Ukens ildsjel: — Vi må slutte å snakke og begynne å handle

Francis D´Silva skulle egentlig vært mattelærer i India. I stedet prøver han å få nordmenn til å kjenne på en «sense of urgency». — Vi er oljedopa, sier ukens ildsjel.

Francis D’Silva er en større Norges-entusiast enn de fleste nordmenn. Den jesuittiske mattelæreren fra Mumbai brenner for fellesskapet, de flate strukturene og den inkluderende holdningen i det norske arbeidsliv og samfunn. Samtidig advarer han mot at vi skal bli akterutseilt, ikke minst innenfor innovasjon og offentlig IT. — Nå må vi slutte å snakke og begynne å gjøre.

Francis D´Silva

Kinderegg

—  Hva betyr Dataforeningen for deg?

— Dataforeningen er en tilrettelegger for innovasjon i samfunnet ved å være en åpen møteplass for kognitivt mangfold. Foreningen er et kinderegg; Det er høyt under taket for å utforske muligheter; det er solid faglighet som grunnmur og; det er en sterk vilje for læring sammen og alene.

«Foreningen er et kinderegg: høyt under taket, solid faglighet, sterk vilje for læring.»

—  Hvilken komité, styre eller faggruppe er du engasjert i?

—  Jeg er styremedlem i distriktstyret Sørøst, medlem i IT-politisk råd, og styrets kontaktperson for faggruppene Virksomhetsarkitektur, Løsnings-  og integrasjonsarkitektur og Kunstig intelligens. Jeg er også medlem i programkomitéen for eHelse-konferansen.

—  Hvorfor engasjerer du deg?

—  Fordi jeg lærer av og med andre i et nøytralt miljø der man møter fagfolk som kan være kunder, partnere, konkurrenter, forskere, myndigheter, leverandører, akademikere, bransjeforeninger.

—  Hva er dine forventninger?

—  At vi sammen arbeider for å øke DNDs evne til å være en pådriver for kompetanseutvikling som gir økt yrkesprofesjonalisering og næringsutvikling gjennom digitalisering.

—  Hva vil du bidra med?

—  Mitt personlige nettverk og min faglige kompetanse innen arkitektur, innovasjon og forretningsutvikling, gjerne med fokus på helse og offentlig sektor.

Supperåd?

—  Beskriv ditt forhold til tematikken i faggruppen, styret eller komitéen du er med i.

—  Jeg er langvarig styremedlem i distriktsstyret, inkludert en periode i Hovedstyret. Mine øvrige verv er kanaler for å innhente relevante innspill som styret kan være en tilrettelegger for. Min rolle i IT-politisk råd er noe midt mellom og jeg er litt usikker på dette. Jeg synes det lett kan oppleves som et «jussråd».

—  Er det en omskrivning for «supperåd»?

—  He-he, nei, overhodet ikke. Juss er viktig. Når vi snakker om informasjonsteknologi i Norge har vi ofte mest fokus på teknologi, og minst på informasjon. Informasjon handler om begreper, og de defineres ikke bare av filologer, men vel så mye av jurister. 

—  Så er det noe med å balansere juss og fag. Vi hadde tidligere et faglig utvalg og jeg savner den konstruksjonen i foreningen. Jeg vil gjerne fronte mer teknologipolitiske muligheter enn juss-relaterte problemstillinger.

Kontinuitetsbærer

—  Hva er viktig for foreningen og fagmiljøet nå?

—  Å være et landsdekkende og inkluderende nettverk av fagmiljøer som bidrar til et kollektivt kompetanseløft i Norge. Allerede i mai 2006, på First Tuesday, tok jeg til orde for en  «nasjonal kunnskapsdugnad». Var det for tidlig? Nei. Men det er heller ikke for sent nå.

—  Da jeg holdt det innlegget på First Tuesday var det svulstige tanker, men det er viktig å se det i perspektivet av hva vi som nasjon har fått til tidligere. Vi skapte objektorientert programmering, vi var det første land utenfor USA på Internett, sammen med andre nordiske lang oppfant vi NMT som ledet til GSM-teknologien.

