unngå «buzzwords», og heller vise konkrete eksempler på noen som har gjort noe helt nytt innen digitalisering. Prosess-sporet ser blant annet på ulike bærekraftprosjekter og har flere foredragsholdere som forteller om erfaringer med det grønne skiftet. Sporet for virksomhetsutvikling ser på hvordan private og offentlige virksomheter drar nytte av digitalisering for å skape bedre leveranser, øke effektiviteten og forbedre inntjeningen, sier hun.

Ved siden av foredragene vil konferansen være et sted å treffe både folk som jobber med IT, men også kundene som bruker løsningene.

– Konferansen har mye for utviklere, ledere, forretningsutviklere og andre som vil lære mer om hvordan man kan bruke teknologi for å komme lengre. Dette er en god møteplass for både leverandører og kunder, og et sted for deg som ønsker å treffe menneskene i bransjen. Har kan man dele erfaringer med likesinnede og hente inspirasjon til egne prosjekter, avslutter Breivik.

Hvorfor delta på SW2022?

Bygger plattform for analyse av havdata

Elisabet Haugsbø, en av foredragsholderne, er utdannet sivilingeniør i teknisk kybernetikk fra NTNU. Hun har mange års erfaring som etisk hacker for DNV GL og jobber i dag som Director of Customer Success og Product Owner for havteknologiplattformen Ocean Data Platform i C4IR Ocean.

– Jeg begynte å studere teknisk kybernetikk fordi jeg alltid har vært glad i å skape løsninger med moderne teknologi. Selv om det har vært spennende å jobbe med IT-sikkerhet i nesten 10 år, ønsket jeg å prøve noe nytt som fortsatt var teknisk krevende, men mer rettet mot å bygge konkrete løsninger. Hos C4IR får jeg muligheten til å bruke ny teknologi for å skape positiv endring i verden, sier Haugsbø.

Hun forteller at stiftelsen C4IR ble opprettet for å samle og koordinere ulike datakilder om havet.

– Om du skal ha en god situasjonsforståelse av komplekse systemer som havet, inkludert organismer og alt som er avhengig av det, må du ha et godt datagrunnlag. Det er ikke slik at vi mangler data om havet, men de ligger ofte på gamle servere og kan være vanskelig å få tak i. Konsekvensen blir at forskere bruker unødvendig mye tid på innhenting av havdata, sier hun.

– Vi utvikler derfor en plattform hvor man lett kan samle og dele havdata. Infrastrukturen i plattformen gjør at data som blir prosessert enkelt kan sammenlignes med andre data. I tillegg er det full transparens slik at man kan spore dataene ned til serienummeret på sensoren og når sensoren ble kalibrert sist. Ganske krevende, men fullt mulig med moderne plattformer, sier Haugsbø.

Cloud computing og maskinlæring på havdata

Hun forteller at det amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA,) SINTEF Ocean, NTNU og mange andre internasjonale aktører til daglig jobber med innhenting av havdata.

– Med utgangspunkt i eksisterende havdata tilrettelegger vi for økt «situational intelligence». Dette innebærer blant annet bruk av maskinlæring for å hente situasjonsforståelse og innsikt fra store mengder data. Vi bruker Cognite Data Fusion for å koble sammen store volum av tidsserier, filer, bilder, video, hendelses-logger, avviks-registreringer, geospatial data og mye annet. Kall det gjerne en avansert «koblingsboks» for ymse typer stordata. I tillegg kopierer vi havdata til skyen, bringer beregningskraft til dataene og tilbyr en raskere og mer fleksibel måte å jobbe med dataene på. Det er ikke mange plattformer som har kapasitet til å håndtere havdata på denne måten og det er utrolig spennende å samarbeide med Cognite for å utvikle et slikt verktøy.

Hun forteller at løsningen gjør havdata, både fysisk og sosioøkonomisk, «analyse-klart» og «AI-ready» slik at det blir enklere å skape innsikt og verdi på toppen av dataene.

– Plattformen skal være enkel å bruke og enkel å kople seg på via API’er. Vi skal selv konsumere data fra Ocean Data Platform og demonstrere plattformfunksjonalitetene via våre egne utviklerverktøy og åpen kildekode for å skaffe mer innsikt i spesifikke problemstillinger relatert til havet. Vi håper dette skal motivere dataeiere, programmerere, forskere, forvaltere og industri til å dele mer data og være mer transparente på sitt eget miljø- og klima-avtrykk. Et slikt verktøy har ikke vært tilgjengelig for havdata tidligere, sier hun.

