Hva tenker medlemmene våre? Tro og håp blant Dataforeningens medlemmer i 2024

Vi har spurt en håndfull av Dataforeningens medlemmer om forventningene til den digitale utviklingen i 2024. Hva tror og håper de DND kan oppnå i året vi er inne i? Her er det de svarte.



Pål Hellesnes leder faggruppen for BI & Information Management og mener Make Data Smart konferansen i Bergen var et digitalt høydepunkt i 2023, med mange gode innlegg og bra oppmøte.

– Jeg forventer at hypen rundt AI vil avta litt, og at fokus vil bli rettet mot å bygge enkle og elegante dataplattformer i 2024. Det vil legge data bedre til rette for business. For Dataforeningen håper jeg å videreføre det gode samarbeidet vi hadde i arrangementskomiteen for Make Data Smart i Bergen, slik at vi kan samle forretningsanalyse og AI, og etablere faste meetups i regi av Den norske Dataforeningen.

Kristian A. Mayers digitale høydepunkt i 2023 var å bli kjent med og begynne å ta i bruk AI-verktøy. Han fikk førstehåndserfaring med ulike chatboter og tegne- og presentasjonsverktøy.

– Jeg forventer at digitaliseringen av samfunnet vil akselerere i 2024, og vi vil se stigende bruk av sensorer og droner for å løse mange flere oppgaver enn i dag. Det vil også bli satt mye fokus på person- og informasjonssikkerhet innenfor digitaliseringen slik at digitalisering av tjenester vil gi trygghet for oss som forbrukere av digitaliserte tjenester, sier Kristian som er styreleder i faggruppen 3Ps (Prosjekt-, Program- og Porteføljestyring). Han spår at Dataforeningen vil innta en ledende rolle i 2024:

– For 2024 tror jeg at Dataforeningen være veldig samfunnsaktuell og får levert mange inspirerende, interessante og nyttige arrangementer og konferanser for sine medlemmer. Dataforeningen går i front med deling av kompetanse for den videre digitaliseringen av samfunnet.

Tiril Raknes styrer faggruppen for Bærekraft og forteller at hun i fjor startet å bruker ChatGPT daglig, både til personlig og profesjonelt bruk.

– Jeg ber ofte om forslag til alternative formuleringer, slagord eller annen språklig inspirasjon. Faglig sett er ChatGPT et godt sted å starte med et grovt utgangspunkt, for eksempel en bruttoliste over kritiske klimarisikoer innen en spesifikk bransje, eller korte, pedagogiske forklaringer på metoder, standarder o.l.. Det er nesten som å få seg en helt egen, digital juniorkonsulent! Men – bærekraftsfeltet er komplekst og i stadig utvikling, så faktasjekking er et must, mener hun.

Raknes håper og forventer at både privat og offentlig sektor styrker sin datakvalitet og dataforvaltning i 2024.

– Det er lett å bli forført av spennende KI og elegant systemstøtte, men når alt kommer til alt er det vanskelig å få gevinst ut av dette uten et tilstrekkelig datagrunnlag. Shit in, shit out! I årene som kommer vil kravene til bærekraftsrapportering strammes kraftig inn, og da er manglende ESG-data en stor hemsko. Så, hvis man ikke har kontroll på utslipp, arealbruk, avfallshåndtering, leverandørforhold, mangfold, HMS-faktorer, med mer, er det bare å sette i gang å bygge datagrunnlaget ! Selv om man ikke er en større virksomhet som treffes direkte av CSRD eller åpenhetsloven, kan du treffes indirekte som leverandør.

Hva håper og tror du Dataforeningen kan oppnå i det nye året?
– Vi i Bærekraftsfaggruppen håper jo selvfølgelig på at Dataforeningen vil vie enda mer tid og oppmerksomhet til bærekraftsfaget. Data og digitalisering er et premiss for bærekraftig virksomhetsstyring – ikke bare for rapportering, men også for velinformerte, bærekraftige valg. Ikke minst muliggjør teknologien også innovative, mer bærekraftige produkter, tjenester og infrastruktur. Samtidig som digitalisering er en del av løsningen, er det også en del av problemet. I dag står IT-bransjen for ca. fire prosent av verdens klimagassutslipp (like mye som flybransjen). Dette forventes å øke til 14 prosent i 2050. Dessuten produseres det enorme mengder elektronisk avfall, og store naturarealer bygges ned til fordel for datasentre og uttak av råmaterialer.

