Samler ekspertise på fremtidens penger og digitale betalingsløsninger

Måten vi betaler for varer og tjenester er i rask utvikling. I Norge viser undersøkelser at andelen kontantbetalinger bare er 4 prosent og ifølge Visa Digital Money Study bruker 75 prosent bank-apper. Forbrukerne tar raskt i bruk ny teknologi, men er leverandørene, de etablerte bankene og ikke minst myndighetene klare for å levere nye tjenester?  

Dette ønsker konferansen Betalingsformidling 2023 i regi av Den norske dataforening å finne svar på.  

Blant foredragsholderne finner vi Niklas Sandqvist i Aera, Olav Johannesen i Finanstilsynet, Trung Minh Tran i ZTL, Geir Jørgen Vold i Tietoevry, Jes Rasmussen i BankAxept, Kristian Bjørseth i Coop Norge, Helene Bredesen i Visa, Lasse Meholm i Finansit AS, Peder Østbye i Norges Bank, Magnus Jones i EY, Daniel Christensen i Telenor, Jon Ølnes i Signicat, Jan Bjerved i BankID, Erling Skard i Kantega, Patrik Havander i VISA, Kent Olav Ferstad i Receipts, Vegard Haveland i Aritma, Andreas Bjerke i ZTL, Hans Petter Hoel i Noria, Bjørn Annaniassen i Tietoevry Banking, Willy Refsnes i DNB Cyberkrimenhet, Frode Standal i Kantega og Brage Strand i Mobai med flere.  

Meld deg på Betalingsformidling 2023 på Radisson Blu Royal Garden Hotel i Trondheim – tirsdag 7. til onsdag 8. mars 2023. 

Rask utvikling av betalingsløsninger 

Eirik Kristiansen, leder av faggruppen Betalingsformidling i Dataforeningen, har fulgt markedet for betalingsløsninger i flere år. 

– Vi vet at Norge er en av verdens mest kontantløse samfunn og at forbrukerne krever minst mulig friksjon i kjøpsprosessen. Jeg tror forklaringen på den raske utviklingen er at norske forbrukere stiller høye krav til betalingsløsningene og er flinke til å ta i bruk ny teknologi. Samtidig er vi heldig som har mange gode utviklere til å lage løsningene. 

Han forteller at konferansen alltid har hatt som mål å være så dagsaktuell som mulig. Årets konferanse vil derfor se nærmere på PSD2, digital ID, sikkerhet, svindel, blokkjede-teknologi og digitale sentralbankpenger (DSP).  

Er det spesielle foredragsholdere du gleder deg til? 

– Jeg tror foredraget om digital sentralbankpenger blir spesielt spennende. Jeg gleder meg også til foredrag om en BankID for alle. De fleste bruker BankID-appen, og jeg tror en BankID er en ekstremt god løsning for autentisering mot ulike tjenester. Sikkerhet er naturligvis også et stort tema på konferansen. Her får deltakerne mulighet til å treffe eksperter innen mange fagområder, sier Kristiansen. 

Utreder digitale sentralbankpenger 

Peder Østbye, en av foredragsholderne på konferansen og analysedirektør i avdeling for finansiell stabilitet i Norges Bank, jobber til daglig med ulike aspekter av kryptovaluta og DSP.  

– Jeg har gjennom karrieren jobbet med rettslige og regulatoriske problemstillinger knyttet til ny teknologi. I kjølvannet av populariteten til kryptovaluta rundt 2014 forsto jeg at det ville skje mye rundt penger fremover, og at det ville få regulatoriske konsekvenser. Jeg ble spesielt trigget av påstanden om at kryptovaluta ikke kunne reguleres gjennom lover og regler, men bare gjennom selvregulerende mekanismer. Siden jeg er av den oppfatning at det meste kan reguleres, brukte jeg mye tid på å undersøke påstandene. 

Da det dukket opp en ledig stilling i Norges Bank i 2016 som gjorde det mulig å jobbe med problemstillingene på heltid var det naturlig for Østbye å søke på stillingen.  

– Etter at jeg begynte i Norges Bank har jeg jobbet med digitale penger i ulike former, både kryptovaluta generelt, men spesielt digitale sentralbankpenger, sier han. 

Økende interesse for DSP 

Allerede i 2018 utarbeidet Norges Bank rapporten «Digitale sentralbankpenger» som presenterte ulike forhold som bør vektlegges i en vurdering av utstedelse av DSP. I dag har omtrent 90 prosent av verdens sentralbanker ulike prosjekter for DSP, forkortet CBDC på engelsk. 

Prosjektet i Norges Bank begynte med et overordnet perspektiv hvor sentralbanken så på mulig behov, konsekvenser og teknologier for DSP. I fase 2 gikk de mer i dybden og i fase 3 så de på konkrete teknologier som kunne oppfylle egenskapene til digitale sentralbankpenger. Sommeren 2021 gikk de over i fase 4 hvor det ble satt i gang eksperimentell testing for å forstå ulike teknologier.  

– En av teknologiene vi mente hadde stort potensiale, men også stor usikkerhet, var løsninger med elementer fra blokkjede-teknologi. Vi bygde derfor en prototype basert på et privat Ethereum-nettverk som ble brukt til testing. Nå har vi jobbet med DSP i mange år og føler vi har fått god innsikt i teknologien, sier han. 

Krever regulatorisk rammeverk 

Han forteller at en eventuell neste fase vil vi se på konkrete teknologier og det regulatoriske rammeverket.  

– Dette er en stor og viktig beslutning, og om det gjøres feil kan det få svært uheldig konsekvenser. Vi må se på DSP med utgangspunkt i formålet til en sentralbank; prisstabilitet, finansiell stabilitet og et sikkert betalingssystem. Da vi begynte prosjektet ønsket vi å finne ut hvordan DSP kunne være med å sikre et sikkert og effektivt betalingssystem i fremtiden, samtidig som andre formål ikke blir negativt påvirket. Om veldig store verdier blir flyttet fra en ordinær bank til DSP, vil det føre til at bankene mister tilgang på finansiering. Det kan forsterke økonomisk og finansiell ustabilitet og er noe vi naturligvis ønsker å unngå. 

– Norges Bank bestemmer ikke om DSP skal innføres, det krever både lovendringer og politisk støtte. På konferansen vil jeg fortelle mer om prosjektet og prosessene vi har vært gjennom. Jeg vil blant annet legge vekt på den eksperimentelle testingen og hvordan vi har skapt engasjement rundt DSP.  

Er det spesielle foredragsholdere du gleder deg til? 

– Jeg synes hele årets program ser veldig interessant ut og gleder meg til alle foredragsholderne, avslutter Østbye. 

Konferansen har vært arrangert 38 ganger tidligere og er en populær møteplass for utviklere av betalingsløsninger. Påmeldte kan se frem til to dager med foredrag om dagsaktuelle temaer inkludert festmiddag og underholdning.