«Det er viktig å se det i perspektivet av hva vi som nasjon har fått til tidligere»

— DND selv har gått fra hullkortforeningen til Dataforeningen, og er en bærer av kontinuitet for digitalisering.

De tapte kidsa

En gjennomgående sårhet hos mange ildsjeler i Dataforeningen er knyttet til at foreningen ikke greide å mobilisere da «Lær kidsa koding» (LKK) ble unnfanget som idé. Noen av hovedpersonene bak idéen var Simen Sommerfeldt og Francis D’Silva. 

—  Simen og jeg sendte inn søknad om å etablere LKK som en 0-faggruppe en ny type faggruppe, forteller Francis. — Men før styret kunne behandle søknaden eksploderte internett og sosiale medier. DND var ikke forberedt, og klarte ikke å mobilisere, og vi måtte velge mellom sak og forening. Vi syns saken var viktigere enn hvem som eide konseptet. 

«Vi syns saken var viktigere enn hvem som eide konseptet. »

Han mener likevel foreningen skal ha litt av kreditten for LKKs suksess. 

—  Det hører til historien at jeg fikk Styret i DND Ø til å bevilge midler fra Servicekontoret ved Signe (Iversen) — hvem ellers —  til å være sekretariat for den første lærerkonferansen.

— Landsmøtet i forbindelse med 60-års jubileet av DND hjalp LKK ytterligere. Jeg hadde gleden av å arrangere den faglige delen av landsmøtet med et innlegg om verdinettverk med daværende kollega Vegard Kolbjørnsrud. Det tok Simen til seg og brukte for å forme LKKs organisasjonsmodell. 

—  Du var selv direkte engasjert i koding av kidsa?

— Jeg var med å forme «Lær kidsa koding» som en nasjonal bevegelse i de første seks måneder i 2013, og kjørte første koding i en skole i et år. Det var på skolene Bakås og Ellingsrud, og det skapte en del bølger. 

Svakt styre

—  Hva slags bølger?

—  Ved at vi viste at det går an å få en rektor til å tenne på idéen. For meg personlig var det mer interessant å lære lærerne koding, enn å lære kidsa det. At vi fant en rektor som brant for det, og til og med integrerte det som en egen skoletime, var viktigere for meg enn å starte kodeklubber. 

—  Du snakker også om Operasjon skoleverk. Hva er det?

—  LKK skulle også styrke DNDs Operasjon Skoleverk som tidligere statsråd for utdanning Clemet også roset. Det handlet om at medlemmene ga en gratis dag eller noen timer til en skoleklasse for å lære dem om faget og bransjen. Dessverre klarte ikke et svakt styre å slippe Operasjon skoleverk bort fra en fagkonsulent i DND Servicekontoret og over til ildsjelene. 

—  Men du gir deg ikke?

—  Nå prøver jeg igjen med «Personlige Data». Kanskje kan vi lansere noe til 70-års jubileumslandsmøtet i 2023?

—  Hva mer har du bidratt med til foreningen?

—  Jeg vil oppsummere det slik; å skape nye aktiviteter og styrke faglighet. Jeg foreslo at Dataforeningen skulle konfigueres som et nettsamfunn og fikk et vedtak på det i distriktsstyret DND Ø i september 2007; vi jobber fortsatt med det. Jeg var med på å lage opplegget til et mentorprogram for og med Universitet i Oslo. Jeg startet ARK som merkenavn på vår arkitekturkonferanse. Jeg har arrangert speedpitching på eHelse-konferansen.

—  I tillegg har jeg initiert drøfting om diverse ting som ennå ikke er vedtatt, blant annet etablering av en DND Alumni, hvor vi samler tidligere ildsjeler som kan berike DNDs samfunnsmessige rolle.

— Med vår høye alder er det ikke mange foreninger i verden som har så mye erfaring å trekke på som oss.

«Med vår høye alder er det ikke mange foreninger som har så mye erfaring å trekke på som oss. »

— Jeg har også drøftet DND International som et tiltak som gir DND en internasjonal profil som kan bidra til å tiltrekke utenlandske talenter.

Naiv optimist

— Bortsett fra en åpenbart hyperaktiv og hyperengasjert profil, hvordan vil du beskrive deg selv?

