Fra pandemi til den nye normalen eHelse: Koronapandemien som driver for innovasjon

eHelse-konferansen er en møteplass for fagfolk innen helse og IT for å dele erfaringer, drøfte ideer, strategier og løsninger for utviklingen av IT i Norges helse- og omsorgstjenester.

Koronapandemien satte det norske helsevesenet på en historisk prøve som krevde nye tekniske løsninger og endrede arbeidsformer. Under eHelse-konferansen 2022 vil sentrale aktører fortelle om hvordan de håndterte situasjonen og hva vi kan lære av pandemien.

Blant foredragsholderne finner vi Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, Cathrine M. Lofthus, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør, Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgsminister, Nils Kristian Klev, visepresident i Legeforeningen, samt en rekke andre sentrale personer i norsk helsesektor.

Konferansen arrangeres av Den norske dataforening, Den norske legeforening og Norsk sykepleierforbunds faggruppe for e-helse.

Sjekk ut programmet her

Utdannet innen e-helse

Stine Hope Spjeld sitter i programkomiteen for konferansen og er utdannet sykepleier med videreutdanning innen e-helse fra Høyskolen på Vestlandet.

– For min del tok jeg utdannelse innen e-helse for å få et faglig påfyll som er relevant for utviklingen av fremtidens helsetjenester. Siden det ikke bare er sykepleiere som tar faget vektlegges tverrfaglig samarbeid for å utvikle de beste løsningene til det beste for brukerne. Utdannelsen handler mye om roller, tjenestemottagere, tjenesteytere, og samarbeid med ingeniører. Årets konferanse vil blant annet oppsummere hvordan disse rollene er blitt utfordret av pandemien, sier hun.

Hope Spjeld jobber til daglig som konsulent innen veiledet internettbehandling ved Bjørgvin DPS i Bergen. I tillegg jobber hun ved Forskningssenter for Digitale Psykiske Helsetjenester, ForHelse, og er styremedlem i Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for e-helse.

Konferanse med faglig bredde

eHelse-konferansen 2022 vil dekke en rekke spennende områder innen det voksende fagfeltet.  Tittelen «Fra pandemi til den nye normalen – hvordan holder vi farten?»  sier mye om hva de besøkende kan forvente seg.

– Pandemien har skapt et temposkifte innen e-helse og har drevet frem nye løsninger, roller, og arbeidsformer på kort tid. Konferansen ønsker å belyse resultatene og hva vi kan lære fra disse endringene gjennom å se tilbake på pandemien og grepene som ble tatt. Deltakerne får høre helsemyndighetenes vurderinger av de store linjene og hvordan det har vært å stå midt oppi en pandemi. Vi går også dypere i diskusjonen om kommunale og nasjonale løsninger gjennom de fire sporene som ser på digitalisering, samhandling, pasientforløp og helsedata.

Hun forteller at konferansen skal være en læringsarena med stor faglige bredde for fagfolk innen helse og IT.

– E-helse er et veldig stort fagfelt som er spisset på mange områder og samtidig henger sammen. Vi ønsker derfor å gjenspeile dette mangfoldet på konferansen. Deltakerne kan glede seg til å drøfte trender, lære fra nyvinninger, samt dele erfaringer og problemstillinger. Konferansen er en åpen møteplass for erfaringsdeling og drøfting, noe som er selve motoren i det vi gjør. Det gjør at arbeidet i programkomiteen er veldig gøy og givende.

– Dette er første gangen jeg er med i programkomiteen og jeg gleder meg til å møte andre for å drøfte ideer, strategier og løsninger for fremtidens helse og omsorgstjenester, avslutter Hope Spjeld.

Samarbeid på tvers av etater

Espen Rostrup Nakstad, en av foredragsholderne, forteller at koronapandemien har lært norske helsemyndigheter mye om både beredskap, krisehåndtering, teknologi og kommunikasjon.

– Helsesektoren har lært enormt mye av denne pandemien, og forbedringsarbeidet har vært imponerende i alle ledd. Jeg tror alle som jobber i helsesektoren kan skrive lange lister over hvilke endringer som har blitt gjennomført for å møte pandemien på en enda bedre måte. Det har vært en vilje til å høre på alle gode innspill, og man har samarbeidet veldig fint på tvers av mange etater. Det har vært veldig gledelig å se, sier han og fortsetter:

– Koronapandemien har også lært oss at alvorlige smittsomme sykdommer spres på tvers av landegrensene på en annen måte enn i tidligere epidemier og pandemier. Dette gjorde at mange av planverkene i Norge ble ytterligere revidert, også med bakgrunn i svineinfluensaen i 2009.

Nakstad forteller at det er vanskelig å forutsi hvordan en pandemi vil utspille seg, men at befolkningen har spilt en viktig rolle i å begrense smitte.

 – Jeg var ganske sikker på at vi ville få befolkningen med oss på å følge de smittevernrådene som ble gitt, men det ble likevel en mer langvarig pandemi med flere komplekse følgeeffekter en mange hadde sett for seg til å begynne med, sier han.