Beslutningsstøtte for offshore-vindparker

Haugsbø forteller at verktøyet kan brukes i ulike industrier og sammenhenger.

– Om du tenker på havet som ressurs kan det brukes på mange måter. Olje- og gassindustrien henter ressurser fra havet, transporterer på havet og påvirker naturligvis havet og marint liv. Selv om det ikke bare er negativ påvirkning, trenger man en oversikt over hvordan slik aktivitet faktisk påvirker. For offshore-industrien er det også viktig at data deles på en sikker måte og at de får noe igjen for det, sier hun.

Hun peker på «marine spatial planning» som et område for det nye verktøyet.

– Om man skal bygge en offshore-vindpark må man optimalisere for havstrøm og vind, men også ta hensyn til området basert på havbunn, skipstrafikk, infrastruktur, gyteområder til fisk og hekkeplass til fugler. Det er utrolig komplekst å sette sammen slike datakilder om de er på forskjellig format. Med vår plattform kan man sammenstille og få innsikt ulike data i en rapport slik at det blir lettere å gjøre faktabaserte avgjørelser og sørge for at det både er økonomisk lønnsomt og bra for havet, sier hun.

Haugsbø trekker også frem bestemmelse av fiskekvoter som et annet område som kan forbedres med verktøyet

– I dag blir fiskekvoter ofte bestemt på rapporter som kan være opp til 20 år gamle. Siden bestanden endrer seg hvert år kan slike kvoter fører til at man enten fisker for mye eller for lite i forhold til den reelle bestanden. Om man har nok oversikt og parametere inn i beslutningsgrunnlaget kan man gjøre dynamisk oppdatering av kvoten. Selv om havet er for stort til at man kan hente sanntidsdata fra alt, gir verktøyet mye bedre beslutningsgrunnlag enn titalls år gamle rapporter.

– Vi har valgt å fokusere på havet, men det er mange andre områder som kan dra nytte av slike verktøy. Om du ser på shipping kan eksempelvis et firma som skal hyre inn et fraktselskap spesifisere kriterier for transporten. Det kan være krav til at det ikke brukes fossilt drivstoff innenfor sårbare områder eller i havner. En slik plattform kan samle inn data om hvert skip og hvor mye utslipp det har til luft og vann og drive frem en grønnere shipping-industri. EUs taksonomi innebærer også høyere krav til transport på havet og det skjer generelt veldig mye innenfor området. Det er spennende å være med å introdusere moderne teknologi i en relativt traust industriverden, sier hun.

Hun skal fortelle mer om verktøyet på SW2022 og gleder seg samtidig til faglige oppdateringer fra andre områder.

– Jeg har sett tittelen på noen av foredragene og gleder meg veldig til SW2022. Det blir hyggelig å treffe folk fysisk og høre mer om utviklingen innen ulike tema, spesielt IT-sikkerhet. Jeg har store forventninger til å lære mye nytt og treffe nye folk, avslutter Haugsbø.

Fra skippertak til kontinuerlig læring

Torbjørn Larsen, en av foredragsholderne, har bakgrunn fra programvareindustrien og 25 års erfaring fra ledelse og rådgivning i privat og offentlig sektor. Han jobber i dag som selvstendig rådgiver i selskapet Agile Enterprises og har tidligere innehatt roller som bl.a. Konserndirektør for Digital Transformasjon i Sopra Steria Skandinavia, Chief Transformation Officer i Mestergruppen, IT direktør i NAV, Vice President IT i Cisco, CIO i TANDBERG og Assisterende Direktør ved OsloMet.

– IT er blitt en del av sentralnervesystemet i de fleste industrier. Digitalisering, data og innsikt er blitt avgjørende for automatisering, effektivisering og økt verdiskapnin. Men vi må slutte å tenke på digitalisering som noe vi kan fikse med et skippertak i ny og ne. Behovet for rask innovasjon og radikale endringer under høy usikkerhet krever nye og samarbeidsbaserte arbeidsmåter. Kontinuerlig læring, forbedring og forandring er den nye normalen, sier han.

– Min erfaring er at virksomheter som lykkes med digitalisering tar et mye sterkere ansvar for egen skjebne. De bygger intern spisskompetanse som andre mangler. De mobiliserer også ressurser på tvers av gamle skillelinjer og skaper tverrfaglige team og områder som gjør veien fra tanke til handling mye kortere. Men, mer enn noe annet er disse vinnerne ambisiøse og lærende organisasjoner som kontinuerlig forbedrer og utvikler verdiskapingen sin i nært samarbeid med omgivelsene sine. De har en dypere forståelse for «det-som-betyr-noe» for kundene og brukerne sine.  Dermed evner de også å gjøre en mer verdifull forskjell i livene deres. Jeg kaller slike virksomheter for «smidige foretak» og her ligger etter mitt syn hele forskjellen på suksess og fiasko med digital transformasjon.  For i det lange løp er det evolusjon, og ikke revolusjon, som skaper morgendagens vinnere, sier Larsen.