Oppsummert: bærekraft og IT går hånd i hånd, og vår ambisjon er derfor at bærekraft blir en naturlig del av alle fagområdene i Dataforeningen!

Ellen A.A. Jaatun styrer faggruppen e-helse (midt-nord) fra Trondheim. Fjorårets høydepunkt for henne var hvordan ulike fagfelt innen helsesektoren kunne motta den samme oppgaven og følge identiske instruksjoner, men likevel oppnå resultater som avvek betydelig fra hverandre.

– Dette fenomenet ble tydelig illustrert gjennom implementeringen av standardiserte pasientforløp og tilpasningen av etablerte arbeidsformer fra Epic-systemet til Helseplattformen. Imidlertid viser det seg at utfallet av denne oppgaven var langt mer mangfoldig. Det er her det blir tydelig at selv med identiske instruksjoner kan variasjonene i resultatene være betydelige, sier hun entusiastisk og fortsetter:

– Denne oppdagelsen utfordrer den tidligere oppfatningen av at standardisering og bruk av etablerte praksiser automatisk fører til ensartede utfall. Den gir innsikt i kompleksiteten i helsevesenet og hvordan ulike faktorer, som organisatoriske strukturer og lokale forhold, kan påvirke implementeringen av felles retningslinjer.
Man kan bli overrasket av hvordan tilsynelatende identiske instruksjoner kan tolkes og implementeres på helt forskjellige måter av fagfolk i ulike helsefaglige områder eller til og med innen samme fagdisiplin og peker på viktigheten av å anerkjenne og forstå mangfoldet i tilnærminger. Dette understreker behovet for en mer helhetlig forståelse og samarbeid på tvers for å oppnå mer enhetlige resultater og sikre at pasientomsorgen blir stadig mer effektiv. Denne erkjennelsen er uansett en inspirasjon til å forbedre kommunikasjon og samarbeid innen helsevesenet, mener Jaatun.

Hun tror at Norge i år i større grad digitaliserer helsesektoren fra distriktene og inn mot de større sentra.

– Jeg forventer også at flere vil kunne more seg med digitale storspråkmodeller og at man tar i bruk disse i større grad i dokumentasjon og kommunikasjon i helsesektoren. Denne utviklingen vil kunne redusere skillet mellom fagfolk og bedre effektiviteten i kommunikasjon, men også muliggjøre bedre samhandling og informasjonsdeling mellom helsepersonell, sier faggruppelederen som håper Dataforeningen vil arbeide videre for å øke kunnskap og forståelse hos folk.

– Foreningen kan også bidra til dannelse av nye nettverk for samhandling, felleskap og kontinuerlig læring, mener hun.

Mehmet Naci Akkøk er en gammel traver i Dataforeningen, sitter i styret i DND Sør-Øst og brenner blant mye annet for IT i byggebransjen.

– Et globalt, digitalt høydepunkt i 2023 var kvantespranget i kunstig intelligens (KI), og ikke minst teknologiens tilgjengelighet. Fra et faglig synspunkt, er det også viktig å forstå hva mer enn bare KI- systemer som OpenAI sin ChatGPT brakte til bordet: Løsninger som trengte flere eksperter kunne nå skapes av kun en ekspert eller en vanlig person via et enkelt dialog-felt (prompt-feltet). Det er i seg selv en brukervennlighets- og brukergrensesnitts-bragd, mener Naci og har som vanlig mer på hjertet:

– Det var selvfølgelig ikke det eneste høydepunktet, men det var det som fikk mest oppmerksomhet. Det var faktisk mange flere «Edison Award”-vinnende teknologier som automatisering, innovasjoner i batteri-teknologier og i biomedisin, quantum maskiner/løsninger, IT i Medtech og Biotech generelt, AR/VR (særlig i utdanning og konstruksjon), intelligente modellerings-, simulerings- og konstruksjonsprogramvare og flere. En av de viktigste som vi kommer til å høre mye mer om er fordøyelig (digestible) IT og roboter, dvs. «bio-boter”. En enkel pille-robot (PillBot) ble kåret som årets “game changer”. Det er en robot-pille som svømmer i magen og tarmen som gjør at en lege kan gjennomfør endoskopi via en videosamtale.