—  Fagidiot som er naiv optimist og ikke kan si nei. 

—  Hvordan vil fagkolleger beskrive deg?

—  Hyggelig fyr med litt peiling og et brukbart nettverk.

—  Hva brenner du for?

—  At vi spiller hverandre gode og etterlater oss noe som var vesentlig bedre enn det vi fikk, og at vi har det gøy mens vi gjør det.

Norges-entusiast

— Du har en smittende entusiasme og et stort hjerte for det norske samfunnet. Men du er selv indisk. Hvor kommer denne kjærligheten til et underlig, lite land oppunder Nordpolen fra?

—  Jeg tror det handler om fellesskap. Jeg er født og oppvokst i Mumbai, og i mars gikk min mor bort. Vi er katolske indere, og for min mor og hele den kulturen jeg er vokst opp i er fellesskap ekstremt viktig. Og alt dette fant jeg igjen her i Norge på en mindre skala, og det var utrolig kult. Den flate, uformelle strukturen i Norge gir stort rom for et kognitivt fellesskap som også er veldig inkluderende. 

«Den flate, uformelle strukturen i Norge gir stort rom for et kognitivt fellesskap som også er veldig inkluderende. »

—  Mange vil ikke kjenne seg igjen i det, men hevde at det er svært vanskelig å bli inkludert i Norge hvis man ikke kommer herfra. Hva er din hemmelighet?

— Hemmeligheten er å by på seg selv og tenke lagspill. 11 keepere på et fotballag funker ikke, alle kan ikke gjøre alt, men man må finne sin rolle og stå i den. Den norske solidaritetskulturen har dessuten alltid fascinert meg. Det er også en grunn til at jeg har vært i foreningen så lenge.

Francis, Frances og Carlos Santana

—  Du er gift med Frances, som også er en meget aktiv ildsjel i foreningen. Hvordan henger det sammen?

—  Vi studerte sammen i India. Jeg ante ikke at hun het nesten det samme som meg før jeg blinket henne ut og inviterte henne på college-dans. Hun sa ja, og den 8. desember i år er det førti år siden vi gikk på den dansen … 

—  Wow, fantastisk! En skikkelig Bollywood-dans?

— Nei, nei, nei, det blir helt feil! Vår college dance — eller Xavierite Nite — hadde lite med Bollywood å gjøre, og mer med Jerry Lee Lewis, The Who, Beatles og Carlos Santana.

Jesuittisk mattelærer

—  Del noe ingen vet om deg.

—  Jeg skulle egentlig bli mattelærer. Jeg hadde søkt og fått tilbud om jobb. Men Frances jobbet i tech, og overbeviste meg om at det var en bedre fremtid i den industrien. Så da søkte jeg meg heller inn i IT. 

— Men hva brakte dere til Norge?

—  Tilfeldigheter. I 1986 jobbet jeg for et indisk selskap som inngikk avtale med Veritas. Jeg skulle skrive Fortran-programmer. Jeg var en av fem som skulle jobbe med Veritas og Norconsult.

—  En av de jeg jobbet med i Norconsult – Terje Pettersen – startet i daværende ISI. Dagen før jeg skulle reise tilbake til India ble jeg kontaktet av Jan Lohre i ISI, etter anbefaling fra denne kollegaen. Jeg var på vei hjem for å gifte meg med Frances, og vi hadde bestemt at når vi giftet oss skulle vi flytte fra Mumbai, men det var ikke akkurat Oslo vi så for oss.

«Vi hadde bestemt at når vi giftet oss skulle vi flytte fra Mumbai, men det var ikke akkurat Oslo vi så for oss.»

— Vi landet på Fornebu nyttårsaften 1987-88, og 4. januar 88 gikk jeg gjennom den kalde norske vinteren til jobb hos ISI. Senere i mai det året gikk Frances til Rikstrygdeverket. For meg ble det starten på en helt fantastisk tid. Jeg ble tatt imot med åpne armer i en helt fantastisk kultur. 

—  Du er utdannet av jesuiitter?