Flere tekniske utfordringer

Nakstad er godt fornøyd med omstillingsevnen i helsevesenet, men ser fortsatt rom for forbedring.

– Det å koble sammen registre mellom kommuner og statlig forvaltning, og mellom laboratorier og kommuner, viste seg krevende. Men det har blitt utviklet mange gode løsninger underveis og flyten av data går bedre nå. Likevel er ikke systemene perfekt utviklet for neste pandemi. Det håper jeg vi kan gjøre noe med i etterkant av koronapandemien, sier han.

Han peker på at Smittestopp-appen eller liknende apper kunne hatt stor nytte i Norge, men at de dessverre ble beheftet med tekniske og personvernmessige problemer.

– Jeg tror man i neste pandemi må være enda tidligere ute og utvikle slike verktøy i samråd med Datatilsynet, slik at de raskere kan tas i bruk.

Han tror samtidig at flere tekniske nyvinninger i helsesektoren blir permanente.

– Jeg tror mange av registersystemene og ordningene folk bruker via Helsenorge.no for å sjekke prøvesvar, koronasertifikat og liknende, vil bestå. Det er også et mulighetsrom her for å gjøre ting bedre og enda enklere. eHelse-konferansen vil være en god arena for å utveksle kunnskap om nettopp slike spørsmål, avslutter Nakstad.

Nakstad vil fortelle mer om hvordan Helsedirektoratet har jobbet med ulike tekniske løsninger på konferansen.

Økt bruk av videokonsultasjon

Også fastlegene måtte på kort tid omstille seg til en helt ny hverdag på legekontorene.

– For fastlegene var pandemien en «game changer» av de de store. Fra å kunne drive ordinær fastlegevirksomhet som hovedsakelig er basert på personlig kontakt, kom plutselig ikke pasientene på grunn av frykt for smitte. Legene måtte fortsatt yte tjenester, så spørsmålet ble hvordan vi kunne løse dette, sier Nils Kristian Klev, leder for Allmenlegeforeningen og visepresident i Legeforeningen.

Klev er utdannet spesialist i allmennmedisin og har over 15 års erfaring som fastlege i tillegg til å ha jobbet som sykehjemslege, helsestasjonslege og i spesialisthelsetjenesten innen rus og psykiatri. Han skal fortelle mer om fastlegenes hverdag under pandemien på konferansen.

– En del legekontor hadde allerede begynt med videokonsultasjoner, men det var ikke utbredt i noe større grad. Vi så raskt at dette var en mulighet om legekontorene kunne omstille seg raskt og i løpet av en uke hadde de fleste legekontorene mulighet for e-konsultasjoner og video. Fastlegene viste en fantastisk omstillingsevne, sier Klev.

Måtte endre finansieringssystemet

Han forteller at det ble viktig at flest mulige pasienter enkelt kunne komme i kontakt med legen sin.

– Vi så at finansieringssystemet var uhensiktsmessig innrettet, og det ble endret slik at pasienter som ikke hadde tilgang på video kunne gjennomføre konsultasjon på telefon. Det var også viktig å få ut informasjon til pasientene om at de ikke måtte la være med å gå til legen ved alvorlig sykdom. Vi kunne ikke risikere at pasienter ble dårligere fordi de var redde for smitte, sier han og fortsetter:

– Det ble derfor om å gjøre å tilrettelegge for gode smittevernsrutiner slik at man holdt de som kunne være smittet utenfor legekontorene.  I mange kommuner ble det opprettet egne smitteklinikker for legevurdering av alle slags symptomer for pasienter med mulig koronasykdom. På den måten kunne vi fortsette å behandle de som trengte det på vanlig måte på legekontorene. Vi så allikevel en voldsom vekst i andelen e-konsultasjoner i begynnelsen av pandemien.

Etablerer praksis for fornuftig bruk

Klev så hvordan e-konsultasjon nesten ble eneste mulighet for å komme i kontakt med legen, men at løsningene hadde begrensninger.

– Som lege går man glipp av viktige signaler som man plukker opp ved ikke-verbal kommunikasjon, men som ikke kommer gjennom en skjerm. Tilbakemeldingene er allikevel at det fungerer godt der lege og pasient kjenner hverandre godt fra før, og at det gjør det raskere å kommunisere og å komme til problemet. Samtidig ser vi at i noen tilfeller krever pasientens plager en fysisk undersøkelse, og da blir video en ekstra-konsultasjon, siden man uansett må møte hos legen. E-konsultasjon egner seg ikke for alt.

I dag ser han at bruken av e-konsultasjon fortsetter som før, men at andelen videokonsultasjon faller.

– Selv om digitaliseringsiveren er stor, er det viktig å finne en balanse mellom e-konsultasjon og ordinær legekonsultasjon.  Pasientene oppgir at de ønsker fysiske konsultasjoner. Nå handler det om å evaluere erfaringene og etablere praksis for mer fornuftig bruk av e-konsultasjoner. Det var uansett fint at vi var kommet så langt da pandemien traff, sier han.