Når det gjelder Dataforeningen var 2023-høydepunktet at DND engasjerte seg i langt større grad enn tidligere:
– Endelig tok DND ansvar for å delta i samfunnsdebatten, ved bl.a. å svare skriftlig til en høring. I dette tilfelle den nye digitale-ministerens høring. Dataforeningen er den eldste IT-faglige organisasjonen i Norge, og jeg synes det er merkelig når Dataforeningen ikke deltar i den tekno-politiske diskusjonen eller er synlig i samfunnet. Det ble håndtert på en fin måte for første gang i 2023, mener Naci.

Hva er dine forventninger til den digitale utviklingen i 2024?

– Hvis verden (særlig Vesten) lærer noe av det som har skjedd i 2023, vil fokus være produksjonsautomatisering, bl.a. fordi Europa og vesten trenger å ta tøylene tilbake fra Kina og cyber-sikkerhet, fordi kamp for verdier er blitt viktigere, og krig er blitt en verdikamp. Automatisering blir generelt viktig, bl.a. fordi befolkning i de større økonomier eldes. KI vil fortsette å være viktig i alle disse områder. Energi, og særlig klimavennlig/miljøvennlig energi, er viktig og blir enda viktigere fordi automasjon og digitalisering krever energi, og fordi klimaendringene ikke kan løses uten bruk av energi, bl.a. for oppvarming/nedkjøling. Men verden er ikke rasjonell nok, så det er mer en ønsketenkning.

For Dataforeningens del mener Naci at det er et stort behov for nytt blod, nyrekruttering av yngre IT folk som ildsjeler i organisasjonen.

– Jeg håper at Dataforeningen kan finne sin plass, sin identitet og sin ro i 2024. Jeg tror det vil bli diskutert i 2024 om DND skal fortsette å være en medlemsorganisasjon eller bli heller en kunnskapsleverandør med kurs, events, oppdatering o.l., eller en representant av teknologien i politikk eller en blanding av disse og andre organisasjonsformer). Jeg tror ikke at det blir så lett å gjøre dette uten at yngre og yrkesaktive IT folk er med.

Naci trekker frem den lange historien til DND, som startet i 1953.
– De første årene Dataforeningen ble opprettet var foreningen et faglig miljø med fokus på mer tekniske og dagsaktuelle deler av informasjonsteknologi. Foreningen trengte ikke diskutere identiteten, den var gitt. Dessuten fantes det ikke noen alternativer, forklarer veteranen.

– Etter hvert ble DND noe mer for mellomledere og med fokus på mykere deler av informasjonsteknologien, med noen få unntak i faggruppene). Det førte til at flere andre foreninger og interessegrupper begynte å dekke de mer “harde” teknologiene, de mer forskningsrettede/vitenskapelige temaene, nyutvikling osv. Bl.a førte det til at yngre IT folk forlot Dataforeningen, noe som er farlig siden det betyr en overvekt av eldre medlemmer og lite nytt blod. Også andre interesseorganisasjoner som IKT Norge kom på banen som representant for IT bedrifter særlig mot myndighetene, sier han og understreker at den gang som nå må DND begynne å lete etter sin nye identitet. Dataforeningen er i en endring som aldri synes å ta slutt, noe som lett kan ødelegge en hvilken som helst bedrift eller institusjon.

Sist ut i vår rundspørring er vår ferske leder Hege Svendsen:

Ditt digitale høydepunkt i 2023?
– I 2023 var jeg ordfører og ledet representantskapet i Digitale Gardermoen, som er et felles IT selskap for flere av kommunene i Gardermoregionen . En av kommunene, Gjerdrum, tok i bruk KI på dokumentavdelingen. Det var imponerende å se hvor mange dokument de fikk arkivert, hvor fort og hvor lite feil det var. Riktig saksbehandling i kommunene er viktig, men tidkrevende. Å ta i bruk ny teknologi er noe vi både sparer tid og penger på, men som også gir bedre tjenester og frigir tid til andre viktige formål.

Hva er dine forventninger til den digitale utviklingen i 2024?
– Jeg tror vi kommer til å se mye mer bruk av kunstig intelligens, også i det offentlige. Jeg forventer at det satses skikkelig på kompetanse for alle aldre innen teknologi. Det er stor digital ulikhet og utenforskap som må tas tak i. Og det raskt.

Hva håper og tror du Dataforeningen kan oppnå i det nye året?
– Flere medlemmer, mer aktivitet og større synlighet. Vi skal være en tydelig stemme av og for dem som digitaliserer Norge. Vi har en enorm kompetanse, kapasitet og organisasjon som både digitaliserer i det daglige gjennom jobbene de enkelte har, men også gjennom alle våre aktiviteter. Dette skal vi få tydelig frem!