Datadeling på Software 2020: David Norheim og de gullkantede opsene

En ny, lite oppsiktsvekkende trebokstaversforkortelse har sneket seg inn i dataspråket. Bak de tre små bokstavene skjuler det seg milliarder i sparte kostnader.

─ Hvis du vil vite om din handelspartner er likvid er det liten vits i data fra i fjor slik som vi tilbyr fra Regnskapsregisteret, når mulighetene ligger for å hente ferskere data, sier David Norheim. ─ Det er der opsene kommer inn. 

David Norheim brenner for opser. Det er det god grunn til. Noen av opsene han snakker om har spart samfunnet for milliardbeløp.  

Digital lingo

En «ops» er digital lingo og står ganske enkelt for «offentlig/privat sektorutvikling. Bak de tre bokstavene skjuler det seg samfunnsgevinster i milliardklassen. 

— Samtykkebasert lånesøknad er et godt eksempel, sier David Norheim. 

Samtykkebasert lånesøknad er et samarbeid mellom flere offentlige og private aktører i et samarbeid som går under navnet  «Digital Samhandling Offentlig Privat», eller DSOP om vi skal holde oss til forkortelser. 

Tjenesten gjør det mulig å hente skattegrunnlag og inntektsdata hos Skatteetaten med samtykkeløsningen fra Altinn.

Tilforlatelig

Det høres tilforlatelig ut, og som med mange fremskritt glemmer man fort hvor vanskelig det var før ting kom på plass. 

Løsningen er rett og slett å tillate oppslag i registre på tvers av offentlig og privat sektor.

De beste samarbeidene får man når det er en vinn-vinn-situasjon: begge parter gir og tar og sitter igjen med mer enn de puttet inn. 

Lær mer: David Norheim holder foredrag på  Software 2020. Der skal han snakke om hvordan landet ligger an innenfor deling av data

Slik var det med samtykkebasert lånesøknad. Bankene fikk lettere tilgang til offentlige registre om inntekt, formue og gjeld. Til gjengjeld fikk det offentlige lettere tilgang til kundenes kontoinformasjon. 

—  Bankene får et maskinlesbart utgangspunkt for å behandle søknaden, og det offentlige, som i blant har et kontrollbehov versus enkeltpersoner eller bedrifter, reduserer saksbehandlingen fra uker og måneder til sekunder. 

I tillegg blir kvaliteten på data betydelig bedre.

—  Når myndighetene skulle foreta regnsskapsettersyn hos en virksomhet måtte de tidligere forholde seg til årsregnskaper som jo inneholder opp mot 18 måneder gamle data og hente inn de ferskere transaksjonsdataene manuelt, sier David Norheim. — I tillegg måtte de kontakte alle involverte banker og fikk da gjerne tilsendt opplysningene som en PDF som måtte registreres på nytt.  Nå får de data i sanntid rett inn i egne systemer. 

Så når folk snakker om milliardinnsparinger på grunn av opser, så er det dette de snakker om. 

Pådriver

David Norheim har i mange år vært en av de viktigste pådriverne for datadeling mellom det offentlige og det private. 

Da Difi, Altinn og deler av Brønnøysundregistrene ble slått sammen ved årsskiftet fikk 26 medarbeidere i registerets Oslo-kontor ny arbeidsgiver. Men 4 ble igjen. 

David Norheim

David er en av dem. 

—  Hva skal du gjøre nesten alene i Oslo-kontoret i restene av Brønnøysundregisteret?

—  Jeg skal blant annet jobbe med datadeling på nordisk nivå, svarer han. —  Nordic Smart Government er et initiativ som søker å bryte ned de digitale grensebarrierene mellom de nordiske landene. 

I sitt foredrag på Software er det imidlertid ikke sine fremtidige utfordringer David Norheim skal snakke om. Foredraget hans har tittelen «Forvalte lokalt – bruke globalt: Felles datakatalog og distribuerte data» og er en gjennomgang av hvor langt vi har kommet i offentlig-privat samarbeid om datadeling. 

Publisert 5. februar 2020, og sist oppdatert 26. februar 2020.