Ingen unntak for IT-bransjen

Denne omstillingen treffer også IT-bransjen, som på ingen måte er fritatt fra det digitale hamskiftet, forteller Larsen.

– Både konsulentbransjen og kundene deres har vendt seg til skippertakene. Siden kundevirksomhetene ikke kunne gjøre dette alene har IT-bransjen bygget opp store ressurser som kan drive enda større prosjekter og moderniseringsprogrammer. Når man nå innser at digitalisering krever kontinuerlig læring, forbedring og forandring så treffer dette også IT-bransjen som må tenke annerledes om hvordan de skaper verdi for kundene sine. Dette er en omstilling jeg ikke er sikker på om IT-bransjen har tatt innover seg. Tiden for de volumsalg av timer er forbi, sier han og utdyper:

– I dag må virksomheten i større grad eie utviklingsarbeidet selv og drive forretningen på en annen måte enn hva IT-bransjen er vant til de siste årene. Digitalisering er i mye større grad et kultur-, organisasjons- og forretningsutviklingsprosjekt, enn et IT-prosjekt. Da må man bygge nye organisasjons- og arbeidsformer som tar inn over seg mulighetene digitale løsninger gir.  Dette gir langt mindre rom for de gamle forretningsmodellene som preger IT-bransjen i dag. 

Larsen forteller at IT-bransjen må omstille seg til å jobbe med virksomhetsutvikling på bredere front og i mindre porsjoner.

– Kundene forventer spisskompetanse og partnere som tar initiativ og medansvar for deres suksess. Jeg tror det handler om å tenke mer som en «personlig trener» som setter virksomheter i stand til å ta ansvar og eierskap til egen skjebne. Dette krever at konsulentbransjen kombinerer IT-ekspertise med langt dypere innsikt om bransjer, markeder og virksomheter som de jobber med. For digital transformasjon handler ikke om å gjøre mer av det samme, men om å bruke IT og digitale løsninger til å skape ny verdi på nye måter.  Mange virksomheter er blitt for introverte og har mistet forståelsen av hva målgruppene deres faktisk har behov for. Ofte trenger de derfor hjelp til å se seg selv i fra utsiden av og inn.  Andre mangler teknologiforståelse og hva jeg vil kalle «strategisk fantasi» til å forstå hvordan man kan skape mer verdi i fremtiden. Her trenger med andre ord de fleste kompetente sparringspartnere for å lykkes, sier Larsen.

Kamp om talentene

Sist, men ikke minst, blir det også i økende grad en kamp om talentene, mener Larsen.

– Både IT-bransjen og virksomhetene må forstå hva kompetent arbeidskraft faktisk forventer seg. Det er knapphet på dyktige folk og det å tiltrekke seg talentene blir et konkurransefortrinn. Og det handler om mye mer enn lønn:

– De som lykkes med det digitale skiftet gjør det fordi de satser på folka sine og vinner kampen om talentene. Morgendagens vinnere bruker også data til å øke effekten og verdien av den «menneskelige faktoren» ved å tilby relevant innsikt og beslutningstøtte til kompetente team og medarbeidere. De bygger kultur, kompetanse og nye arbeidsformer som setter dem i stand til å lære, utvikle og levere ekstremt mye bedre og raskere enn andre.  På den måten gjør de en mye større forskjell i livet til sine ansatte, kundene og brukerne de er til for, sier han.

Teknisk endringsevne også viktig

Han peker også på at endringsdyktige organisasjoner trenger fleksible og tilpasningsdyktige IT-løsninger.

– Det er blitt langt viktigere å optimalisere IT for god flyt og raske endringer.  Verdien av høy innovasjonsevne og innovasjonstakt er langt større enn besparelsene man eventuelt kan finne på IT-budsjettene ved utelukkende å fokusere på kostnadseffektivitet.  Her er det mange som har mye ugjort og det skal jeg snakke mer om i mitt innlegg på konferansen.

– Nå gleder jeg meg til å se hvordan teknologi, kultur og nye organisasjonsformer spiller sammen på SW2022. Å skape en god sammenheng mellom disse er en forutsetning for å lykkes med det digitale skiftet, avslutter Larsen.