Fjernet flaskehalser

Klev forteller om mye arbeid med å fjerne flaskehalser i forbindelse med smitte-rapportering.

– Vi har jobbet mye sammen med Helsedirektoratet for å sikre god informasjonsflyt og for å unngå at fastleger rapporterer data som finnes andre steder. Takstene og diagnosekodene som sendes Helfo kan brukes til overvåkning av smittespredning, men nå ville myndighetene ha slike data fra fastlegene daglig. Siden dette ville gitt mye ekstraarbeid fant en bedre løsninger som henter statistikk direkte fra laboratoriene. Det handlet om å finne gode måter for å overvåke smittespredning, og samtidig sørge for at tiltakene ikke ga uønsket merarbeid.

Han peker på at pandemien har lært helsesektoren viktigheten av omstillingsevne og raske avklaringer.

– Vi så at kontakten mellom de ulike helseaktørene ble effektivisert og at alle ble involvert i prosessene raskere. Departement og direktorat var avhengig av raske avklaringer på hva som var hensiktsmessig, og det ble slutt på utredninger som kan ta måneder eller år. Vi måtte finne gode løsninger raskt, og ser i ettertid at dette har fungert veldig godt, avslutter Klev.

Klev skal snakke mer om e-konsultasjon og hvordan fastlegene måtte omstille seg på konferansen.

Digital hjemmeoppfølging og pasientrapporterte data

Siw H. Myhrer er seniorrådgiver i Helsedirektoratet og har ledet den nasjonale utprøvingen av digital hjemmeoppfølging (DHO). Utprøvingsprosjektene startet opp i 2018 med etablering av et felles tjenesteforløp i kommunen sammen med fastlege og lokalsykehus.

– Tjenesten startet i 2019, og pasientene fikk utdelt nettbrett og måleutstyr. På den måten kan kronisk syke pasienter enkelt svare på spørsmål om symptomer og dagsform, hovedsakelig KOLS, hjertesvikt, diabetes, kreft og psykisk helse, og få oppfølging av helsepersonell. Så kom pandemien og i løpet av veldig kort tid greide prosjektene sammen med leverandørene å etablere et tilbud for hjemmeoppfølging av koronapasienter, sier Myhrer.

Myhrer har bred erfaring som sykepleier innen ledelse og endringsarbeid i primærhelsetjenesten, både fra offentlig og privat virksomhet. I dag har hun ansvaret for arbeidet med oppstart av spredning av digital hjemmeoppfølging under Nasjonalt velferdsteknologiprogram.

– Utprøvingen har vist at vi har gode systemer for å følge opp pasienter hjemme, både i forhold til blodsukker, blodtrykk, puls, oksygenmetning og andre aktuelle målinger. Tjenesten tilpasses den individuelle pasient for å kartlegge normaltilstand og utvikling. Pasienten får da innsikt i hva som påvirker helsen og helsepersonell kan se om pasienten er innenfor normalområde.

– Det var morsomt å se at utvikling av tilbud til pasienter med covid-19 gikk så fort, fordi man allerede hadde et verktøy som enkelt kunne tilpasses. I tillegg utviklet leverandørene en app for pasientens mobiltelefon som gjorde tjenesten enda mer tilgjengelig.

Hun peker på erfaringsrapporten av koronapasienter med DHO i kommunene som viser at brukerne er svært fornøyde og føler seg godt ivaretatt.

– Helsepersonell har følt at de har fått god oversikt over pasientene og har fått beslutningsstøtte på pasienter som er blir dårligere, og fikk behov for tettere oppfølging av lege. Kommunene rapporterer også god ressursstyring og effektiv utnyttelse av ressurser. Nå skriver vi en sluttrapport om selve utprøvingen av DHO og erfaringer med gevinster for pasienter, helsepersonell og helsetjenesten. Denne rapporten skal tilrettelegge for økt bruk av slike tjenester, noe jeg skal snakke mer om på konferansen.

Velferdsteknologisk knutepunkt

Hun forteller at prosjektene nå jobber videre med samhandling og deling av helseinformasjon.

– Direktoratet for e-helse samarbeid tett med oss om integrasjon til pasientjournal, og deling av opplysninger og dokumenter mellom kommune, fastlege og sykehus. Sammen med prosjektene jobber de med å teste løsninger og utvikle standarder for hvordan dette kan gjøres på en sikker og effektiv måte gjennom Velferdsteknologisk knutepunkt

– Jeg gleder meg til å høre på andres innlegg, bli inspirert, og å treffe andre som brenner for tjenesteutvikling og implementering av ny teknologi i helsetjenesten. Teknologien i seg selv er fin, men det krever at vi jobber med tjenesteutvikling slik at folk ser nytteverdien og ønsker å ta det i bruk, avslutter Myhrer.