Benkeforslaget i Sør-Øst Þingvellir, δημοκρατία og årsmøtet i DND SØ

Geir Horn tar oss på en reise gjennom demokratiet, fra Aten til Alltinget til Augusto Pinochet, og lar det munne ut i et konkret forslag til vedtak på årsmøtet i DND SØ når det av-pauses den 10. mars.

For full oversikt over artikler og innlegg vedrørende denne saken, klikk her.

Til tross for gleden over at fornuften seiret til slutt var Arve Føyens innlegg fredag forstemmende lesning. Urettmessig å bli tillagt et manglende demokratisk sinnelag krever et tilsvar. Dette innlegget kommer derfor til å handle om demokrati og fullmakter, og vil konkludere med et konkret forslag til vedtak under konstitueringen av årsmøtet i DND-SØ på tirsdag. Så kommer vi tilbake til trollingen i senere, men først en liten demokratiforelesning.

Litt enkel historie

Bystaten Athen skapte det første δημοκρατία, demokratia eller «styre av folket», rundt 508 før vår tidsregning. Dette var kjennetegnet av en lovgivende folkeforsamling der alle athenere hadde tale og stemmerett, og med et tilfeldig uttrekk av athenere til de styrende og dømmende organer. Derfra var veien kort til verdens eldste fremdeles virksomme parlament, Alþingi, som startet som en folkeforsamling på Þingvellir omkring år 930.

Vårt Årsmøte i DND-SØ står derfor trygt i tradisjonen som et allting der alle medlemmer kan møte, meninger brytes, og vedtak fattes.

Demokratiets former

Det er åpenbart at et allmøte har sine begrensinger når antallet stemmeberettigede øker. I land med høyere befolkningstetthet enn i Skandinavia startet man med stenderforsamlinger fra år 1200. Representasjon var her definert av rollen man hadde i samfunnet, og bestod av de adelige, de geistlige, og representanter fra byborgerne som representerte sine byer.

Alltingets direkte demokrati hadde blitt erstattet av et representativt demokrati, der noen representanter stemte etter fullmakt fra sine valgkretser.

Våre nasjonale demokratier i dag er egentlig bare en utvikling av stenderforsamlingene der de adelige og geistlige har forsvunnet ut, og parlamentarikere representerer direkte fullmakter fra sine velgere som i Storbritannia, Frankrike, og USA, eller indirekte via partigrupper som i Norge.

Demokratiets lover

Uavhengig av form betinger et demokrati at man definerer spillereglene og hvem det er som har stemmerett, og hvordan myndigheten fordeles mellom aktørene. Disse reglene må respekteres, og kan ikke tilsidesettes av en mindre gruppe med makt.

Augosto Pinochet mente antagelig han gjorde det chilenske folk en tjeneste og styrket demokratiet da han tok makten ved et kupp i 1973 og fjernet det demokratisk valgte styret og politiske motstandere. Senere endret han grunnloven i sin favør. Det chilenske folk vil neppe være enig i at dette var en demokratisk forbedring.

«Augosto Pinochet mente antagelig han gjorde det chilenske folk en tjeneste og styrket demokratiet da han tok makten ved et kupp i 1973 og fjernet det demokratisk valgte styret og politiske motstandere. »

Geir Horn

Styret i DND-SØ var derfor i sin soleklare rett til beskytte foreningsdemokratiet ved ta en pause og innhente ekstern juridisk ekspertise da det oppstod usikkerhet om fullmakter kunne aksepteres på Årsmøtet. Dette handler ikke om å beskytte posisjoner. Dette handler om å følge spillereglene. Det er forbausende at en jurist som Arve Føyen blir forurettet av dette.

Fullmakter er ikke hjemlet i noen av foreningens vedtekter, og det er dermed ikke gitt at de kan aksepteres. Uansett burde fullmakter i så fall vært akseptert av Årsmøtet som del av årsmøtets konstituering, slik vanlig praksis er i lag og foreninger der fullmakter er hjemlet i regelverket.

