Dataforeningen mener: Vi kan få en av de mest invaderende lovene i Europa

Vi har så mye tillit i Norge at vi tar den for gitt. Nå er vi i ferd med å få en av de mest invaderende e-lovene i Europa, og det skjer like under nesene våre. Nina Mathiesen og Simon Flack roper varsko.

Norge troner på toppen av tillitsmålinger i Europa, spesielt hva gjelder tillit til offentlig sektor. Det gjør samfunnet vårt verdt å leve i, samtidig som det gjør oss relativt tilbakelente.

Vi diskuterte bare for noen uker siden om det var lurt å kjøpe 5G-nett fra Huawei, når kinesiske selskap er pålagt å samarbeide med kinesisk e-tjeneste.

For noen år siden gikk diskusjonen intenst da FBI krevde at Apple bygget inn bakdører i krypteringen. Ironien er at når dette skjer i vår egen bakgård går det rett under radaren. For det virker utenkelig at noe tilsvarende kan skje i Norge.

Nå er vi i ferd med å få en av de mest invaderende e-lovene i Europa. Blant annet pålegger loven e-komtilbydere å gi Etterretningstjenesten en bakdør til kryptert informasjon. Loven spesifiserer ikke type kryptering, dermed må vi anta at all kryptert informasjon vil kunne omgås.

Hva skiller oss fra Kina her, annet enn at Norge har et bedre omdømme internasjonalt? Vi har lange tradisjoner i Norge for å dele informasjon med USA og Storbritannia. Vårt omdømme som land blir ikke bedre enn våre alliertes, når de blir endelig mottager av etteretningsinformasjon.

«Hva skiller oss fra Kina her?»

At «tillit er vår sterkeste valuta» er nærmest blitt en floskel. Verdien av tillit kan ikke enkelt kvantifiseres økonomisk, men nå får vi kanskje muligheten. Norge har i dag et godt omdømme internasjonalt, som betyr at andre land vil investere i oss. Norge begynner nå å konkurrere med langt mer personvernvennlige land. For eksempel har Sveits, med sine strenge personvernlover og kultur for diskresjon, gått taktisk til verks for å bli en leverandør for sikre datatjenester.

Et godt omdømme handler også om sikkerhet. Vi må ikke undervurdere risikoen tilknyttet en såkalt «utro tjener». Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen til Næringslivets sikkerhetsråd viser at nesten tre av ti norske virksomheter har avdekket utro tjenere. Historien viser seg at den norske stat ikke er immun mot slike trusler, og slike sikkerhetshull kan bli misbrukt av den enkelte ansatte med tilgang til disse (jfr. NSA og Snowden). Dette var også en av hovedinnvendingene Apple hadde da FBI ville kreve at de dekrypterte enhetene deres.

Dermed risikerer vi med den nye e-loven å uthule norsk tillitssamfunn og internasjonalt omdømme, som det har tatt årtier å bygge opp.

Alle forstår at nasjonal sikkerhet er viktig. Norge har mulighet til å bli et foregangsland for tillit, transparens og åpenhet for andre selskap som vil investere i oss. Når mistilliten vokser i andre land, kan vi være en trygg havn.

Nå må Forsvarsdepartementet være lydhøre for det enorme negative oppropet mot lovforslaget. Dersom de er opptatt av en god rettslig prosess, så forteller de oss også hvilke alternativer de har vurdert.

«Norge har mulighet til å bli et foregangsland for tillit, transparens og åpenhet»

Mer:

Artikkelen er tidligere publisert som et innlegg i Klassekampen. Den er skrevet av ildsjel og teknolog Simon Flack i DND Bodø og Nina Chung Mathiesen, ansvarlig teknologi og samfunn i Den norske dataforening.

Skrevet av Nina Chung Mathiesen.

Publisert 26. februar 2019, og sist oppdatert 1. mars 2019.