—  Ja, både grunnskole, videregående og universitet var drevet av den jesuittiske misjonen. Jeg var utdannet matematiker fra det jesuittiske universitetet i 1984. Deretter ble jeg forsker innen databaseteknologi, og deretter programmerer i to ulike selskap. En av de inngikk avtale med Veritas Så satt jeg plutselig på et fly til Norge og programmerte Fortran på Norsk Data-maskiner. Det føltes som komplett galskap for en Unix-nerd med Pascal og C som sine språk. Jeg sa opp da min indiske arbeidsgiver ville sende meg til USA fra Norge, noe jeg forsåvidt ikke hadde noe imot, men jeg ville først gifte meg med Frances.

Skifte rolle, ikke arbeidsgiver

—  Men i ISI lærte jeg masse om faglig styrke. Selskapet tok oss varmt i mot. Det er jeg takknemlig for den dag i dag. Kudos til folk som Sophus Lie Nielsen, Jan Lohre, Christian Wig, Knut Berg, Terje Pettersen og mange, mange flere. Jeg ble i ISI i ti år og lærte verdien av å skifte roller framfor å skifte arbeidsgiver. 

— Deretter ble det Andersen Consulting i mer enn 19 år. Der var jeg alt fra Nordic Alliance Development Director —  herregud, tittelen har flere stavelser enn ansvaret —  til min siste nordiske rolle innen digitalisering av helse og offentlig sektor. Accenture-reisen var fantastisk, med alt fra oppdrag hos World Economic Forum og internasjonale kunder til lærerike opplevelser i transformasjon, både internt og gjennom kundeoppdrag. Jeg fikk være med å forme Altinn i 2000-2001. Deretter ble det oppdrag for å designe helsenorge.no og plattformisere den i 2011. En fantastisk opplevelse med varme og dyktige kollegaer. 

Alternativ helseteknologi

Francis har i dag en direktørtittel i konsulentselskapet Acando, som i april ble kjøpt opp av kanadisk CGI. 

—  Hva gjør du i jobben din?

—  Jeg skaper en alternativ tilnærming til å løse helseutfordringer. Smart Care er et program som skal vise mulighetene som Norge har med en høyt utdannet befolkning, en sterk samhandlingskultur og en sterk faglært arbeidsstyrke. 

—  Som programdirektør i Acando skaper jeg prosjekter som komprimerer strategi-design-utvikling syklusen samtidig som flerfagligheten styrkes slik at biologer, jurister og ingeniører kan lære av å samarbeide med musikere, billedhuggere og samfunnsgeografer. 

—  Og hvor går veien videre?

—  Jeg vil nok fortsatt være en konsulent som lærer — og lærer bort. Jeg håper på internasjonale prosjekter der jeg kan være med å ta norsk teknologi ut i verden. 

—  Hva skal til for at denne drømmen skal bli virkelighet? Og hva står i veien?

—  Vi må skape en sense of urgency. Vi er oljedopa og mer fascinert av utenlandske oppfinnelser enn nye produkter og nye arbeidsformer som skapes i Norge.

«Vi er oljedopa — vi må skape en sense of urgency»

— Vi må slutte å prate om innovasjon, og begynne å gjøre det. I stedet for endeløse utredninger og konseptutviklingstiltak må vi dyrke et eksperimenterende mindset som verdsetter produktutvikling framfor systemintegrasjon. Mest av alt må vi tørre å avlære og re-lære – spesielt vi med mange års erfaring.

Neste ildsjel

—  Send stafettpinnen videre: Hvem vil du gjerne lese om i en fremtidig ildsjelprofil? 

—  Min kone Frances, som var min motivasjon til å begynne med data, — og Gautam Ghosh, som jeg har snakket mye med om  «faglig fellesskap». 

Har du møtt noen spennende personligheter i Dataforeningen du gjerne vil lære mer om – og av? Tips oss om gode kandidater til Ukens ildsjel

Red. anm: DND er en organisasjon hvor det er og skal være høyt under taket. Foreningen representerer et stort univers med et mangfold av meninger. Meninger som fremsettes av en ildsjel er derfor ikke foreningens offisielle syn, men en avspeiling av noe av det som rører seg ute i foreningen.

Publisert 7. august 2019, og sist oppdatert 9. august 2019.