Årsmøtets form

Det er legitimt å hevde at et årsmøte avholdt som et fysisk allmannamøte har utspilt sin rolle. Det er dessverre et veldig lite mindretall av DND-SØs medlemmer som møter frem fysisk. De få bestemmer for de mange. Det er legitimt å hevde at dette er en demokratisk bekymring. Det er legitimt å hevde at foreningen i 2020 burde kunne avholde årsmøtet som nettmøte.

Imidlertid må slike påkrevde endringer komme som følge av en demokratisk prosess, og ikke som følge av et kupp for å sette inn et annet styre.

«… slike påkrevde endringer (må) komme som følge av en demokratisk prosess, og ikke som følge av et kupp for å sette inn et annet styre.»

Geir Horn

Ethvert medlem kan fremme forslag på årsmøtet om at det til enhver tid sittende styre utreder og fremlegger for neste årsmøte et forslag til hvordan årsmøtene kan bli mer representative i fremtiden, og styret kan selv ta initiativ til dette, men prosessen må følge spillereglene.

Forsømmelse

Det samme gjelder valgprosessen til nytt styre. Det er en forsømmelse å ikke spille inn gode kandidater tidlig i prosessen. Man trenger ikke vente til valgkomiteens innstilling foreligger om man ønsker forandringer.

Innstillingen til det alternative styret inneholdt gode navn som valgkomiteen hadde vurdert med glede, og det er også mulig å fremme benkeforslag mot kandidater foreslått av valgkomiteen.

Prosessen for å finne frem til et valgbart styre må følge spillereglene, og disse er behørig redegjort for i et annet innlegg. Anklager om nepotisme faller derfor på sin egen urimelighet.

Fullmakter

Den juridiske betenkningen åpner for at fullmakter kan godkjennes, men da med kun én fullmakt per fremmøtte medlem. Om man hadde akseptert flere fullmakter per medlem hadde man i ytterste konsekvens kunne ha avgjort sakene før årsmøtet, da én enkelt person kunne ha stemt på vegne av den store, tause og forutinntatte majoritet, siden fullmaktsgiver vil være fanget i en forutinntatt posisjon som ikke rokkes av gode argumenter som måtte fremsettes i debatten på årsmøtet.

Ved å akseptere fullmakter fratar man derfor de fremmøtte medlemmene påvirkningsmulighet, og svekker det demokratiet man påstår å beskytte.

Innkallingen inviterer heller ikke til å avgi fullmakter, og muligens vil ikke et stort flertall av medlemmer som ville kunne ha brukt denne muligheten engang være klar over at de kan la seg representere av noen andre på årsmøtet.

Inntil et fremtidig årsmøte beslutter og vedtektsfester at foreningsdemokratiet sikres bedre på en annen måte, og eksplisitt hjemler for fullmakter, er det min mening at fullmakter bør avvises.

Forslag til vedtak under årsmøtets konstituering

Ved konstituering av årsmøtet for Dataforeningen Sør-Østlandet er det fremlagt endel fullmakter. Årsmøtet avviser disse fullmaktene med følgende begrunnelse:

  1. Det er ikke hjemlet i vedtektene for hverken DND SØ eller Dataforeningen at man skal kunne stemme ved årsmøtet etter fullmakt; og
  2. Det er ikke fullmaktskjema vedlagt innkallingen, og følgelig er det mange medlemmer som kunne ha tenkt å la seg representere ved fullmakt som ikke har ansett dette som en mulighet; og
  3. Følgelig er det heller ikke definert hva som gjør en fullmakt gyldig, hverken hva angår form eller format for avgivelse; og
  4. Fullmakter undergraver årsmøtet som foreningens viktigste strategiske debattarena da fullmaktsgiver er forhindret fra å delta i debatten og gjøre seg opp en selvstendig mening om sakene som følge av argumentene i debatten; og
  5. Fullmakter kan på lengre sikt føre til at årsmøtet forsvinner som møteplass for medlemmene og debatter avgjøres kun etter innsendte fullmakter. Å skulle akseptere fullmakter må derfor være en del av en bevisst strategi for utviklingen av foreningens demokratiske prinsipper.

Skrevet av Geir Horn, som er leder av valgkomitéen i DND-SØ, men fremmer dette forslaget som vanlig medlem.

Publisert 8. mars 2020, og sist oppdatert 8. mars 2020.